MENY

Studieplan – Ph.d. i utdanningsvitenskap

Studiets art
Navn på studiet
Antall studiepoeng og år
Målgruppe
Mål og læringsutbytte for studiet
Opptakskrav
Undervisningsspråk
Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer
Oppbygging
Emnekombinasjoner
Arbeidskrav 
Vilkår for å gå videre i studiet - framdriftsrapportering
Prøveformer
Eventuelt forhold mellom teori og praksis
Selvstendig arbeid
Innpassing/overgangsordninger
Kvalitetssikring og studentevaluering
Internasjonalisering
Ansvarlig fakultet og institutt
Andre opplysninger


1.1. Studiets art
Ph.d.-studium i utdanningsvitenskap.

1.2. Navn på studiet
Studiets navn er Ph.d. i utdanningsvitenskap.

På grunnlag av fullført og godkjent opplæringsdel, ph.d.-avhandling, prøveforelesning og disputas tildeles kandidatene graden Philosophiae doctor (Ph.d.).

Studiets engelske navn er PhD in Educational Sciences.


1.3. Antall studiepoeng og år
Ph.d.-studiet utgjør 180 studiepoeng. Utdannings-/framdriftsplanen skal legges opp slik at ph.d.-studiet skal fullføres innenfor en normert ramme på tre år. (Lovfestede permisjoner regnes ikke med). 

1.4. Målgruppe
Studiet henvender seg til godt kvalifiserte kandidater innen utdanningsvitenskapelige fag som ønsker å kvalifisere seg for det høyeste utdanningsnivået innen fagområdet.

1.5. Mål og læringsutbytte for studiet
Doktorgradsutdanningen i utdanningsvitenskap skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter. Studiet kvalifiserer for forskning, undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner.

Målet for ph.d.-programmet er at kandidaten skal gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid (kombinert forsknings- og utviklingsarbeid sidestilles) og ferdigstille en vitenskapelig avhandling av høy kvalitet. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en bred opplæring i teori og metode som gir dybde og bredde i eget forskningsprosjekt, og som setter prosjektet inn i en videre utdanningsvitenskapelig ramme.

Læringsutbyttebeskrivelser:
Etter fullført studium skal kandidaten: Kunnskaper

  • Være i kunnskapsfronten innenfor sitt spesifikke fagfelt innen utdanningsvitenskap og beherske fagfeltets vitenskapsteori og metoder.
  • Kunne vurdere bruken av ulike metoder og analysestrategier innen sitt spesifikke fag og forskningsfelt.
  • Kunne bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor utdanningsvitenskap.
  • Ha en breddekunnskap innen det utdanningsvitenskapelige fagområdet.

Ferdigheter:

  • Kunne formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid.
  • Kunne drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.
  • Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskningspraksis innen utdanningsvitenskap.

Generell kompetanse:

  • Kunne identifisere etiske problemstillinger knyttet til utdanningsvitenskapelig forskning og utøve sin forskning med faglig integritet.
  • Kunne delta i komplekse tverrfaglige prosjekter.
  • Kunne formidle forsknings og utviklingsarbeid i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler.
  • Kunne vurdere behovet for, ta initiativet til og gjennomføre utviklingsarbeid/drive fram innovasjon. 

1.6. Opptakskrav
Studenter som tas opp på programmet må ha femårig mastergrad (evt. hovedfag) innenfor relevant fagområde. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet være B eller bedre og karakter på masteroppgaven må være minimum B. I tillegg til formell kompetanse, vil kvaliteten på ph.d.-prosjektet og relevant faglig arbeid bli vektlagt ved vurdering om opptak. For øvrig gjelder opptakskravene i UiS sin ph.d.-forskrift.

1.7. Undervisningsspråk
Undervisning og veiledning vil primært være på norsk. Deler av undervisningen og veiledningen kan også foregå på engelsk. 

1.8. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer
Kandidatene i programmet blir knyttet til aktive læringsmiljø, organisert som forskergrupper og programområder for forskning. Selvstendig arbeid er den primære arbeidsmåten i et ph.d.-studium.

For doktorgradskandidater som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer kandidatenes arbeidsvilkår og herunder sikrer deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. ph.d.-forskriften).

Arbeidsformer og krav i de enkelte ph.d.-kursene utarbeides av de ansvarlige for kurset og godkjennes ved Det humanistiske fakultet. Undervisningslokalene oppfyller UiS og Statsbygg sine standarder når det gjelder universell utforming. 


1.9. Oppbygging
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. Programmet skal gjennom opplæringsdelen støtte opp under arbeidet med avhandlingen og sikre bredde i den faglige og vitenskapelige skoleringen. Forskerutdanningen består i hovedsak av aktivt forskningsarbeid under veiledning, og omfatter:

  • En avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere
  • En godkjent opplæringsdel
  • Samarbeid med aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt
  • Forskningsfaglig formidling som er relatert til det pågående doktorgradsarbeidet

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på internasjonalt nivå innenfor fagfeltet. Dette forutsetter et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig klarhet, metodologisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, analyse og fremstilling. På alle disse områdene skal avhandlingen også vise at den forholder seg kritisk til aktuell nasjonal og internasjonal forskning. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Den kan ha form av monografi eller være artikkelbasert. Begge typer avhandlinger skal ha et sammendrag/abstract i begynnelsen som gjør nærmere rede for grunnlag, tilnærming og helhet i avhandlingen, samt hovedfunn, og som setter arbeidet i relasjon til den internasjonale forskningen på området. En artikkelbasert avhandling innledes deretter med en «kappe»/overbygning/sammenstilling av forskningsarbeidene. Det vises videre til ph.d.-forskriften for UiS.

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen innenfor ph.d.- utdanningen i utdanningsvitenskap skal utgjøre minst 30 studiepoeng, som fordeles på følgende måte:

  • Vitenskapsteori/-filosofi og forskningsetikk, minimum 10 studiepoeng
  • Forskningsmetode, minimum 10 studiepoeng
  • Tematiske emner, minimum 10 studiepoeng (hvorav 5 er obligatoriske og 5 valgbare)

I tillegg skal kandidaten delta på to obligatoriske seminarer, hhv. introduksjonsseminar og avslutningsseminar, og midtveisevaluering i 3. eller 4. semester et krav i hht. Forskrift for graden ph.d. ved Universitetet i Stavanger. Doktorgradsutvalget har ansvar for at ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap tilbyr et bredt spekter av kurs av ulikt omfang. Kursene i utdanningsvitenskap og lesevitenskap tilbys under en felles kursplan som ajourføres regelmessig. Kurs som gir studiepoeng forutsetter normalt skriftlig dokumentasjon/paper og/eller tilsvarende. Vedlagte tabell er veiledende og antyder sammenheng mellom undervisningsdager, litteratur, dokumentasjon, studiepoeng (sp). 

I følge retningslinjer fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) og den internasjonale ECTS-skalaen tilsvarer 1 studiepoeng en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. I tillegg vises det til Universitets- og høyskoleloven som i § 3.8 fastslår at studieåret er 10 mnd (ca. 40 uker eller ca. 1500 uketimer, og 37,5 timer per uke) og at et fullt studieår er normert til 60 sp. Den vanligste dokumentasjonsformen er en fagtekst, eller et «paper». 

Vitenskapsteori og etikk: Ved UiS tilbys ph.d.-kurs innen vitenskapsteori/-filosofi og innen forskningsetikk og design som til sammen utgjør 10 studiepoeng.

Forskningsmetode: Ved UiS tilbys ph.d.-kurs i kvantitative og kvalitative metoder. I tillegg tilbys ph.d.-kurs i andre spesifikke metoder. Kandidatene velger kurs innenfor de forskningsmetodene som brukes i avhandlingsarbeidet.

Tematiske ph.d.-kurs: Ved UiS tilbys uliketematiske kurs som både skal bidra til å sikre kvalitet i avhandlingsarbeidet og ivareta at kandidaten får god kompetanse om forskning innenfor utdanningsvitenskap. Ett tematisk ph.d.-kurs i utdanningsvitenskap er obligatorisk. Videre tilbys jevnlig ulike profilkurs knyttet til sentrale temaer og emner innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet.

For kurs/emner der det er få påmeldte deltakere kan det legges til rette for lesekurs (ordinære phd-kurs som er friere organisert; hvilket innebærer at fokus er på kurslitteraturen, som problematiseres og drøftes i fellesskap med den/de som har faglig ansvar for kurset).

Ph.d.-kurs/emner som tilbys ved andre studiepoenggivende ph.d.-akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan etter søknad godkjennes som del av opplæringsdelen. Metodekurs med innretning mot relevante metodologiske spørsmål kan vurderes godkjent som tematiske kurs.

Faglig formidling. For å framstille seg for doktorgradsprøven, skal ph.d.-kandidaten ha erfaring med faglig formidling. Eksempler på faglig formidling som godkjennes:

  • forelesnings- eller seminarrekke
  • populærvitenskapelige arbeider (for eksempel kronikker, populariserte artikler, foredrag eller liknende)
  • konferansebidrag

Formidlingsaktiviteten(e) kan være knyttet både til arbeid med obligatoriske oppgaver i opplæringsdelen og til selve avhandlingsarbeidet.  Muntlige presentasjoner underveis i ph.d.-løpet skal sikre kandidatene praktisk øving i forskningsformidling, samt kvalitetssikre det selvstendige avhandlingsarbeidet. Innholdet i formidlingsdelen skal godkjennes av veileder.

Opplæringsdelen godkjennes ved fakultetet og godkjenning må være innvilget før avhandlingen kan leveres. 


1.10. Emnekombinasjoner
I ph.d.-studiet inngår ulike aktiviteter (emner og arbeidskrav) fordelt over de tre årene. I teksten under er aktivitetene nærmere redegjort for. 

Semester 1
Forskningsprossessen: Revisjon av prosjektbeskrivelse
Kurs/emner, obligatorisk: Introkurs til utdanningsvitenskap, Introduksjonsemne
Kurs/emner, metode: Kan gå over tre semester
Kurs/emner, tema: Kan gå over tre semester

Semester 2
Kurs/emner, obligatorisk: Vitenskapsteori og etikk
Kurs/emner, metode: Kan gå over tre semester
Kurs/emner, tema: Kan gå over tre semester
Formidling

Semester 3
Kurs/emner, metode: Kan gå over tre semester
Kurs/emner, tema: Kan gå over tre semester
Formidling
Forskningsprossessen: Midtveisseminar

Semester 4
Formidling

Semester 5
Formidling

Semester 6
Kurs/emner
 

1.11. Arbeidskrav

A: Arbeidskrav
1. Framdrift / prosjektseminar:

Godkjent revidert prosjekt- og utdanningsplan (ph.d.-plan), inkludert uttalelse fra prosjektekstern leser
Midtveisevaluering
Årlig fremdriftsrapportering

2. Formidling

Presentasjoner på (nasjonale og/eller internasjonale) konferanser, forelesnings-/seminarrekke og evt. populærvitenskapelige arbeider

3. Utenlandsopphold

Internasjonalisering (anbefalt)

B: Opplæringsdelen

Introduksjonsseminar (1 dag, 0 sp)
Ph.d.-kurs i vitenskapsteori og forskningsetikk (til sammen minimum 10 sp)
Metodekurs (minimum 10 sp)

Kandidatene velger kurs innenfor de forskningsmetodene som brukes i avhandlingsarbeidet.

Tematiske ph.d.-kurs (minimum 10 sp)

Obligatorisk kurs: Ph.d.-kurs i utdanningsvitenskap (5 sp)

Valgbare kurs (velges fra kursplan, som revideres årlig eller tas ved annet studiepoenggivende ph.d.-akkreditert studiested)
Avslutningsseminar (1/2 dag, 0 sp)


1.12. Vilkår for å gå videre i studiet - framdriftsrapportering
Hvert år skal kandidat og veileder skrive framdriftsrapport (jf. ph.d.-forskriften). Rapportene godkjennes av doktorgradsutvalget. I tilfeller der det er svak progresjon og/eller avvik fra opplæringsplanen, kan doktorgradsutvalget be om tilleggsinformasjon og/eller at det gjennomføres oppfølgingssamtaler (v/prodekan eller faglig leder) med en kandidat, midtveisseminar e.l. Doktorgradsutvalget kan vurdere tvungen avslutning ved forhold som omfattes av ph.d.-forskriften §§ 5-6 til 5-9.

1.13. Prøveformer
De enkelte kursbeskrivelsene redegjør for hvordan ph.d.-kurset (-emnet) skal evalueres (jf. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, UiS).

Avhandlingen kan være en monografi eller bestå av artikler og en «kappe». «Kappen» er en sammenfattende tekst som gjør rede for grunnlag, metodisk tilnærming og den tematiske og metodologiske helheten i avhandlingen.

Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på norsk eller engelsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, evt. to ulike språk, skal dette framgå av revidert ph.d.-plan og vurderes særskilt. Prøveforelesning og disputas skal normalt foregå på avhandlingsspråket. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk under prøveforelesning og disputas, skal dette framgå av søknad og vurderes særskilt.

Til å bedømme avhandlingen, forsvaret av den, og prøveforelesning, oppnevner fakultetet en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Komiteen settes sammen slik at begge kjønn, såfremt mulig, er representert. Minst ett av medlemmene skal ikke ha tilknytning til Universitetet i Stavanger og minst ett av medlemmene, såfremt mulig, skal være tilknyttet en utenlandsk forskningsinstitusjon. Alle medlemmene i komiteen skal ha minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.

Doktorgraden tildeles på grunnlag av:

  • godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

1.14. Eventuelt forhold mellom teori og praksis
[Ikke aktuelt]

1.15. Selvstendig arbeid
Se studieplanens pkt 1.13. 

1.16. Innpassing/overgangsordninger
Revidert studieplan trer i kraft 1.1.2017 og gjøres gjeldende for alle ph.d.-kandidater med oppstart etter 28.4.2016. Øvrige ph.d.-kandidater som ennå ikke har gjennomført 50%-seminar (jf. studieplan fra 2011), kan også velge å følge ny studieplan.

1.17. Kvalitetssikring og studentevaluering
Det skal gjennomføres skriftlig evaluering etter alle ph.d.-kurs. Kursleder sammenfatter tilbakemeldingene fra deltakerne på emnet og sender skriftlig rapport til doktorgradsutvalget v/faglig leder. Tilbakemeldingene fra studentene er sentrale i årlig gjennomgang og revisjon av ethvert kurs/emne.

Innenfor programmet er ph.d.-kandidater representert i utvalgsarbeid som angår opplæringsprogrammet.

Det skal regelmessig gjennomføres en (nettbasert) spørreundersøkelse der veiledere og kandidater gis muligheter til å kommentere forhold knyttet til generell tilfredshet, etiske spørsmål, kvalitet og kommunikasjon.

På bakgrunn av rapporter, vurderinger mm. utarbeides det en årlig faglig rapport til doktorgradsutvalget.   

1.18. Internasjonalisering
Ph.d.-programmet legger til rette for at doktorgradsstudenten skal/kan tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Dersom dette ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at studenten får innsikt i alternative fag- og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger (jf. ph.d.-forskriften).

1.19. Ansvarlig fakultet og institutt
Ph.d. i utdanningsvitenskap er organisatorisk forankret ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.

1.20. Andre opplysninger
Opptak til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler (jf. ph.d.-forskriften).

For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass gjelder en residensplikt ved UiS på minst ett år av ph.d.-utdanningen. I spesielle tilfeller kan kravet om residensplikt etter søknad reduseres eller fravikes.