MENY

Stort flernasjonalt prosjekt skal forbedre småbarns trivsel

Sammen med høyere utdanningsinstitusjoner i England og Spania, er Universitetet i Stavanger partner i et stort EU-støttet prosjekt med mål om å forbedre livskvaliteten til barnehagebarn, der fokuset på de vanskeligstilte småbarna står i sentrum.

Bildet viser barn i en samlingsstund i en norsk barnehage. Et stort EU-støttet prosjekt skal forbedre livskvaliteten til barn i barnehagene.

I FNs konvensjon om barns rettigheter blir barn beskrevet som individer med egne intensjoner og interesser, med ulik kapasitet og behov for beskyttelse. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Men hvordan uttrykker barn seg når de ikke har det bra, og vet de ansatte i barnehagene nok om hvordan de kan oppdage at et barn ikke trives?

Første årene er kritiske

Dette er noe av det barnehageansatte vil få muligheten til å lære mer om, takket være et flernasjonalt EU-prosjekt mellom Spania, Norge og England, kalt Enhancing Opportunities for Toddlers’ Wellbeing (ToWe). Prosjektet er en videreutvikling av Comenius-prosjektet «TODDLER», og bringer sammen høyere utdanningsinstitusjoner, kommuner, barnehager, og «Children's Centres» fra de tre samarbeidslandene.

Hovedmålet med ToWe-prosjektet, er å forbedre livskvaliteten til små barn, med de vanskeligstilte barna i sentrum, slik at de får mulighet til en god start på livet og kan gjøre det beste ut av sine muligheter for læring. Dette skal oppnås ved at barnehagelærerne skal få utviklet sine kunnskaper og forståelse for hvordan de kan bidra til at småbarna skal trives bedre i barnehagene.

Forskning viser at de første årene i et barns liv, er kritiske for et barns framtidige suksess. Denne perioden av livet er viktige for alle barm især de vanskeligstilte. Barn som trives godt, engasjerer seg mer i læringsprosesser, oppnår bedre resultat, og former i større grad positive forhold til andre barn. 

Gir opplæring til barnehageansatte

I dette prosjektet skal samarbeidspartnerne fra barnehagelærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger, Kingston University i London og Universitat Ramon Lull i Barcelona, bruke sin kompetanse til å utvikle en rekke materiell, verktøy og strategier. De ansatte i barnehagesettingene i prosjektet fra de tre ulike landene, vil få opplæring og innføring i de ulike teoriene og forskningen som ligger til grunn for prosjektet. De vil i tillegg få tilgang til verktøy og strategier i form av håndbøker, som har blitt utarbeidet som en del av prosjektet.

Håndbøkene inkluderer områder som anses som særs viktige for barns trivsel, nemlig små barns uttrykksmåter, måltid i barnehagene og små barns andrespråk.

– Alle disse håndbøkene vil inneholde en introduksjon, en transnasjonal kontekst, læringsutbyttebeskrivelser, et sett med verktøy og strategier for god praksis og referanser til relevant litteratur for å øke barnehagelærernes kunnskaper og forståelse, og all informasjon er tilgjengelig på de tre språkene norsk, engelsk og katalansk, forteller førstelektor Monika Röthle, som er prosjektleder ved Universitetet i Stavanger.

Mer helhetligtenkning rundt barns utdannelse

Bakgrunnen for prosjektet er at det har vært behov for en forbedret utdanning og en mer helhetlig tenkning rundt barns utdannelse i et verdensperspektiv, særlig nå som fattigdom blant barn er blitt et økende problem. Det har i tillegg vært en stor mangel på profesjonell utvikling av barnehagelærere i alle de tre partnerlandene, ifølge Röthle og hennes kolleger i prosjektet.

Prosjektet vil avsluttes med en avslutningskonferanse i 2018 der fokuset vil være hvordan barnehagen kan øke barns trivsel. Et delmål med prosjektet er ifølge Röthle å sette fokus på at barn både er kompetente og sårbare

I 2007 rangerte UNICEF Norge som nummer 2, United Kingdom som nummer 16 og Spania som nummer 19 når det kommer til «well-being» blant småbarn. Det betyr at det er ulike perspektiver når det kommer til å støtte trivsel, eller livskvalitet, i de ulike landene. I dette prosjektet har disse perspektivene kommet sammen i arbeidet med å utvikle verktøyet det, som også er tilpasset til de ulike kontekstene.

Materiellet som er utviklet er under utprøving i partnerbarnehagene, og vil også være tilgjengelige på nettsiden til ToWe-prosjektet, og resultatene fra prosjektet vil bli formidlet gjennom internasjonale tidsskrifter og på konferanser. Prosjektet har på den måten potensiale til å iverksette en endring i tilnærmingen også utenfor Europa. Håpet er at håndbøkene kan bidra til å forbedre livskvaliteten til alle barn, og spesielt for de som er vanskeligstilte, for at de skal få det meste ut av sitt potensiale og at de kan bli aktive samfunnsborgere i framtiden.

Lærer å tolke barns uttrykk

FNs konvensjon krever respekt for de aller yngste barna og en anerkjennelse av barn som personer med egne rettigheter. For barnehagelærere krever dette en evne til å kjenne igjen ikke-verbal former for kommunikasjon, som lek, kroppsspråk og ansiktsuttrykk og uttrykksmåter som er et småbarn bruker for å demonstrere forståelse, valg og preferanser.

Ressursmateriellet tar i tillegg opp barns rett til lek og til å uttrykke seg på ulike måter, hvordan de kommuniserer med omgivelsene, lek og interaksjon i de første leveårene, og hvordan barnehageansatte kan observere og tolke barns uttrykk og handlinger.

I tillegg til at manualene skal prøves ut i de ulike partnerbarnehagene i de tre landene, vil deltagerne få opplæring som de igjen skal føre videre i sine miljøer. Gjennom å ta i bruk verktøyene, vil de ansatte i barnehagene få benytte seg av sine kunnskaper til å analysere og forbedre praksisen i sine barnehager. 

– Neste år vil barnehagelærerne fra de ulike landene få mulighet til å hospitere i en partnerbarnehage og være med kolleger fra et annet land på jobb. De vil da kunne «skygge» sine internasjonale kolleger, og se hvordan de jobber og kan lære av den gode praksisen, forteller Röthle.

Mye læring under måltidene

En annen av håndbøkene som blir utviklet i prosjektet, tar opp måltidene i barnehagene. I ToWe-prosjektet kommer det frem at måltidene i barnehagene har blitt lite påaktet som læringsfelt. Ifølge Carme Flores ved Universitat Ramon Llull i Barcelona foregår det mye læring i og rundt måltidene.

– Gjennom å bruke verktøyene som er utviklet rundt måltider, vil de som jobber med de minste barna få en opplæring i hva som er god praksis rundt måltider og hvordan man kan åpne opp for læring her, sier Flores.

Et annet tema i ressursmateriellet som barnehagelærerne i de ulike barnehagene skal bruke, er andrespråk blant småbarn. I håndboken som gjelder andrespråk er målet å utvikle et rammeverk for andrespråk og legge til rette for at de ansatte i barnehagene kan få et rikere og mer kommunikativt miljø, og hvordan de kan bruke barnas andrespråk mer aktivt i barnehagene. Prosjektleder Helen Sutherland ved Kingston University forklarer at barn ønsker å utforske språk, og at de lærer mye av å bruke språk mer aktivt.

– Barn ønsker å bli snakket til på en meningsfull måte og de ønsker å eksperimentere med ord. De ønsker å diskutere og reflektere, men fortsatt være barn. De forstår ikke betydningen av å kunne snakke mange språk. Derfor er det viktig at de ansatte i barnehagene er klar over behovet og kapasiteten til det enkelte barnet for å kunne sikre en helhetlig tilnærming til språk som er nødvendig i forhold til hvor langt barnet er kommet i utviklingen, sier hun.

 

Tekst: Maria Gilje Torheim
Foto: Steinar Figved