MENY

Familien må med i rusbehandlingen

Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Hvorfor skjer det så sjelden da? Sosiolog Anne Schanche Selbekk disputerer 13. juni 2016 for ph.d.-graden.

Det er et paradoks i dagens rusbehandling: vi vet at behandlingen blir mest effektiv dersom familien involveres. Dette ivaretar også de pårørende best. Likevel skjer det for sjelden i praksis.

– Det overrasker meg at gapet mellom teori og praksis er så stort. Selv om vi vet at familiens deltakelse er viktig og at det virker, så skjer det i altfor liten grad, sier Selbekk.

I doktorarbeidet sitt undersøker Selbekk hvorfor det er slik. Hun legger vekt på tre forhold.         
* Rus tilhører helseområdet, og helse oppfattes først og fremst som noe individuelt.       
* Pasientrettigheter knyttes til enkeltindivider, familiene faller ofte utenfor.                      
* Det lønner seg bedre for helseforetakene å gi hjelp til enkeltindivider enn til familier. 

Avhandlingen har tittelen "Troubled families and individualised solutions? An ontological, discursive and interactionist analysis of families' involvement in alcoholic and other drug treatment"

Alle interesserte er velkommen til prøveforelesning kl 10 og til disputas kl 12.

Emne for prøveforelesning er: "Hvilken rolle spiller organiseringen av rusbehandlingen for hhv relasjonene mellom behandler, pasient og pårørende? Drøft om organsieringen av behandlingen har innflytelse på forståelsen av avhengighet"

Førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag ved UiS har vært hovedveileder, mens professor Halvor Fauske ved Høgskolen i Lillehammer har vært medveileder. 

Disputasen blir ledet av prodekan Håvard Hansen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS.

Bedømmelseskomiteen består av professor Vibeke Asmussen Frank ved Aarhus Universitet i Danmark, professor Ottar Ness ved Høgskolen i Sørøst-Norge og førsteamanuensis Kjersti Ørvig ved UiS.