MENY

Vinn-vinn-forskning

Utstyrt med hvert sitt Marie Skłodowska-Curie-stipend fra EU har David Weir og Sarah Hean kommet fra Storbritannia til UiS for å utvikle forskerkarrierene sine. Slik styrker de også fagområdene i kosmologi og helse- og sosialfag ved UiS.

David Weir og Sarah Hean ved Universitetet i Stavanger. GJESTEFORSKERE: Fagmiljøene ved UiS vinner mye på å ha toppforskere som David Weir og Sarah Hean på besøk i en toårsperiode.

Stipendordningen Marie Sk?odowska-Curie som er knyttet til EU´s mobilitetsprogram for forskere i Horisont 2020-programmet, gir fagmiljø ved Universitetet i Stavanger en unik mulighet til å rekruttere dyktige forskere fra utlandet.

I hard konkurranse med andre fremragende forskere fikk fysiker David Weir og utdanningsforsker Sarah Hean innvilget sine søknader om Marie Sk?odowska-Curie-stipend i 2014. De valgte begge å komme til Stavanger for å videreutvikle forskningen sin og er nå inne i sitt andre år på gjesteoppholdet sitt.

Ungt og dynamisk
– I valget mellom universitetene i Cambridge og Stavanger ville jeg ha valgt Universitetet i Stavanger uten tvil, sier fysikkforskeren David Weir, som før han kom til Stavanger har hatt et treårig forskningsopphold i Finland bak seg.

Han ser mange fordeler med å komme til et yngre universitet.

– Store og veletablerte universitet som Cambridge og Oxford er mer fastlåste i regler og tradisjoner og ikke så dynamiske som mindre og nyere universiteter er. På UiS er det mange muligheter når det gjelder å utvikle et fagområdet både opp mot industrien og som fremragende grunnforskning. Her er det en ungdommelig drive, mener Weir.

Det var UiS-professoren Anders Tranberg ved Institutt for matematikk og naturvitenskap som lokket den unge fysikeren hit.

– Vi tilnærmer oss fysikken på samme måte, jeg og Anders Tranberg. Han er rett og slett gøy å arbeide med, forklarer Weir.

Numerisk feltteori 
Matte- og fysikkmiljøet ved UiS har vokst de senere årene, og med David Weir har kosmologifaget og særlig fagområdet numerisk feltteori, blitt styrket. Dette er et fagfelt hvor forskerne igangsetter enorme simulasjoner av fundamentale vekselvirkninger som skjedde typisk i universets tilblivelse.

– Å få Weir hit har vært en eksepsjonell gevinst for oss. Han er den sterkeste unge forsker på numerisk feltteori i Europa, sier Anders Tranberg, som også legger til at miljøet ved UiS drar nytte av det faglige nettverket Weir er tilknyttet.

Weir har søkt nye midler. Håpet er at han kan bli ved UiS etter at Marie Curie-stipendet går ut, for Weir trives godt. 

– Her er det støttende og vennlige kollegaer som trengs for å gjøre god forskning, sier Weir som har skrevet 3-4 vitenskapelige artikler bare det siste året og arrangert et seminar med andre forskere fra hele verden innenfor kosmologi-fagfeltet.   

Tett på praksisfeltet
Sarah Hean er en erfaren forsker fra universitetet i Bournemouth, har bakgrunn i utdanningsforskning, tverrprofesjonelt samarbeid og læring – blant annet mellom psykisk helsevern og kriminalomsorg. Hean kom til UiS og Institutt for sosialfag fordi vi her er lenger framme når det gjelder kontakt med praksisfeltet.

– Jeg trenger å forstå praksis mer. Jeg mangler akkurat den biten som går på å involvere praksisfeltet mer aktivt inn i forskningen, sier Hean som er glad for å være i et fagmiljø som er så tett påkoblet arbeidslivet.

Her forskes det på tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning i helsesektoren og Hean kan hente hjem verdifulle erfaringer fra forskningssamarbeid med det norske fengselsliv og helsevesenet.

Sosial innovasjon
Hean og kollegene ved UiS jobber blant annet med en studie om hvordan man kan gi et best mulig tverrprofesjonelt helsetilbud til psykisk syke i fengsel.

– Mange innsatte sliter psykisk og helse- og sosialarbeidere må samarbeide godt med ansatte i fengselet for at de innsatte skal få den hjelpen de trenger. Dette kan by på store utfordringer, forklarer Hean som blant annet har intervjuet ansatte i fengselet.

Målet med forskningen er å forbedre den psykiske tilstanden til de innsatte ved å få til gode arbeids- og samarbeidsformer mellom ansatte og helsepersonell – å få de forskjellige profesjonene til å samarbeide godt.

– Overordnet handler dette om sosial innovasjon hvor vi som forskere prøver ut nye metoder og utvikler nye og effektive løsninger i tett samarbeid med praksisfeltet – løsninger som responderer til de sosiale behovene som fins, forklarer Hean.

At Hean valgte UiS kan også forklares med at professor Elisabeth Willumsen ønsket henne velkommen til fagmiljøet.

– Som utdanningsforsker er Hean en kapasitet på tverrprofesjonell utdanning. Resultatene fra hennes forskning skal blant annet brukes i oppbygningen av et undervisningsprogram, forteller Elisabeth Willumsen som også påpeker at UiS har som satsingsområde å etablere tettere kontakt med samarbeidspartnere i arbeidslivet.

Bygger fagmiljø
UiS har mål om å ta imot flere forskere fra andre universitet, da dette har positive ringvirkninger på både forsknings- og læringsmiljø.

– Vi vil gjerne at flere av våre fagmiljø rekrutterer internasjonale forskere gjennom denne ordningen. Dette er en ypperlig måte å styrke eget fagmiljø på. De internasjonale forskerne bringer inn ny kunnskap, nye nettverk og bidrar ofte til et langsiktig samarbeid, sier Kyrre Aas, som er seniorrådgiver i EU-fagenheten i Forsknings- og innovasjonsavdelingen ved UiS.

Sammen med rådgiver Karelle Ingrid Gilbert-Soni jobber han for økt internasjonal mobilitet ved UiS. Aas påpeker mulighetene som ligger i Horisont 2020 for våre egne forskere.

– Ønsker man en forskerkarriere så er internasjonalt samarbeid og kontaktnett alfa omega. Marie Sk?odowska-Curie -stipendet er en gylden mulighet til å knytte fagkontakt med de fremste fagmiljøene som fins i EU, sier Aas.

Forskerkarriere
Som forsker med ambisjoner kan du ta kontakt med et forskermiljø ved et universitet i utlandet og spørre om de er interessert i at du kommer på et forskningsopphold. Får du klarsignal fra et annet universitet kan du sende inn en søknad.

– Om du lykkes å få stipend, vil forskerkarrieren din ta av. Dette gir deg et internasjonalt nettverk og et faglig miljø å jobbe i som fører til økt publisering og større muligheter for å innhente ekstern finansiering, forklarer Aas.

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Asbjørn Jensen