Med det menes at utdanningen gjennom hele perioden vil bestrebe seg på å være praksisnær, samtidig som man vil speile praksisen opp mot teori og forskning for å utvide lærernes handlingsrepertoar i møte med elevene og deres læringsarbeid.
Læringsutbytte
Modul 1 – Hvorfor vurdere?
Innføring i temaet vil bli satt i et forsknings og teoretisk perspektiv. Hvordan dette kan gjøres i praksis i videregående opplæring vil bli vektlagt. Modul 1 vil inneholde kjennskap til og erfaring med vurdering inn mot temaer som motivasjon, tilpasset opplæring og didaktisk relasjonstenking. Gjennom forelesninger, eksempler, case og oppgaver ønsker vi å synliggjøre hvordan vurdering påvirker elevenes motivasjon i læringsarbeidet. Gjennom systematisk bruk av vurdering for læring kan det legges til rett for tilpasset opplæring gjennom bl.a. tilbakemeldinger og fokus på elev som aktør i sin læringsprosess.
Grunnleggende ferdigheter er sentralt i vurdering for læring. Her vil arbeidet mot det enkelte fag bli viktig. Hvordan utvikle for eksempel gode lesere av fagtekster i matematikk eller i elektrofag? Tilbakemeldinger og utvikling av elevenes egne strategier vil være sentralt i vurderingsarbeidet for å utvikle dette. Didaktisk relasjonstenking vil være viktig for nettopp å se hvordan vurdering har sammenheng med hele læringsarbeidet. Hvilken rolle betyr dette at læreren må innta for å gjennomføre vurdering for læring i praksis. Forskning rundt frafallproblematikken vil bli brukt til å belyse temaet, samt satsingen på «Ny Giv».
Hvordan vurdere elevens læringsutbytte?
I «vurdering for læring» vil det være viktig å arbeide med hele gruppen/klassen for å utvikle elevenes kompetanse i fagene og bevissthet rundt egen læring (den metakognitive elev). Studentene vil få kjennskap til og erfaring med vurdering ift. læreplanforståelse. Som en del av dette arbeidet vil det bli viktig å utarbeide kjennetegn, dvs. operasjonalisere og konkretisere kompetansemålene i det enkelte fag for å fremme elevenes læring og deltakelse i læringsarbeidet. Kompetansebegrepet, tilbakemeldinger og framovermeldinger, vurdering av og for læring vil være begreper som må vektlegges. Karaktersetting/ standpunktvurdering både som vurdering for og av læring vil bli vektlagt i dette arbeidet. Videre vil det være viktig å se dette opp både mot teori, forskning og lovverk. Fokus på studieretningene som er representert, og deltakernes erfaringer vektlegges både i forelesningsdelen og i arbeid med grupper. Klasseledelse sett i et vurderingsperspektiv vil igjen bli trukket fram – både mht. kjennskap til teori og forskning.
Modul 2 – Elevenes egenvurdering
Kjennskap til og erfaring med elevmedvirkning i gruppe, klasse og skole blir et hovedfokus i denne modulen. Elevsamtalen som den gode læresamtalen med fokus på tilbakemeldinger gjennom dialogen. Innføring i veiledningsteori med utprøving for å bevisstgjøre studenten på sin rolle i samhandlingen med elevene. Hvordan den enkelte kan fremme elevenes læring i fagene og bevissthet om egen læring vil være fokus når veiledningsmetodikk brukes inn i vurderingsarbeidet.
Veiledningsteori vil først og fremst bli satt i et kognitivt og systemisk perspektiv. Kjennskap til selvregulerende læring med faser i læringsarbeidet vil løftes fram for å sette vurderingsarbeidet som del av hele læringsprosessen. Med det menes; hvordan forberede seg for læring, hva gjøre mens man holder på og hvordan vurdere eget arbeid for bruk i videre arbeid og nye læringssituasjoner. Metakognisjon og egenvurdering blir viktige begreper – og hvordan elevene kan utvikle dette i sitt læringsarbeidet gjennom modellering, veiledning og gode tilbakemeldinger.
Lærerens vurdering
For at studentene kan være bevisste aktører med vurderingsarbeidet i sin organisasjon, blir det
viktig at de får kjennskap til og erfaring med vurdering sett i et styringsperspektiv. Hva viser internasjonale føringer og tester, hva sier de og hvordan kan vi se dette inn i et lokalt vurderingsperspektiv? I skolens hverdag; hvordan bruke resultatene fra nasjonale prøver, kartlegginger og undersøkelser. Det å kunne anvende resultatene i et klasseperspektiv og i et elevperspektiv for å sikre elevens læringsutbytte er sentralt. I tillegg må lokale prøver og andre kartleggingsprøver trekkes inn for å se hvordan disse kan fremme elevenes læring. I neste omgang må dette sees opp mot temaer fra modul 1; særlig elevenes utvikling av de grunnleggende ferdigheter og hvordan gjennomføre tilpasset opplæring. I tillegg må dette sees i forhold til elevenes mestringsfølelse som utgangspunkt for læring.
Organisering for begge modulene
Studiet er nettbasert kombinert med inntil 3 samlinger per semester. Det er 2-3 nettforelesninger på Nefsis i sann tid, samt krav til nettverksmøter mellom samlinger. Det legges inn veiledninger på nett med gruppene, i etterkant av nettforelesningene. Alle samlinger vil foregå ved Høgskolen i Telemark.
På nettverksmøtene skal deltakerne prøve ut innholdet fra forelesningene. Dette blir gitt som case, oppgaver og lignende. HiT har tilgang til «Blanke Ark» og vil bruke dette for å illustrere forelesningene. Utover dette bestemmes innholdet av gruppemøtene av deltakerne selv. Det skrives gruppelogg fra hvert møte som legges ut i Fronter.
Faglig ansvarlig
Høgskolelektor Mette Bunting og høgskolelektor Åshild V. Wåle
