MENY

Fakta på bordet om utskjelt torg

Torget i Stavanger er ikke så folketomt som mange vil ha det til. Men det må tas grep om det igjen skal bli yrende folkeliv, viser en fersk masteroppgave i byplanlegging.

Bilde fra Torget i Stavanger, som er tema i ny masteroppgave fra Universitetet i Stavanger.

«Alle» i Stavanger har et forhold til Torget, og etter ombyggingen har plassen innerst i Vågen blitt kalt «folketom ørken» og «et sted du går forbi».

Masterstudent på byplanlegging Monica Reinertsen bestemte seg for å finne ut hva som stemmer og hva som er antagelser om Stavangers Tusenårssted.

– Hva er greia med Torget? Det er mange følelser involvert i diskusjonene om Torget. Jeg ville tilføre debatten mer fakta, sier Reinertsen som leverte nylig masteroppgaven «Byens festplass i hverdagen - En casestudie av Torget i Stavanger» ved Universitetet i Stavanger.

Ni av ti stopper ikke

For å finne ut om det virkelig er folketomt, telte Reinertsen alle som var på Torget fem ganger til dagen i en uke. Totalt 3500 menneskers bevegelser over plassen ble registrert.

– Torget er ikke folketomt. Det er alltid mennesker på Torget, men 90 prosent bare passerer. Det er et stort potensiale for å få flere til å stoppe og oppholde seg på Torget, sier hun.

I 2008 var Torget ferdig ombygget, og Reinertsen har vurdert hvor godt resultatet svaret til bestillingen om et torg til hverdag og fest. Konklusjonen hennes er at det fungerer utmerket til fest, men ikke like godt til hverdagsbruk.

– Til konserter og lignende er en skrået plass bra, og folk kan sitte eller stå i trappene. Men som byrom i hverdagen er det muligheter som ikke er utnyttet, mener hun.

Trenger daglig organisering av aktivitetene

Hun peker på flere årsaker til at folk ikke stanser opp, blant annet at det er for stort og mangler en tydelig inngang.
– Før ombyggingen fungerte undergangen mot Breiavatnet som en sluse inn til Torget. Nå kommer folk fra alle kanter. Og folk krysser ofte i utkanten av Torget, sier hun.

Men selv om det er lite hverdagsbruk i dag, finnes det håp, mener Reinertsen. For det første handler det om å skape rom i rommet, for eksempel med boder. Undersøkelsene hennes viser at de over 20 salgsplassene på Torget blir lite brukt.
– Det var to dager hvor det var tre boder på Torget. Det var mens det var cruisebåter i Vågen. Hverdagsbrukerne gikk forbi, de visste at det ikke var noe for dem, sier hun.

I tillegg til rom i rommet, må det som skjer på torgflaten bli mindre tilfeldig, mener Reinertsen.
– Det viktigste er at noen styrer roteringen og organiserer aktiviteten på torgflaten. I dag er det tilfeldig hvor mange boder som er der hver dag. Mange av de som har plass, kommer bare når det er cruiseskip i Vågen, sier hun.

Samarbeid med Stavanger Sentrum AS

Utgangspunktet for masteroppgaven var sentrumsplanen som legger opp til at flere skal bo og arbeide i sentrum, og at det skal være flere hverdagsbrukere av torget og resten av sentrum. Arbeidet har Reinertsen gjort i tett samarbeid med Stavanger Sentrum AS og kommunen.

– Jeg fikk bruke kontorer hos sentrumsforeningen, og fikk tilgang til relevante data som de har, sier hun.

For å registrere bruken av Torget, med blant annet hvor mange og hvilke aktiviteter som ble utøvd brukte Reinertsen en app på et nettbrett. Denne er utviklet av to bachelorstudenter ved Institutt for data- og elektroteknikk.

Referanse

Masteroppgave. Monica Reinertsen (2017) «Byens festplass i hverdagen - En casestudie av Torget i Stavanger».  Veiledere professor Harald N. Røstvik ved UiS og Kristin Gustavsen i Stavanger Sentrum AS.

Tekst og foto: Karoline Reilstad

 

Monica Reinertsen

Monica Reinertsen.