MENY

Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk

Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk er en retning innenfor doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved UiS.

Studiets innhold

Studiet er bygget opp med en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en forskningsdel på 150 studiepoeng (sp). Læringsutbyttet er dels dekket opp ved emner som igjen er delt inn i tre typer: programemner (10sp), studieemner (10 sp) og prosjektemner (10sp).

Programemner (10 sp):

Det tilbys to programemner, disse er obligatoriske:

TN900 Vitenskapsteori og etikk (5 sp)

TN910 Innovasjon og prosjektforståelse (5 SP).

Studieemner:

Det tilbys 4 studieemner:

ELE904 Statistisk signalbehandling (10 sp)

DAT911 Foundations of computer science (10 sp)

MAF900 Matematisk-fysiske metoder (10 sp)

MAT901 Funksjonalanalyse med anvendelser (10 sp)

 

Studenten velger et av disse emnene avhengig av hvilken spesialisering som velges. Det kan også velges studieemner fra andre universiteter. I så fall må emnet dekke læringsutbytte for studiet.

Prosjektemner:

Innholdet i prosjektemnene justeres etter PhD-prosjektets behov og har et totalomfang på 10 studiepoeng:

DAT930 PhD Prosjektemne i Datateknikk

ELE920 PhD Prosjektemne i Kybernetikk og signalbehandling

MAT 902 PhD Prosjektemne i Matematikk

FYS901 PhD Prosjektemne i Fysikk

 

I tillegg dekkes læringsutbytte ved gjennomføring av forskning dokumentert ved PhD-avhandling, disputas, konferansedeltakelse med presentasjon, forsknings-/utenlandsopphold og utarbeidelse av vitenskapelige artikler.

 

Beskrivelse av fagområder i studiet

Doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk har fordypninger innen:

  • Informasjonsteknologi:
  • Kybernetikk/Signalbehandling
  • Datateknikk
  • Fysikk
  • Matematikk

Doktorgradsstudiet er knyttet til forskningen innenfor hvert av disse spesialiseringsområdene.

Innenfor signalbehandling forskes det innenfor adaptiv filtrering, kompresjon av signaler, filterbanker/multirateteknikker samt overkomplette representasjoner. En har aktiviteter knyttet til klassifisering og segmentering av bilder, samt bevegelsesestimering i bildesekvenser (video). I tillegg kommer anvendelse av signalbehandling på ulike typer signaler/bilder: Seismiske data, medisinske bilder, bio-elektriske signaler, audio-signaler, DNA-sekvenser og ulike typer målesignaler.

Kybernetikk konsentrerer forskningsaktivitetene seg innen modellering, identifisering, simulering og regulering av forskjellige typer prosesser. Det arbeides også med anvendelser i petroleums- og lettmetallindustrien, og i fartøy og robotstyring. Eksempler på dette er prosessovervåkning basert på tilstandsestimering, simulering og regulering av produksjonsrørledning samt modellbasert trimming av industrirobot.

Innen datateknikk har en aktiviteter knyttet opp mot teknologiutvikling for den nye, åpne og globalt distribuerte informasjonsstrukturen. En utforsker både grunnleggende teori og metoder, kortsiktige, praktiske anvendelser, og mer langsiktige, eksperimentelle anvendelser.

Forskningsaktivitetene søker å utnytte samspillet mellom praktiske, ingeniørmessige utfordringer i konstruksjonen av distribuerte datamaskinsystemer og ny teoretisk innsikt i distribuerte algoritmer.
 

Følgende områder vektlegges:

  1. Kryptografi, informasjonssikkerhet og feildeteksjon
  2. Distribuerte systemer, algoritmer og objektorientert programvare
  3. Internett, digitale penger og elektronisk handel
  4. Kommunikasjonsprotokoller og arkitekturer for mobile dataløsninger

 

Innen fysikk forskes det innenfor blant annet generell teoretisk fysikk, energi- og petroleumsfysikk, og diffraksjonsfysikk. Innen generell teoretisk fysikk er aktiviteten rettet mot matematisk fysikk, generell relativitetsteori, kosmologi og astropartikkelfysikk. Seksjonen omfatter fagpersoner med spisskompetanse innen ulike områder av fysikkfaget. Innen energi- og petroleumsfysikk er aktiviteten knyttet til modellering og studier innen CFD (Computational Fluid Dynamics), ikke-newtonske væsker og elektromagnetisk skjerming; mekaniske, magnetiske og reologiske egenskaper i borevæsker, samt strømning i porøse medier.

Innen diffraksjonsfysikk er hovedaktiviteten knyttet til dynamisk røntgendiffraksjon - teori og eksperimenter, diffus spredning, chiralitetsbestemmelse i ikke-perfekte lett-atom forbindelser, studier av nanopartikler utfelt i fast fase, samt diffraktometri. Eksperimentelt arbeid utføres ved den felleseuropeiske synkrotronen i Grenoble, Frankrike.

 

Forskningsaktivitetene innen matematikk faller i hovedsak innenfor følgende områder:

  1. Anvendt matematikk – her forskes det blant annet innenfor differensialgeometri og generell relativitetsteori, matematisk fysikk, og matematisk modellering av væskestrømning i porøse media.
  2. Analyse – innen analyse arbeides det innen multidimensional kompleks analyse, derunder pluripotensialteori, og harmonisk analyse.
  3. Algebraisk geometri – her forskes det blant annet på geometrien til spesielle klasser av algebraiske varieteter og modulrom, ofte med utgangspunkt i ideer fra teoretisk fysikk.
  4. Statistikk – her forskes blant annet innen med statistisk metodeutvikling innen tidsrekkeanalyse, modellering av multivariate avhengigheter, forløpsanalyse, statistisk prosesskontroll, medisinsk statistikk og også risiko- og pålitelighetsanalyse. 

Kilde: CP Publisert 19.08.2016