MENY

Kvinnelige ledere tar innpå

To av tre ledere er menn. I løpet at en generasjon vil kjønnsforskjellen være borte, tror forskere.

Kvinne snakker med mennesker rundt et bord. Foto: Shutterstock

I Norge, et av verdens mest likestilte land, stiger andelen kvinnelige ledere ennå sakte, og ekstra tregt går utjevningen helt på toppene. Ny forskning gir imidlertid grunnlag for et mer optimistisk bilde av framtiden.

– I løpet av en generasjon, omtrent 30 år fra nå, kan fordelingen kvinnelige og mannlige ledere gjerne være 50-50. Det vil trolig være like naturlig at en kvinne er leder som en mann, sier Knud Knudsen som er professor emeritus i sosiologi ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med professor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI har han undersøkt hvordan menn og kvinners lederkarrierer utvikler seg, og har analysert hvilke faktorer som bidrar til klatring i hierarkiet. Over en periode på 12 år ser de en positiv utvikling.

– Utviklingen vil gå raskere

Ifølge SSB økte andelen kvinnelige ledere fra 30 til 35 prosent mellom 2008 og 2016, blant toppledere økte kvinneandelen fra 20 til 22 prosent i samme periode.

Det som gir forskerne forhåpninger for framtiden er at kvinnelige ledere nå starter på høyere ledernivå enn tidligere, de knapper innpå avstanden til menn og de kontrollerer selv langt på vei viktige faktorer.

–  Funnene gir et mer optimistisk bilde av utviklingen av kvinneandelen enn andre norske studier. Nå nærmer tallet seg også en kritisk masse, som gjør at endringene etter alt å dømme vil gå raskere, sier de.

Knapper inn forspranget

Analysene ser blant annet på hvor menn og kvinner starter sin lederkarriere, om de for eksempel starter som førstelinjeleder, mellomleder eller toppleder. Forskerne finner at i 1999 startet menn gjennomgående på et høyere nivå enn kvinner, men at avstanden mellom kjønnene har avtatt med årene. 

– Kvinnelige ledere som var tidlig i karrieren i 2011, startet bedre ut enn de som var i tilsvarende fase i 1999. I 2011 befant kvinnelige ledere i begynnerfasen seg omtrent på samme stillingsnivå som mannlige ledere, understreker forskerne.

I tillegg til en mer lik inngangen til lederkarrieren, tar kvinner over tid igjen eventuelle forskjeller.
– Kvinner som blir stående i lederjobben, stiger  raskere og kan lykkes med å ta igjen noe av forspranget menn har fra starten, sier Knudsen.

Høy utdanning og privat sektor «hjelper kvinner fram»

Forskerne har også sett på hvilke faktorer som er avgjørende for mannlige og kvinnelige lederes vei til toppen. Mens utdanningsnivå ikke ser ut til å ha betydning for menns stillingsnivå, er lang formell utdanning en klar faktor for kvinnelige ledere.
– Utdanning er noe kvinnene kontrollerer selv. Nå ser vi at kvinneandelen i høyere utdanning stiger, også innen lederutdanning. Det står store kull med flinke kvinner klar til å ta over, sier Knudsen.

For menn derimot handler det tilsynelatende om å komme godt ut i starten og være villig til å gå «all in» med lange arbeidsdager.

En annen viktig faktor for kvinnelige lederes vei mot toppen er arbeidssted. Her finner forskerne at kvinner i offentlig sektor er på et lavere stillingsnivå enn kvinner i privat sektor. For kvinnelige ledere i det offentlige er karrieretapet betydelig, mens mannlige ledere i offentlig sektor ikke opplever tilsvarende tap.

Noe av forklaringen ligger trolig i  at kvinnelige ledere gjerne søker seg til offentlig sektor med familievennlige løsninger, som fleksibel arbeidstid og gode permisjonsordninger. Tidligere forskning har pekt på at velferdsordningene kan bidra til at kvinners lederkarriere stagnerer fordi det «frister» kvinner å fortsette å ta hovedansvaret for hjem og barn. Noe som igjen er vanskelig å kombinere med innsatsen som ofte kreves for lederkarrieren.

– Det er et paradoks at velferdsgoder kan bidra til dette, sier Knudsen.

Unike data om norske ledere

Artikkelen «Underveis. Menns og kvinners lederkarrierer» bruker data fra AFFs lederundersøkelse (Administrativt Forskningsfond i samarbeid med Norges Handelshøyskole).

I undersøkelsen er 586 ledere intervjuet på tre tidspunkt (i 1999, 2002 og 2011). Data fra undersøkelsen er unike fordi de gir mulighet til å studere norske ledere over en periode på 12 år, og blant annet gir kunnskap om hvordan kjønn påvirker lederes karrierer. Dette er så langt man kjenner til første analyse som har fulgt et så stort antall ledere så tett over tid.

Tekst: Karoline Reilstad

Referanse
Colbjørnsen, T, & Knudsen, K. «Underveis. Menns og kvinners lederkarrierer» (2018), Tidsskrift for samfunnsforskning. Universitetsforlaget.

Knud Knudsen og Tom Colbjørnsen.

Knud Knudsen og Tom Colbjørnsen.