MENY

Pedagogiske prinsipper i Agderprosjektet

Utgangspunktet for førskoleopplegget i Agderprosjektet er «lekbasert læring» (playful learning) - som inkluderer både fri lek og veiledet lek (guided play).

Den frie leken er viktig for at barna skal få være barn, for trivsel, helse og læring. I veiledet lek har barnehagelæreren en plan for hvilke temaer han eller hun ønsker å jobbe med. Forskning viser at barnas læringsutbytte styrkes dersom det, i tillegg til den frie leken, tilrettelegges for at barn og voksne leker sammen med nye tema. I mange tilfeller kan voksnes deltakelse i leken styrke barns lyst og interesse for å fortsette med både tema og rolle i frileken.

I veiledet lek skal ikke barna kjenne press på at de må prestere, og barnehagelærerne skal ikke ha læringsmål for barna. Likevel skal barnehagelæreren ha en plan for hvilke tema hun ønsker å introdusere for barna gjennom de lekbaserte aktivitetene. For eksempel kan barnehagelæreren og andre voksne i førskolegruppa legge til rette for butikklek. Denne typen hverdagslig rollelek sammen med voksne gir rike muligheter til å stimulere Agderprosjektets kjerneområder.

Kjerneområder i Agderprosjektet er (1) sosial kompetanse, (2) selvregulering, (3) språk og (4) matematikk. Disse områdene er vektlagt spesielt fordi forskning viser at barn som i tidlige år viser høy grad av sosial kompetanse og selvregulering, og som har gode ferdigheter innen språk og matematikk, er særlig godt rustet til å klare seg faglig og sosialt på skolen og i videre utdanning og arbeidsliv. Videre viser forskningen at det er mulig å påvirke disse ferdighetene gjennom lekbaserte aktiviteter i tidlige år. Førskoleopplegg som vektlegger stimulering av disse fire områdene gir positive effekter for barna – ikke bare innenfor de samme fagområdene, men også innen andre fagområder i barnets senere utvikling (for eksempel lesing). De fire kjerneområdene er også vektlagt i Rammeplanen for barnehagen.

I det følgende beskrives de fire kjerneområdene nærmere. Det vil også komme frem at de fire områdene er nært knyttet til hverandre i barnets allsidige utvikling.

Sosial kompetanse

Det sosiale samspillet i barnehage, SFO og i friminuttet på skolen er en viktig del av barns hverdag. Barna er sammen i rollelek, klatring, løping, dukkekrok, hobbyaktiviteter, i ballbingen og i klatrestativet. For å kunne inngå i komplekse leker og samspille godt med andre er det viktig at hvert enkelt barn har god sosial kompetanse. Sosial kompetanse vil gjøre barnet trygg på å ytre sin mening og sine egne ønsker, samtidig som barnet også klarer å leve seg inn i andres ønsker og tanker. I mange sammenhenger må barnet klare å holde tilbake egne impulser og ønsker (selvkontroll) for å bidra til harmoni og samspill i gruppe. I andre tilfeller må barnet argumentere og forhandle for egne syn. Dette danner grunnlag for at barn kan samarbeide i ulike arenaer. Empati og innlevelse er en viktig del av sosial kompetanse, og det hjelper barna til å ha omsorg for andre som er lei seg.

Barnegrupper med høy sosial kompetanse vil kunne være med på å forebygge mobbing og utestenging i barnehage og skole. Selv om det alltid er de voksne i barnehage og skole som har det overordnede ansvaret for trygghet og trivsel blant barna, danner sosial kompetanse hos det enkelte barn også et viktig utgangspunkt for å skape gode læringsmiljø både i barnehage og skole.

Forskning viser at barn som i tidlige år er utsatt for svake relasjoner til lærer og/eller andre barn har en økt risiko for å falle utenfor skolen i den senere utviklingen. Det kan være vanskelig å henge med faglig hvis man faller utenfor sosialt. Nesten all læring i tidlige år foregår i sosiale situasjoner, enten det er i samspill med andre barn eller i samspill med voksne. Derfor er sosial kompetanse også viktig for faglig utvikling hos barna.

Selvregulering

Selvregulering er et relativt nytt begrep i den norske barnehagekonteksten. Begrepet er likevel viktig og nyttig for å forstå og støtte barns utvikling i tidlige år. Selvregulering er i særlig utvikling i tidlige barneår (3–5-årsalderen) og beror på hjernens utvikling i denne alderen. Enkelt sagt innebærer selvregulering viljestyrt atferd, eller at vi «tenker før vi handler». Selvregulering hjelper oss til å nå fremtidige mål, samt tilpasse atferden vår til den sosiale konteksten.

Denne evnen beror på at barnet kan bruke fleksibel oppmerksomhet, arbeidsminne (det å huske og bearbeide informasjon i tankene) og impulskontroll. For å bygge et høyt legotårn sammen med venner i barnehagen er det for eksempel nødvendig at barnet er oppmerksom på de andre barnas innspill, at barnet husker og bruker tidligere erfaringer med å bygge slike tårn og at barnet styrer impulser til å gi opp (for eksempel gi opp og rase ned tårnet i irritasjon). Dette eksempelet viser tydelig at selvregulering også er viktig for at barnet skal tilpasse seg sosialt i leken.

Selvregulering har dessuten vist seg å være svært avgjørende med tanke på å klare seg bra faglig og sosialt i skole, studier og arbeidsliv. Begrunnelsen for å stimulere selvregulering i barnehagen er at nevropsykologien viser oss at barnehagealderen er en særlig sensitiv periode for utviklingen av denne evnen, og fordi vi vet at den er viktig for at barnet skal takle overgangen fra barnehagen til skolen. Forskning viser at barn som i tidlig alder viser god selvregulering og evne til oppmerksomhet har større sannsynlighet for å ha god helse, utdanning, inntektsbringende arbeid, og til å holde seg unna kriminalitet i voksenlivet.

Språk

Rammeplanen legger stor vekt på å stimulere barns språk. Barn trenger språket gjennom hele dagen, blant annet for å kunne sette ord på daglige opplevelser, for å samspille med andre, for å forstå fortellinger og tekster, for å kunne sette ord på følelser, for å kunne tenke og reflektere, og for å kunne uttrykke sin mening og sine ønsker. Språket utgjør et av menneskets viktigste funksjoner, og er utgangspunktet for sosiale relasjoner. Barn med språkvansker eller et svakt utviklet språk vil også kunne streve innen andre områder da mange av dagliglivets aktiviteter beror på språket. Ofte ser vi at sosial fungering svekkes hos barn med et svakt språk, nettopp fordi dette frarøver barn muligheten til å uttrykke seg verbalt i sosiale sammenhenger.

Språket har også en avgjørende betydning for læring. Forskning viser at barn som har et velutviklet språk i tidlig alder, har bedre forutsetninger for senere læring enn barn som har en underutviklet språklig forståelse. Videre vet vi fra forskning at ordforråd ved skolestart forklarer mye av variasjonen i barns tidlige leseferdigheter, samt utviklingen av leseferdigheter over tid i skolen. Førskolebarnets ordforråd er selvsagt også avgjørende for leseforståelsen.

I løpet av førskolealder skjer det en voldsom språkutvikling hos barn, og de fleste barn kjenner meningen til rundt 6000 ord ved 6-årsalderen. Utviklingen av ordforråd og språkforståelse er nært knyttet mot mengden med språk og variasjonen i språket som barnet omgis av. Vi vet i dag mye om barns tidlige språkutvikling, hvor dialog, lek og medvirkning er viktige stikkord. Den voksne følger aktivt med på barnets språkutvikling og stimulerer stadig barnet med nye ord og begreper. Høytlesing og historiefortelling er også sentrale elementer i språkstimulering. Forskning viser videre at hvordan barn blir lest for har en viktig betydning, for eksempel hvorvidt barnet inviteres til dialog omkring innholdet. Vi vet at høytlesing av bøker med barn gir størst læringsutbytte når den voksne legger til rette for dialog og samtaler om aktuelle temaer og nye ord, og påfølgende repetisjon og bearbeiding av tema og ord gjennom tegning og rollelek.

Matematikk

Tidlige matematiske ferdigheter hos barn er ofte mer komplekse enn vi klarer å forstå, og barns tidlige tenkning og refleksjon beror ofte på matematiske prinsipper (for eksempel det å kategorisere objekter i ulike typer grupper ut fra form eller farge eller andre egenskaper). Barn har ofte interesse for telling, former og farger i tidlig alder. Forskning viser at lærere har en tendens til sterkt å undervurdere barns evner innen dette området. Videre vet vi fra forskningen at gode matematiske ferdigheter i tidlige år er en forløper for senere prestasjoner på skolen – ikke bare innen matematikk – men også i andre fag. Forskning tyder på at evnen til å tenke matematisk er kognitivt grunnleggende og at denne evnen kommer til nytte i mange andre situasjoner. I tillegg stimulerer aktiviteter innen dette området det som i fagterminologien kalles arbeidsminne, – eller vår evne til å holde og bearbeide informasjon i tankene. Denne typen mental bearbeiding og refleksjon vil også stimulere andre områder, som for eksempel språk og selvregulering.

Vi vet i dag mye om hvordan matematikk og barns interesse for matematikk kan stimuleres gjennom kjekke lekbaserte læringsaktiviteter i barnehagen. Barna har stor glede av å finne lengden og vekten til bamser og biler. Det er også engasjerende å se hvor mange glass saft det går an å helle fra en stor og en liten flaske, eller finne ut hvordan man kan dele en pannekake på en rettferdig måte. Her ser vi en link mellom matematikk og sosial kompetanse.

I førskoleopplegget i Agderprosjektet vil barna få rik stimulering gjennom kjekke lekbaserte læringsaktiviteter innen alle disse områdene. Omsorg, lek og læring danner grunnlaget for stimuleringen. Dette samsvarer godt med det helhetlige læringssynet som fremmes i Rammeplanen. I Agderprosjektet er vi opptatt av at en god, trygg og stimulerende barndom, hvor lek og medvirkning er naturlige ingredienser, danner et godt grunnlag for en god fremtid for alle barn.

Barnehagelærer spiller fotball sammen med tre gutter. Foto: Steinar Figved