MENY

Mobilapp for bedre hjelp ved hjertestans

Via telefonkamera kan tilfeldige hjelpere bli guidet til å gi bedre hjerte- og lungeredning.

Årlig rammes mellom 3000 og 5000 mennesker av hjertestans i Norge, og to tredjedeler av disse skjer utenfor sykehus. Vanlige folks innsats før ambulansen kommer, kan være forskjellen mellom liv og død.

Livredder i lomma

Hjerte- og lungeredning de første minuttene mangedobler sjansene for å overleve en hjertestans. Utfordringen er at mange er usikre på hva de skal gjøre, eller de er redde for å gjøre feil.

Løsningen kan være det nesten alle bærer rundt i lomma, nemlig smarttelefonen. Allerede finnes apper som automatisk sender GPS-plasseringen din til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) når du ringer 113.

Det finnes også en håndfull apper som registrerer brystkompresjoner (trykk mot brystkassen) ved hjelp av innebygde sensorer i telefonen. Ulempen er at da må telefonen ligge oppå pasienten.

Forskere ved Universitetet i Stavanger tar sammen med Laerdal Medical et steg videre.
– Vi har utviklet den første appen som bruker kameraet på mobilen for å måle kompresjonene, sier professor Kjersti Engan ved Institutt for Institutt for data- og elektroteknikk ved UiS.

I en nødssituasjon kan en tilfeldig hjelper starte appen og plassere telefonen ved siden av pasienten. Fordelen med å bruke kameraet er at telefonen da ligger ved siden av pasienten.

– Når man komprimerer er det viktig å ikke komme borti knapper på telefonen, siden det kan bryte den viktige telefonforbindelsen med alarmsentralen, sier stipendiat Øyvind Meinich-Bache.

Hvis det blir utført hjerte- og lungeredning, vil appen måle hvor raskt brystkompresjoner gjøres. Dersom raten er utenfor de anbefalte 100 til 120 kompresjoner i minuttet, gir appen beskjed om enten å øke eller redusere hastigheten. Appen registrerer også opphold i kompresjonene, enten fordi hjelperen slutter eller gjør opphold for å gi innblåsinger.

Har løst hårfloke

Appen er testet på avanserte dukker på Leardal. Ved å sammenligne resultatene registrert på dukken og appen, ser forskeren hvor nøyaktig appen er.

I første runde påvirket hårlengden til den som utførte kompresjonene hvor presist resultatet ble. Når hjelperen hadde langt og løst hår var nøyaktigheten lavere enn når ved korthårede hjelpere.  
– Nå er disse problemene løst, og i testene er nøyaktigheten på 98,2 prosent, sier Meinich-Bache.

Appen er også testet i varierende lysforhold, med ulike kameraposisjoner og med forstyrrelser i bildet. Den er også testet utendørs.

Håper å måle dybde

I tillegg til hyppighet, er dybden på kompresjonene (hvor langt brystet trykkes ned) avgjørende for kvaliteten på hjerte- og livredning. Forskerne prøver å få appen til å måle og gi tilbakemelding også på dette.

– Vi klarer det når vi vet høyden på hjelperen, men vi håper å løse det slik at appen måler riktig selv ved ukjent høyde, sier Meinich-Bache.

UiS-forskerne samarbeider med Laerdal Medical, som er verdensledende leverandør og produsent av høy- teknologiske produkter innen medisinsk førstehjelp og trening.

– Vi har samarbeidet om forskning og utvikling i over 20 år. Det er mange eksempler på publikasjoner som har kommet ut av det samarbeidet, sier forskningsdirektør ved Laerdal, Helge Myklebust.

Tekst: Karoline Reilstad
Saken er også publisert på forskning.no

Referanse
Engan, K., Hinna, T., Ryen, T., Birkenes, T.S., and Myklebust, H. (2016). Chest compression rate measurement from smartphone video. BioMedical Engineering OnLine

Kvinne gir hjertekompresjoner på dukke. Mobiltelefon ligger ved siden av dukken.

En person som skal utføre hjerte- og lungeredning, kan plassere telefonen ved siden av pasienten. Her testes appen på en dukke. Bildet er gjengitt fra artikkel «Chest compression rate measurement from smartphone video» med tillatelse fra forfatterne.