MENY

UiS-professor gjenreiser Wittgensteins kunstnerbolig

På en fjellhylle 30 meter over Eidsvannet bygget filosof Ludwig Wittgenstein sin kunstnerbolig. Professor Harald N. Røstvik inviterer studenter til å bli med å gjenreise det lille trehuset.

Bilde av studenter på originaltomten Man kan fortsatt tydelig se hvor huset stod på originaltomten. I sommer skal det endelig bygges opp igjen.

– Jeg tror Wittgenstein hadde likt dette prosjektet. Ikke nødvendigvis på grunn av arbeidet vi gjør, men fordi det er en møteplass for studenter fra ulike fag. Jeg tror han hadde likt samtalene som kommer fra dette prosjektet, sier professor Harald Nils Røstvik.

A place to dream – en plass å drømme, er slagordet for sommerskolen som arrangeres for tredje gang i år. For første gang inviteres i år studenter ved UiS til å være med å gjenreise boligen som huset filosof Ludwig Wittgenstein (1889–1951) i Skjolden. Røstvik er ansvarlig for prosjektet, og ser fram til at boligen nå skal reises igjen.

– Det er en veldig enkel bolig, bygget i tømmer. En stor kontrast til livet Wittgenstein kom fra, i en av Europas rikeste familier. I løpet av sommeren og høsten vil boligen bli tilbakeført til sin opprinnelige stand, sier Røstvik.

 

«Hva som overhodet lar seg si, lar seg si klart; og det man ikke kan tale om, må man tie om».
Ludwig Wittgenstein

 

Tre universiteter

Wittgenstein er kjent for sitt arbeid innenfor logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi, og språkfilosofi. Han studerte ved tre universiteter. I Berlin studerte han ingeniørkunst, i Manchester flyteknikk og i Cambridge studerte han filosofi, hvor han også senere jobbet som professor, frem til sin død. Disse tre universitetene har dannet grunnlaget for sommerskolen som har som mål å gjenoppbygge trehuset han fikk bygget i Skjolden.

– Jeg syns det er interessant at han studerte tekniske fag for så å gå over til filosofi, det skaper noen spennende koblinger i måten han tenkte på, sier Røstvik.

Dette har også dannet grunnlaget for hvilke studenter som blir invitert med på sommerskolen. Fagområdene filosofi, arkitektur og ingeniørkunst flettes sammen for å gjenreise kunstnerboligen.

– Nå er vi klare for å begynne å bygge opp igjen boligen. Til nå har vi brukt tiden til å bearbeide originalmaterialene, og sette dem sammen i en lagerhall. Til sommeren frakter vi dem tilbake til tomten ved Eidsvannet, forklarer Røstvik.

Wittgenstein levde et turbulent liv. Han deltok i to verdenskriger, noe som har preget filosofien hans. Røstvik tror han bygget det lille huset i Skjolden for å komme bort fra kaoset som preget resten av Europa.

– Det kom store tanker ut fra dette lille huset, sier han.

Bærekraftig

Målet er å bygge opp huset til å bli en bærekraftig attraksjon.

– Wittgenstein var en stor filosof, og mange vil ha interesse av å besøke huset hans. Vi må gjøre vårt for å passe på at det vi lager er bærekraftig, og ikke setter dypere fotavtrykk enn nødvendig, sier Røstvik.

– For meg som er opptatt av bærekraftig by og regionplanlegging, skal studentene også arbeide med spørsmålet om hvordan man kan utvikle turisme med et lavt økologisk fotavtrykk. Når først Wittgenstein sitt skrivehus skal tilbakeføres, hvordan kan det gjøres på en mest mulig bærekraftig måte?

Originaltomten står øde til, med utsikt over Skjolden. Naturen og lokalmiljøet er sårbart, og må behandles med respekt. Dette er noe Røstvik vil at studentene skal huske på når de er med og restaurerer huset.

– I løpet av prosessen blir det naturlig å spørre seg hva Wittgenstein ville gjort med huset i dag. Ville han laget et enkelt solstrøm-anlegg for å bli selvforsynt med energi? Ville han brukt vannkraft? Og ville han likt dette prosjektet i det hele tatt? Svaret på det siste spørsmålet er at han ikke ville likt å være en helligdom som folk valfarter til. Men jeg tror han ville likt møteplassen dette skaper for studentene, og samtalene som springer ut fra det. 

Tekst: Mari Løvås

Huset ble bygget i 1914, 30 meter over Eidsvannet.  Foto: Ben Richards, Wittgenstein Archive Cambridge

Huset ble bygget i 1914, 30 meter over Eidsvannet. Foto: Ben Richards, Wittgenstein Archive Cambridge