MENY

Forskere fanger vinden

Dagens brobyggere trenger bedre data for å gjøre realistiske beregninger av vindforhold og svingninger. Professor Jasna Bogunović Jakobsen og kolleger drar ut i felten for å finne dem.

Professor Jasna Bogunović Jakobsen ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, sammen med professor Jonas Thor Snæbjörnsson fra Reykjavik University.

Professor Jasna Bogunovi? Jakobsen ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, sammen med professor Jonas Thor Snæbjörnsson fra Reykjavik University.


I november ble Lysefjordbrua i Rogaland utstyrt med en rekke sensorer. De skal overvåke vind på brostedet og vibrasjoner forårsaket av vind og trafikk på broen.

Formålet med kampanjen er å forbedre beregningsmodeller for vindskapte svingninger, få mer innsikt i broens tilstand og øke kompetanse innen konstruksjonsovervåking.

Avanserte sensorer
Til dette bruker forskerne ultralydanemometre – avanserte vindmålere som fastslår vindhastighet og -retning med stor nøyaktighet ved hjelp av ultralyd.

Fem slike sensorer langs broen gir et detaljert bilde av vindforhold og hvordan disse endres med vindretningen.  Målet er å lage en mer realistisk modell av hva slags vind som faktisk forekommer på stedet.

Dette er viktig, fordi dagens beregningsmodeller som regel forutsetter at forholdene er jevne langs hele brospennet. I realiteten varierer vindstyrken på ulike deler av broen, både i kastene og 10-minutters middelvind (som danner grunnlaget for karakteristikkene bris, kuling, storm og orkan).

Trådbrudd i kablene
Målekampanjen er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Universitetet i Reykjavik og Statens vegvesen Region vest.

De valgte Lysefjordbroen fordi den er lett å komme til, og fordi den har gitt Vegvesenet en del utfordringer med trådbrudd i hovedkablene. Broens sikerhet er ikke truet på kort sikt og denne materiatekniske problemstillingen følges godt opp av andre eksperter.

Likevel kan målinger av de faktiske påkjenningene broen utsettes for, være nyttig også i denne sammenheng.

– Registrerte vibrasjoner er direkte uttrykk for påkjenninger som broen utsettes for. Systematiske målinger over flere måneder vil gjøre det mulig å si noe om broens gjenværende levetid, sier professor Jakobsen.

Viktig for lange broer
Doktorgradsstipendiat Étienne Cheynet, som også er med på datainnsamlingen, vil studere terrengeffekter på vind i sitt arbeid.

Gode vindlastmodeller er spesielt viktig for prosjektering av lange broer, som for eksempel i det pågående prosjektet om å gjøre E39 fergefri.

Overvåking av turbulens og modellering av vindpåkjenninger er også relevant i sammenheng med vindenergi. Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE), hvor UiS er en av partnere, har bidratt med tre av sine vindsensorer til dette prosjektet.

I 2014 vil aktiviteten bli utvidet med optisk fjernmåling av vindforhold.

Les også portrett av Jasna B. Jakobsen i Univers nr 2, 2009.

Foto av tre forskere på Lysefjordbroen.

Jarle Berge, Jasna B. Jakobsen og Jonas Thor Snæbjörnsson fra Universitetet i Reykjavik på Lysefjordbroa.