MENY

Slik kan femåringer leke seg til læring

Prosjektet førte til mindre stillesitting, færre skriftlige oppgaver, engasjerte barn og fornøyde barnehagelærere.

Femåringer leker med Lego i barnehage

– En av lekene jeg liker best må være «Fotballspiller og frisør». Det er noe jeg kan se at barna virkelig lever seg inn i, og de har ofte lyst til å holde på med det selv etter at vi har gått ut. De kan holde på med det over lengre tid, sier Martin Aslaksen, som er pedagogisk leder i Læringsverkstedet barnehage, avdeling Eydehavn.

Han har jobbet med Agderprosjektet i vel to år, og ser tydelig at både han og barna har fått nytte av forskningsprosjektet, som har resultert i opplegget «Lekbasert læring».

I Agderprosjektet, som startet opp i 2014, er målet å finne ut hva som er viktig innhold i barnehagen for femåringer, og som kan gjøre dem bedre rustet til å begynne på skolen.

41 barnehageavdelinger for femåringer og 700 barn på Agder har i den forbindelse vært med og utvikle det lekbaserte opplegget som kan gi femåringene et bedre og likere utgangspunkt før skolestart.

Mindre «skole» i barnehagen

Opplegget «Lekbasert læring» er bygget opp rundt fire områder som er viktige for at barn skal tilpasse seg faglig og sosialt i skolen: sosial kompetanse, språk, matematikk og selvregulering.

– Enkelte har vært redde for at det nye opplegget skulle bringe mer skole og mindre lek inn i barnehagen, men i virkeligheten ser vi at det motsatte har skjedd. Mange barnehagelærere forteller at oppgavebøker og kopierte ark, som mange tenker på som skole, er lagt til side, forteller professor og prosjektleder Ingunn Størksen, ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Forskningsbasert

I dag bruker mange barnehager skriftlige oppgaveark som femåringene skal løse. Mange av disse er verken forskningsbaserte eller gode oppgaver, ifølge forskerne.

– For eksempel kan en oppgave være å tegne inn en linje mellom en bokstav og noe som begynner med bokstaven, for eksempel å tegne linje mellom bokstaven «P» og et bilde av en pus. Dette opplever ikke barna som meningsfullt og engasjerende. De har behov for å delta, samspille og være aktive når de lærer, mener Størksen.

Gjennom Lekbasert læring foreslås andre måter å leke seg til læring, for eksempel skattejakt etter ting i rommet eller naturen som starter på bokstaven «P», eller «mitt skip er lastet med», hvor både barn og voksne kan leke seg med ord.

Alle får være med

Dette har Aslaksen i Eydehavn barnehage erfart.

– Når jeg planlegger samlinger, er det viktigste at alle får være med og at ingen faller utenfor.

Han forteller at leken alltid er i fokus, og at barna skal få en mestringsfølelse i samlingene.

– Hvis jeg for eksempel planlegger en samling med matematikk, så må jeg huske at det skal være lekbart. Dersom barna ikke synes det vi holder på med er morsomt, så gjør vi det annerledes neste gang, forklarer han.

Video: Se når Martin driver lekbasert læring!

Fra hverdagen i norske barnehager

De ansatte i barnehagene har vært en stor del av Agderprosjektet og bidratt til utviklingen av Lekbasert læring. De har deltatt på forelesninger, prøvd ut aktiviteter, kommet med forslag til nye leker og aktiviteter og gitt viktige innspill. Deretter har de tatt nye runder med forskerne, og jobbet med nye aktiviteter.

– Opplegget er bygget på lek, fellesskap, humor og glede, og er godt forankret i både forskning og teori, sier Størksen.

–  Og ikke minst er det godt plassert i den virkelige hverdagen i norske barnehager, siden de selv har vært med i utviklingen.

Utjevne forskjeller?

Ett av målene i Agderprosjektet har vært, og er, å prøve ut aktiviteter som stimulerer barn innen områder som er viktige for å klare seg gjennom skolen og livet for øvrig. Planen er å følge barna over mange år, og frem til 2024.

Når forskningen føres videre, er det for å se om lekbasert læring kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom barn fra ulike bakgrunner.

– Uansett hva denne forskningen kommer til å vise, er prosjektet allerede vellykket i den forstand at barnehagene selv opplever det som verdifullt, sier professor Mari Rege, som er prosjektleder sammen med Størksen.

–  Det er gjort lite forskning på dette tidligere, så på mange måter er dette banebrytende, selv om vi ikke påstår at vi har funnet sannheten.

Grunnleggende for læring

De fire områdene som er inkludert i Lekbasert læring, sosial kompetanse, språk, matematikk og selvregulering, er ikke tilfeldig valgt.

–  Disse områdene er vektlagt spesielt fordi vi har sett gjennom forskning at barn som tidlig viser høy grad av sosial kompetanse og selvregulering, og som har gode ferdigheter innen språk og matematikk, er bedre rustet til å klare seg på skolen, i videre utdanning og senere i arbeidslivet, sier Størksen.

Forskningen viser også at det er mulig å påvirke disse ferdighetene gjennom lekbaserte aktiviteter i tidlige år. Disse ferdighetene er grunnleggende for senere læring, for eksempel lesing, forteller Størksen.

De fire kjerneområdene er også vektlagt i Rammeplanen for barnehagen.

Gode relasjoner

De gode relasjonene mellom barn og pedagoger er helt sentralt i arbeidet med Lekbasert læring, og barnehagelærerne blir oppfordret til å vektlegge barns medvirkning. Dersom noen sier «Faren min heter Petter, det begynner på P», bør barnehagelæreren reagere positivt og spørre om de andre barna kjenner noen andre som har navn på P.

– Det har vært spesielt spennende i dette prosjektet å se hvor godt barnehagelærerne har tatt imot opplegget, og hvilke tilbakemeldinger vi har fått fra både barn og foreldre, forteller Størksen.

- Meningsfullt

I en evaluering som ble gjort underveis, svarte alle de ansatte at de har hatt glede av aktivitetene i Agderprosjektet, og finner dem meningsfulle. Så godt som alle sa også at de ville fortsette å bruke opplegget i fremtiden, og at det har gitt dem ny giv i arbeidet.

To tredeler av lærerne sa at bruken av ferdigtrykte oppgaveark gikk ned, og nær 60 prosent sa at barna tilbrakte mindre tid på å sitte rundt et bord. De opplevde altså mindre av det vi forbinder med «skole» i barnehagen.

– Det fine med Lekbasert læring, er at det kan tilpasses til den enkelte barnehage og femårsgruppe. Det er ikke et opplegg som må følges til punkt og prikke, men en ressurs hvor barnehagelærere kan hente inspirasjon eller teori for det de allerede holder på med i barnehagen, sier hun.

Største prosjekt i sitt slag

Det var 81 barnehageavdelinger som meldte seg på forskningsprosjektet. Helt vilkårlig ble 41 av disse trukket ut til å være med i fokusgruppen, og dermed delta på utvikling og første utprøving av opplegget. Resten av barnehagene har fortsatt som før.

Totalt 700 femåringer i disse to gruppene er kartlagt innen kjerneområdene. Utviklingen til barna i fokusgruppen og de andre barnehagene vil nå bli sammenlignet.

– Dette er det største randomiserte kontrollerte forsøket som er gjort i norsk barnehage. Vi håper at dette skal gi ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen, sier Rege.

Morsom kartlegging

–  Barna blir kartlagt i en-til-en situasjoner ved hjelp av nettbrett. Dette administreres av trente og sertifiserte kartleggere. Barna opplever oppgavene på nettbrettet som morsomme og engasjerende. Selv om vi kartlegger barna i forskningsprosjektet, er det viktig å få med seg at dette ikke er en del av førskoleopplegget. Kartleggingen er kun knyttet til forskningen.

130 aktiviteter samlet i én bok

Nå skal ressursene gjøres tilgjengelig for flere enn barnehagene som har deltatt i studien så langt. 130 av de beste aktivitetene som barnehagelærerne og forskerne har kommet frem til, er samlet i én bok. Samtidig lanseres det også en nettside med gratis ressurser som kan brukes av alle.

– Boken vi nå lanserer er en unik verktøykasse, en skattkiste med aktiviteter som barnehagene kan bruke som de vil, sier Størksen.

Besøk Agderprosjektet på Læringsmiljøsenterets nettsider!

Fakta:

  • Agderprosjektet startet i 2014 og skal pågå til 2024
  • Det er finansiert av Kompetansefondene og fylkeskommunene på Agder, Norges forskningsråd, Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og egeninnsats fra universitetene i Stavanger og Agder. 
  • 481 barnehagegrupper med til sammen rundt 700 barn har vært med i prosjektet (ca halvparten er fokusgruppen, resten er kontrollgruppe)
  • Hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Målet er å utjevne forskjeller både mellom barn med ulik familiebakgrunn.

Tekst: Ina Midttveit
Foto: Agderprosjektet/UiS