Lesing er i alle sammenhenger vurdert som en vesentlig forutsetning for fullverdig deltaking i produktiv virksomhet, kulturelt og sosialt liv. Kompetent tekstbruk og tekstorientering er grunnleggende for planlegging og utføring av arbeidsoppgaver i moderne samfunn. I land med en høyt utdannet befolkning, som for eksempel Norge, arbeider majoriteten av personer med høyere utdanning i privat eller offentlig tjenesteytelse. Studiet av lesing kaster lys over kvaliteten i slik tjenesteytelse, og over hvilke vilkår som skal til for at tjenestene fungerer. Ikke minst er det da viktig å studere teknologiske, sosiale, estetiske og politiske forhold gjennom ulike faglige perspektiver.
I offentlig ordskifte om lesing har man gjerne fokusert på fritidslesing, særlig da på leseaktivitetene til barn og unge. På dette området behøves det omfattende nye studier sammen med en klargjøring av hva som kan være datagrunnlag for forskning på feltet. Samfunnsmessig er imidlertid arbeidslesingen, den tekstbruken som regulerer både oppmerksomhet og utføring av yrkesrettete og mer praktiske prosesser, kan hende vel så viktig som fritidslesingen.
Literacy-begrepet, brukt som benevnelse for både den grunnleggende leseferdigheten og lesing som integrert og refleksiv praksis i all skriftkultur og tekstkultur, bør beskrives ved flere relaterte definisjonssett. Det vil da spenne over et kontinuum som strekker seg fra lesing relatert til definerte terskelnivå (functional literacy/funksjonell skrive- og leseferdighet) via tilegning av kulturelle forhold som støtter eller supplerer functional literacy, for eksempel kjennskap til spesielle språkforhold, visse teksttradisjoner og informasjonsenheter (cultural literacy/kulturell skrive- og leseferdighet), til en sammensatt evne til å avkode ideologiske dimensjoner ved språk- og tekstbruk, kommunisere i yrkesmessige og sosiale praksiser, være integrert i kulturelle ritualer, tradisjoner og institusjoner og å mestre nye multimodale ytringer (critical literacy/kritisk skrive- og leseferdighet).
Et felles ståsted for denne tilnærmingen er å se literacy (lesing og skriving) som praksiser som utfolder seg i brede og komplekse sammenhenger, som trekker veksler på både individuell og kollektiv forhistorie, som er basert på symbolsystemer som forutsetter gjensidig mestring og utveksling av kodet informasjon og representasjon og som i sum er nedfelt som en kulturarv med en mengde verdisettende valører.
I hovedsak vil disse perspektivene bestå av et historisk-kontekstuelt perspektiv, et estetisk-hermeneutisk perspektiv, et didaktisk perspektiv og et lingvistisk perspektiv. Disse perspektivene har vi definert i fire kjerneområder innenfor fagfeltet lesevitenskap/literacy studies:
- Lesing og skriving i samfunn og historie
- Lesing og tolkning
- Lese- og skriveutvikling
- Skriftsystem
