MENY

Skal sette prislapp på jærstrendene

Gorm Kipperberg leder et forskningsprosjekt i miljøverdsetting som har fått 8 millioner kroner fra Forskningsrådet. Nå skal konsekvensene av miljøskader analyseres bredt og jærstrendene – blant annet – få en pengeverdi.

– Å besøke jærstrendene koster ikke noe, verken inngangsbilletter eller parkeringsavgift. Det er altså en gratis opplevelse. Det betyr ikke at jærstrendene ikke har noen verdi. En miljøøkonom prøver å tallfeste – sette en prislapp på – denne opplevelsen, sier Gorm Kipperberg, miljøøkonom ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

Nylig fikk han innvilget et 3-årig forskningsprosjekt om miljøverdsetting av kystsonen av Forskningsrådet. Målet er å utvikle gode metoder som kan belyse verdien av kystområdene som blir berørt av næringsvirksomhet langs kysten.

– Det marine økosystemet langs kysten vår leverer verdifulle tjenester til oss mennesker – såkalte økosystemtjenester. Dette begrepet er tatt i bruk for å synliggjøre at naturen bidrar med tjenester som menneskene har nytte av. Dersom vi sørger for bærekraftig forvaltning kan økosystemet langs kysten vår fortsette med å levere disse livsviktige tjenestene i overskuelig framtid, det være seg torsk eller fine strender som inviterer til rekreasjon, forklarer miljøøkonomen ved UiS.

Kipperberg er leder for prosjektet som er et samarbeid mellom Handelshøgskolen ved UiS, Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Vista analyse AS. Fra NMBU deltar Norges fremste forsker på miljøøkonomi og ekspert på miljøverdsetting, professor Ståle Navrud. Vista analyse AS er et økonomisk analysemiljø med stor kompetanse på samfunnsøkonomisk analyse, teamet ledes av Henrik Lindhjem.

Prosjektet har også knyttet til seg Havforskningsinstituttet, DNV-GL og Norsk institutt for naturforskning (NINA) samt ytterligere flere samarbeidspartnere i den offentlige forvaltningen og privat næringsliv, og et nettverk av internasjonale forskere innenfor fagfeltet miljø og ressursøkonomi.

Lite er miljøverdsatt i Norge
Kipperberg har utdannelse og arbeidserfaring fra USA, hvor han har spesialisert seg på miljøøkonomi – et fagfelt som er lite utbredt i Norge.

– Det er et generelt problem i Norge at det foretas få konkrete miljøøkonomiske analyser når det gjelder konsesjoner av jord og vann. Verdisetting av natur er ofte utelatt når offentlig forvaltning skal beslutte oppstart av ny næringsaktivitet, utbygging eller en ny veitrasé. Verken Statens vegvesen eller Statkraft setter sjelden noen pengeverdi på de naturressursene de forvalter når beslutningene skal tas. Miljøøkonomifaget handler om å anerkjenne negative sideeffekter av økonomisk aktivitet og få det inn i offentlig forvaltning, forklarer Kipperberg.

Samfunnsøkonomen legger til at nytte-kostnadsanalyse, som er en metode for å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative offentlige tiltak før beslutninger fattes, også bør inkludere et miljøregnskap. Med dette forskningsprosjektet ønsker Kipperberg å øke bevisstheten i forvaltningen ved å skreddersy og anvende metodene for miljøverdsetting og dermed gi et bedre grunnlag for nytte-kostnadsanalyser.

– Slike ting som ikke manifesterer seg i markedet er det vanskelig å sette tall på; de blir ofte unnlatt i slike vurderinger. Dette forskningsprosjektet skal hjelpe til med å gi et bedre informasjonsgrunnlag når beslutninger skal tas, sier Kipperberg.

Nytt i Norge
Miljøverdsettingsmetodene Kipperberg og hans forskergruppe skal bruke, er ikke nye, men de har vært utviklet over de siste 30–40 årene og fortsetter å raffineres.

– Metodene har vært moderat til lite anvendt i Norge, spesielt med direkte anvendelse i offentlig ressursforvaltning. Den ene av metodene vi skal benytte når vi skal verdsette jærstrendene, reisekostnadsmetoden, har omtrent ikke vært benyttet i Norge i det hele tatt, i alle fall ikke i det omfanget som vi foreslår, forteller Kipperberg.

Reisekostnadsmetoden, som siden slutten av 1940-tallet har blitt brukt til å verdsette nasjonalparker, strandsoner og andre rekreasjonsområder – spesielt i USA, har også spredd seg til England og EU og andre land. Nå blir den mest oppdaterte og raffinerte versjonen av metoden altså for første gang tatt i bruk i Norge.

Miljøskader – en kostnad
Miljøøkonomi handler om å få til et forvaltningssystem som tar miljøeffektene med inn i regnskapet. Det vil si at samfunnet må verdsette miljøskader slik at de kan inngå i kostnadsbildet når man undersøker økonomisk aktivitet.

– Offentlige investeringer og industriutbygging har ofte stor samfunnsmessig nytteverdi, men det kan også ha store kostnader for enkeltaktører og samfunnet. Det er derfor viktig å få etablert en beslutningsregel der miljøverdsetting er en del av bildet. Offshorevirksomhet, en utbygging eller valg av veitrasé, bør ikke gjennomføres dersom ikke nyttesiden er større enn kostnadssiden, sier Kipperberg.

Han viser til at ofte blir ikke kost-nytte-prinsippet fulgt. Det kan være politisk spill som gjør at slike prinsipper blir overkjørt. Det kan være mangelfull informasjon som fører til at prinsippet i realiteten ikke gjelder. Et eksempel på at miljøverdsettingsinformasjon hadde vært nyttig, men som da altså ikke var tilgjengelig, er saken om monstermaster kontra sjøkabel i Hardanger for noen år siden.

Jærstrendene
Forskningsprosjektet har lagt opp til fire konkrete case-studier innenfor rekreasjon og turisme, oppdrettsnæring, kysttransport og offshore energiutbygging, som også inkluderer vindkraft.

Jærkysten er ett av casene som er valgt i rekreasjon- og turisme-studien. Dette er et populært rekreasjonsområde både for fastboende i regionen og for besøkende og turister. Surfere kommer fra hele verden.

– Å få fram hva som i realiteten går tapt dersom oljesøl fra kysttransporten treffer strendene, hjelper oss når vi som samfunn skal bygge opp under en fornuftig ressursforvaltning av et område, sier Kipperberg som skal ansette en ph.d.-stipendiat som får i oppgave å  kartlegge rekreasjonsverdien av jærstrendene våre.

– Hva er jærstrendene verdt akkurat nå for regionen? Det er vanskelig å belyse disse verdiene. Vi har behov for å prøve ut metoder for å sette en pris på disse verdiene, sier Kipperberg som legger til at det å sette en pengeverdi på et kystøkosystem er veldig kontekstavhengig. Analysene kan ikke overføres til andre områder, men knyttes til lokale forhold. Budskapet vårt er at forvaltningen må bruke mer tid på originalanalyser. Det kommer med dette prosjektet, sier Kipperberg.

– Fram til nå har både offentlig sektor og miljøorganisasjonene vært lite interessert i å sette pengeverdi på naturområder. Jeg mener det er et viktig bidrag til offentlig forvaltning som skal gjøre beslutninger ut fra en nytte-kostnadsanalyse. Dette vil ofte være i naturvernerne favør, men noen ganger vil kommersielle verdier og sysselsettingsgevinst vinne i en slik analyse, forklarer Kipperberg.

Et fagmiljø som kan vokse
Forskningsdirektør Troels Jacobsen ved UiS er begeistret for at UiS kommer på kartet når det gjelder miljøøkonomi.

– Dette er et nytt fagfelt i norsk sammenheng og det er gledelig at Handelshøgskolen slik bidrar til et nytt og viktig anvendelsesområde for økonomifaget, sier Jacobsen som synes det er interessant at to fagfelt – økonomi og miljø – knyttes sammen på denne måten. 

– Prosjektet berører ulike dilemmaer knyttet til forvaltning av havressurser, olje- og gassutvinning, klimapolitikk, naturvern og generell næringslivspolitikk – kanskje kan det også her ligge et mulig samarbeid med IRIS biomiljø på sikt, sier Jacobsen som legger til at dette kan være et steg på veien til å videreutvikle et større fagmiljø på tvers av disipliner.

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Asbjørn Jensen 

UiS logo
Forskningsdirektør Troels Jacobsen og Gorm Kipperberg.

BLOMSTER: – Det er gledelig at UiS settes på kartet med et nytt fagfelt, miljøøkonomi, sa forskningsdirektøren da han overrakte blomster til Gorm Kipperberg etter at miljøøkonomen hadde fått innvilget søknaden fra Forskningsrådet.