MENY

Doktorgradsprogram

Det er to doktorgradsprogram ved Humanistisk fakultet: Utdanningsvitenskap og Lesevitenskap/Literacy.

Utdanningsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap som forutsetter sterke disiplinfag i samarbeid med hverandre for å belyse spørsmål knyttet til utdanning. Spørsmål kan være av både historisk og samtidig art, kan innebære for eksempel komparasjon eller forsøk, og kan ha preg av grunnforskning eller anvendt forskning.

Noen av fakultetets eksisterende forskningsprosjekter utvikler kunnskap om læringsmiljø og læreprosesser i ulike kontekster og fag, om profesjonskunnskap og kunnskapsutvikling for lærerprofesjon, om verdier i barnehage og skole, og om tidlig innsats i barnehage og skole.

Lesevitenskap/Literacy er også et tverrvitenskapelig forskningsområde med prosjekter innen språk, religion og historie. Fakultetets tredje profil er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Her står forskning på utøverkunnskap innen musikk og dans sentralt, og det knyttes an til utviklingen i «artistic research» både nasjonalt og internasjonalt.

Nedenfor ser du avlagte doktorgrader ved Det Humanistiske fakultet.

  • KJetil Vikhamer Thengs

    Nye språklige former spredte seg med handelen

    Kjetil V. Thengs disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger 7. november 2013. Thengs har studert hvordan tekster i Nordøst Midland-området i England i middelalderen varierte språklig etter hvor de stammet fra.

  • Berit Zachrisen

    Fysisk lek som inngangsport til et ‘norsk lekemiljø’

    Lek med vekt på fysisk aktivitet og kommunikasjon som innbefatter mer enn ord, kan støtte den lekende samhandlingen mellom barn med ulik etnisk bakgrunn.

  • Siv Måseidvåg Gamlem

    Kva type tilbakemeldingar aukar læringa hos elevar?

    Elevar på ungdomssteget ønskjer meir faglege tilbakemeldingar i klasserommet, men kvaliteten på den faglege dialogen mellom lærer og elev er oftast låg. Det viser forskinga til Siv Måseidvåg Gamlem som disputerer for doktorgraden i utdanningsvitskap tysdag 11.mars.

  • Anne Håland.

    ELEVAR BLIR INSPIRERTE AV MODELLTEKSTAR

    Elevar som er presentert for modelltekstar, nyttar mønster frå desse tekstane når dei skriv eigne tekstar. – Me må visa elevane kva tekstar me forventar at dei skal skriva, meiner Anne Håland.

  • Mange grunner til at barn blir «vanskelige»

    Opplæringsvansker oppstår ikke i et vakuum. Foreldre og lærere må bli mer klar over den psykologiske og sosiale konteksten vanskene utvikler seg innenfor.

  • Dag Husebø

    Tester undervisningsteori i RLE-faget

    Dag Husebø har analysert fagdidaktisk utprøving av en bestemt teoretisk tilnærming til RLE-undervisning. Utprøvingen av teorien foregikk som del av ordinær lærerutdanning ved UiS.

  • Margrethe Jernes.

    Utfordringer og muligheter med databruk i barnehagen

    Margrethe Jernes forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 1. mars 2013. Jernes har blant annet sett på hvordan barn tilegner seg digital kompetanse

  • Hildegunn Støle

    Skrik djevelen meir enn Gud i engelske skodespel frå mellomalderen?

    Hildegunn Støle disputerer for ph.d.-grada ved Universitetet i Stavanger fredag 22. mars 2013. Støle har studert utrop i seinmellomengelske skodespel.

  • Klara Øverland.

    Barnehagebarn og samlivsbrudd

    Klara Øverland disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger 1. februar 2013. Øverland har undersøkt barnehageansattes erfaringer med barn og samlivsbrudd.

  • June Junge.

    Hvordan kan særtrekk ved samtaler påvirke læring?

    June Junge disputerer for graden philosophiae doctor (ph.d.) i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 10. januar 2013. Junge har studert læreres kollegasamtaler