MENY

Agderprosjektet og Rammeplanen

I Agderprosjektet vil forskerne sammen med barnehagelærere på Agder utvikle og teste ut et eget førskoleopplegg med vekt på sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Agderprosjektet kan ses på som en konkretisering av Rammeplanen.

I et av Rammeplanens siste avsnitt (5.5) oppmuntres det til at barnehager kan samarbeide med høgskoler og universiteter om utviklingsarbeid, etterutdanning og kompetanseutvikling.

Det at Agderprosjektet skal samarbeide med barnehagelærere på Agder om å utvikle et førskoleopplegg passer derfor godt med Rammeplanen. Læringsmiljøsenteret har flere gode erfaringer med viktig utviklingsarbeid i møte mellom forskning og praksis.

Videreutdanning av barnehagelærere er også en viktig del av Agderprosjektet. I barnehageåret 2015–2016 vil 50 barnehagelærere i fokusgruppen motta videreutdanning. Senere vil 50 barnehagelærere fra sammenligningsgruppen bli tilbudt samme videreutdanning.

Rammeplanen (5.1) vektlegger videre at barn skal få «… glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole». I Agderprosjektet vil førskolebarna få tid sammen med voksne i egne leke- og læringsaktiviteter i cirka 8 timer i uka. Dette er en utvidelse av førskoleaktivitet sammenlignet med det som er vanlig i norske barnehager i dag. Samtidig vil det kunne gi en mer sammenhengende overgang mellom barnehage og skole på det pedagogiske og praktiske plan.

Forskning viser at barn i denne alderen lærer best gjennom lek. Den pedagogiske plattformen for Agderprosjektet er «Playful learning» hvor det legges opp til både frilek og veiledet lek. I den veiledede leken legger de voksne opp til stimulerende lekbaserte aktiviteter. Barns medvirkning (1.5) vil bli tillagt stor vekt i alle aktiviteter.

Barnehagen defineres av Rammeplanen som en pedagogisk virksomhet (1.7). Barnehagen skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller (barnehagens samfunnsmandat). Derfor vil Agderprosjektet stimulere utvikling av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Forskning viser at dette er svært viktige kompetanser for at barn skal få mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen. Samtidig viser forskning at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt skårer i gjennomsnitt lavere på disse viktige kompetanseområdene.

Noen vil kanskje tenke at selvregulering ikke er et område som er nevnt i Rammeplanen. Det er riktig at dette begrepet ikke er nevnt direkte, men flere steder gir teksten indirekte henvisninger til selvregulering, for eksempel i tekst om barns konsentrasjon (1.8) og i tekst om barnehagens ansvar med tanke på å forebygge diskriminering og mobbing (2.4). Innen sosial kompetanse (2.4) er selvkontroll/selvregulering en sentral komponent. Stimulering av selvregulering hos barn er et viktig tema i internasjonal forskning, og selvregulering stimuleres best i trygge relasjoner med voksne og gjennom engasjerende og morsomme leker.

Barnehager er pålagt å drive planlegging, dokumentasjon og vurdering (4). Slik sett passer Agderprosjektet godt med Rammeplanen, siden vi sammen skal planlegge og gjennomføre et førskoleopplegg. Samtidig står det også i kapittel 4 at den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder i sitt arbeid.

Det er viktig å huske at deltakelse i Agderprosjektet er frivillig for hver enkelt barnehage, og at barnehager på denne måten faktisk velger selv om dette er et prosjekt de kan tenke seg å delta i. Forskere i Agderprosjektet ser frem til å drive viktig forsknings- og utviklingsarbeid sammen med engasjerte barnehagelærere på Agder.

Tre barn leker med ballonger ute i en eng. Illustrasjon til Agderprosjektet ved Universitetet i Stavanger.

Foto: Steinar Figved