Lesevitenskap spenner over et kontinuum fra leseferdighetsproblematikk til studiet av tekstbruk og tekstkultur i samfunnet. Lesevitenskap bygger på et multimodalt tekstperspektiv. Innenfor det skriftkulturelle feltet er lesevitenskap innrettet mot struktur og endringer både på individnivå og på ulike sosiale nivå. Lesevitenskap, slik det er innrettet ved Universitetet i Stavanger, har relevans for tekstkulturer i domener som bl.a. skole, arbeidsliv og innenfor historiske, politiske og estetiske domener.
Lesevitenskap som tematisk forskningsfelt inngår nasjonalt også i andre studier, men tilbudet i Stavanger er det eneste norske studiet som har lesingens og skrivingens rolle i tekstkulturen som definert forskningsobjekt. I egenskap av denne posisjonen har UiS et nasjonalt ansvar for forskerutdanning på dette feltet.
Lesevitenskap/Literacy Studies er et ph.d.-program med en klar humanistisk innretning ved Det humanistiske fakultet. Programmet er organisatorisk knyttet til Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS), men har faglig tilknytning til de fleste enhetene på fakultetet. Programmet rekrutterer bredt fra ulike humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag. Ved UiS henvender programmet seg spesielt til kandidater fra masterutdanningene i lesevitenskap, literacy studies og historiedidaktikk.
Forskningen ved fakultet er i stor grad organisert i form av programområder for forskning som også skal bygge opp under doktorgradsutdanningene. Den lesevitenskaplige forskningen på fakultetet kan profileres gjennom fire perspektiver, som på ulike måter er innrettet mot de ovennevnte domenene:
(a) Lesing og skriving i samfunn og historie
(b) Lesing og tolking
(c) Lese- og skriveutvikling
(d) Skriftsystem
a) Lesing og skriving i samfunn og historie
I Lesevitenskap/Literacy studies er det lagt til grunn en bred definisjon som handler om lesing og skriving som tekstbruk, og som ser dette i historisk-kontekstuelle perspektiver. Lesing og skriving blir dermed studert som noe mer enn individuell kompetanse. Formålet er å forstå og forklare hvordan slik aktivitet virker i samspill med de ytre forholdene som omgir individet.
b) Lesing og tolking
Det historisk-kontekstuelle perspektivet beskrevet ovenfor, vil nødvendigvis alltid virke inn på et estetisk-hermeneutisk perspektiv. Innenfor dette området vil imidlertid oppmerksomheten være mer orientert mot tekst og mindre mot kontekst. I det estetisk-hermeneutiske perspektiv vil også studier av ulike former for skriftlighet (tekst, noter, andre tegn/ikonsystemer) tas som utgangspunkt for lesing og tolking. Rene teksttolkinger basert på for eksempel retoriske eller også narrative studier, vil i større grad aktualiseres. Samtidig vil slike tekstorienterte metoder relateres til et overliggende hermeneutisk perspektiv.
c) Lese- og skriveutvikling
Forskning i leseferdighet og skriveferdighet har ulike tilnærminger, teorier og metoder, men de er så nært knyttet sammen at det har vært naturlig for miljøene å vektlegge begge ferdighetene i sin forskning. Fagmiljøet interesserer seg både for morsmålslesere og andrespråksleseres leseferdigheter og forhold som påvirker ulike gruppers lesing. Økt oppmerksomhet mot barns lese- og skriveutvikling har også medført økt fokus på barns språkutvikling i førskolealder og begynnende lese- og skriveutvikling (emergent literacy). Feltet lese- og skriveutvikling har de siste årene ekspandert som følge av økt interesse for både andre- og fremmedspråkstilegning, og gjennom fokuset på måling og vurdering av lese- og skriveferdigheter.
d) Skriftsystem
Lesing er basert på skriftsystemer: systemer av visuelle symboler som blir brukt som medium for kommunikasjon. Disse systemene står i komplekse relasjoner til andre kommunikasjonssystemer, framfor alt tale. Studiet av skriftsystemer er en sentral del av lesevitenskap/literacy studies, og involverer for det meste en lingvistisk tilnærming. Utenom studier som fokuserer på skriftsystemer i snever betydning, inkluderer faget i vår definisjon alle former for lingvistiske, sosiolingvistiske eller filologiske studier som tar for seg tekster spesifikt ut fra det faktum at de er skrevne ytringer.
Ved overgangen 2010-11 er det særlig tre av UiS’ programområder for forskning som har tilknytning til Ph.d-programmet i lesevitenskap; Minnestudier/Memory Studies som fokuserer på perspektiv a) og b); North Sea language history som fokuserer på perspektiv a) og d); Program for studier av ferdighetsutøvelse som fokuserer på perspektiv b) og c). All forskning, veiledning og undervisning som springer ut av programområdene er sentrale bidrag i arbeidet med å utvikle ph.d.-programmet i lesevitenskap.
