Studieplan - Ph.d. i lesevitenskap

Studiets art
Navn på studiet
Antall studiepoeng og år
Målgruppe
Mål og læringsutbytte for studiet
Opptakskrav
Undervisningsspråk
Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer
Oppbygging
Emnekombinasjoner
Arbeidskrav
Vilkår for å gå videre i studiet - framdriftsrapportering
Prøveformer
Eventuelt forhold mellom teori og praksis
Selvstendig arbeid
Innpassing/overgangsordninger
Kvalitetssikring og studentevaluering
Internasjonalisering
Ansvarlig fakultet og institutt
Andre opplysninger

1.1. Studiets art
Ph.d.-studium i lesevitenskap

1.2. Navn på studiet
Studiets navn er Ph.d. i Lesevitenskap.

Kandidatene tildeles graden Philosophiae doctor (ph.d.) på grunnlag av fullført og godkjent disputas.

Studiets engelske navn er PhD in Literacy Studies.

1.3. Antall studiepoeng og år
Ph.d. studiet utgjør 180 studiepoeng. Utdanningsplanen skal legges opp slik at ph.d.-studiet skal fullføres innenfor en normert ramme på tre år. (Lovfestede permisjoner regnes ikke med).

1.4. Målgruppe
Studiet henvender seg til godt kvalifiserte kandidater innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som ønsker å kvalifisere seg for det høyeste utdanningsnivået innen fagområdet.

1.5. Mål og læringsutbytte for studiet
Doktorgradsutdanningen i Lesevitenskap/Literacy Studies skal kvalifisere for forskning eller forskningsrettet virksomhet på høyt faglig-vitenskapelig nivå, men også for annet arbeid i samfunnet der det blir stilt store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og vitenskapelige innsikter. Fagets aktualitet innenfor en rekke deler av et moderne samfunnsliv, slik som skolen, utdannings- og forskningssektoren, massemediene, forlagsbransjen og så videre, gir ferdige doktorander varierte karrieremuligheter.

Målet for ph.d.-programmet er at kandidaten skal gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt og fullføre en vitenskapelig avhandling av høy kvalitet. I tillegg skal doktorgradskandidaten få opplæring i teori og metode som både gir dybde og bredde i eget prosjekt og som setter prosjektet inn i en videre ramme. Gjennom doktorgradsutdanningen skal kandidaten oppnå følgende læringsutbytte (se egen læringsutbyttematrise):

Kunnskaper

• Kandidaten er i kunnskapsfronten innenfor sitt spesifikke fagområde innen lesevitenskap og behersker fagområdets vitenskapsteori og metoder.
• Kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser/analysestrategier innen sitt spesifikke lesevitenskapelige fagområde i forskning og utviklingsprosjekter.
• Kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor lesevitenskap.
• Har en breddekunnskap innen det lesevitenskaplige feltet

Ferdigheter

• Kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid.
• Kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.
• Kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet lesevitenskap.

Generell kompetanse

• Kan identifisere etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet.
• Kan delta i komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• Kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• Kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

1.6. Opptakskrav
Studenter som tas opp på programmet må ha femårig mastergrad (hovedfag) innenfor et humanistisk eller samfunnsvitenskaplig fag. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet være B eller bedre. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. I tillegg til formell kompetanse, vil kvaliteten på prosjektplanen og relevant faglig arbeid bli vektlagt ved vurdering om opptak. Søkere med mastergrad (hovedfag) fra annet fagområde enn det som er godkjent som grunnlag for opptak til programmet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. For øvrig gjelder opptakskravene i UiS sin ph.d.-forskrift.

1.7. Undervisningsspråk
Undervisning og veiledning vil primært være på norsk. Deler av undervisning og veiledning kan også foregå på engelsk.

1.8. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer
Kandidatene i programmet blir knyttet til aktive læringsmiljø, organisert som forskergrupper og programområder. Selvstendig arbeid er den primære arbeidsmåten i et ph.d.-studium. Programmet har fastsatt obligatoriske presentasjoner som en kombinasjon av praktiske øvinger og kvalitetssikring av det selvstendige avhandlingsarbeidet (jf. Pkt 1.10).

For doktorgradskandidater som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer kandidatenes arbeidsvilkår og herunder sikrer deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. ph.d.-forskriften).

Arbeidsformer og kurskrav i de enkelte emnene utarbeides av de ansvarlige for kurset og godkjennes av doktorgradsutvalget ved Det humanistiske fakultet. Undervisningslokalene oppfyller UiS og Statsbygg sine standarder når det gjelder universell utforming.

1.9. Oppbygging
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. Programmet skal gjennom opplæringsdelen støtte opp under arbeidet med avhandlingen og sikre både bredde og dybde i den faglige og vitenskapelige skoleringen. Forskerutdanningen består i hovedsak av aktivt forskningsarbeid under veiledning, og omfatter:

• En avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere.
• En godkjent opplæringsdel.
• Samarbeid med aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt.
• Forskningsfaglig formidling som er relatert til det pågående doktorgradsarbeid.

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på internasjonalt nivå innenfor fagfeltet. Dette forutsetter et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig klarhet, metodologisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, analyse og fremstilling. På alle disse områder skal avhandlingen også vise at den forholder seg kritisk til aktuell nasjonal og internasjonal forskning. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Avhandlingen kan ha form av monografi eller artikler (jf. Pkt 1.13). Den skal ha et sammendrag som gjør nærmere rede for grunnlag, tilnærming og helhet i avhandlingen, og som setter arbeidet i relasjon til den internasjonale forskningen på området. Det vises videre til det som står om avhandling i ph.d.-forskriften for UiS.

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen innenfor ph.d.- utdanningen i lesevitenskap skal utgjøre minst 30 studiepoeng, som fordeles på følgende måte:

• vitenskapsteori og etikk, 10 studiepoeng
• forskningsmetode, 10 studiepoeng
• tematiske emner, 10 studiepoeng (obligatoriske og valgbare)

Doktorgradsutvalget har ansvar for at ph.d.-programmet i lesevitenskap tilbyr et bredt spekter av kurs av ulikt omfang. Kursene i lesevitenskap og utdanningsvitenskap tilbys under en felles kursplan som ajourføres regelmessig. Kurs som gir studiepoeng forutsetter skriftlig dokumentasjon/paper. Vedlagte tabell er veiledende og antyder sammenheng mellom undervisningsdager, litteratur, dokumentasjon, studiepoeng.
 

I følge retningslinjer fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) og den internasjonale ECTS-skalaen tilsvarer 1 studiepoeng en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. I tillegg vises det til Universitets- og høyskoleloven som i § 3.8 fastslår at studieåret er 10 mnd (ca. 40 uker eller ca. 1500 uketimer, og 37,5 timer per uke) og at et fullt studieår er normert til 60 sp. Den vanligste dokumentasjonsformen er en fagtekst, eller et ”paper”.

Vitenskapsteori og etikk: Kurset er organisert som et felleskurs for doktorgradsutdanningene ved Universitetet i Stavanger. Tema knyttet til forskningsetikk skal utgjøre minst 2 studiepoeng.

Forskningsmetode: Alle kandidatene på programmet skal ha en generell opplæring i både kvalitative og kvantitative metoder. I tillegg må kandidatene velge fordypningskurs innenfor de metoder som brukes i avhandlingsarbeidet.

Tematiske kurs: De tematiske kursene skal både bidra til å sikre kvalitet i avhandlingsarbeidet og ivareta at kandidaten får god kompetanse om forskning innenfor lesevitenskap. To tematiske kurs er obligatoriske; et introduksjonskurs for nye kandidater og et kurs i lesevitenskap. Metodekurs med innretning mot relevante metodologiske spørsmål kan etter søknad godkjennes som tematiske kurs.

For kurs/emner der det er få påmeldte deltakere kan det legges til rette for lesekurs. For at et kurs skal kunne holdes som lesekurs, kreves at emnebeskrivelsen for kurset er godkjent av dekan, som for andre kurs.

Ph.d.-kurs/emner som tilbys ved andre institusjoner kan etter søknad godkjennes som del av opplæringsdelen.

Faglig formidling. For å framstille seg for doktorgradsprøven, skal kandidaten ha erfaring med faglig formidling. Eksempler på faglig formidling som godkjennes:

• forelesnings- eller seminarrekke
• populærvitenskapelige arbeider (for eksempel kronikker, populariserte artikler, foredrag eller liknende)
• konferansebidrag

Formidlingsaktiviteten(e) kan være knyttet til enten arbeid med obligatoriske oppgaver i opplæringsdelen eller til selve avhandlingsarbeidet. Innholdet i formidlingsdelen skal godkjennes av veileder.

Opplæringsdelen godkjennes av doktorgradsutvalget ved fakultetet og må være godkjent før avhandlingen kan leveres.

1.10. Emnekombinasjoner
I denne delen gis en skjematisk framstilling av aktiviteter (emner og arbeidskrav) som inngår i Ph.d.-studiet. Aktivitetene er nærmere redegjort for i teksten nedenfor. 

1.11. Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet)
A. Arbeidskrav

1. Framdrift / prosjektseminar

• Godkjent revidert prosjektplan/utdanningsplan
• Kvalitetsgranskning av forskningsprosessen, 50 % og 90 % seminar

2. Formidling

•  I form av presentasjon på internasjonale konferanser

3. Utenlandsopphold

• Internasjonalisering (se pkt. 1.18 i studieplanen)

B: Opplæringsdelen

1. Vitenskapsteori og etikk (10 sp)
2. Metodekurs (10 sp)
   • Introduksjonskurs i kvalitative og kvantitative metoder (2-3 sp)
   • Fordypningskurs i metode og design (5-8 sp)
3. Tematiske kurs (10 sp)
   • Obligatoriske kurs
     • Introduksjonskurs (1 sp)
     • Lesevitenskap som fag og forskningsfelt (3 sp)
   • Valgbare kurs
     • Velges fra kursplanen, som revideres årlig

1.12. Vilkår for å gå videre i studiet - framdriftsrapportering
Etter hvert semester skal kandidat og veileder skrive 1/2-årsrapporter (jf. ph.d.-forskriften). Rapportene godkjennes av doktorgradsutvalget. I tilfeller der det er svak progresjon og/eller avvik fra opplæringsplanen, kan doktorgradsutvalget be om tilleggsinformasjon og/eller at det gjennomføres oppfølgingssamtaler (v/prodekan eller faglig leder) med en kandidat, midtveisseminar e.l.

1.13. Prøveformer
De enkelte emnebeskrivelsene redegjør for hvordan emnet skal evalueres (jf. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger).

Avhandlingen kan være en monografi eller bestå av artikler og en ”kappe”. ”Kappen” er en sammenfattende tekst som gjør rede for grunnlag, metodisk tilnærming og den tematiske og metodologiske helheten i avhandlingen.

Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på norsk eller engelsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal dette framgå av søknaden og vurderes særskilt.

Til å bedømme avhandlingen, forsvaret av den, og prøveforelesning, oppnevner fakultetet en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Komiteen settes sammen slik at begge kjønn, såfremt mulig, er representert. Minst ett av medlemmene skal ikke ha tilknytning til Universitetet i Stavanger og minst ett av medlemmene, såfremt mulig, skal være tilknyttet en utenlandsk forskningsinstitusjon. Alle medlemmene i komiteen skal ha minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.

Doktorgraden tildeles på grunnlag av:

• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
• godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

1.14. Eventuelt forhold mellom teori og praksis
(Ikke aktuelt)

1.15. Selvstendig arbeid
Se studieplanens pkt 1.13.

1.16. Innpassing/overgangsordninger
[Overgangsordninger/muligheter for innpassing av tidligere studier skal beskrives så langt det er mulig.]

Den reviderte studieplanen for Ph.d. i lesevitenskap trer i kraft fra 1. august 2011. Kurs og emner vil bli revidert fortløpende i tråd med studieplanen.. Ph.d.-kandidater på lesevitenskap som er tatt opp på programmet før 1.8.11, kan søke om godkjenning av opplæringsdel etter gammel ordning innen 31. desember 2012. De øvrige arbeidskravene i den nye studieplanen skal gjennomføres i henhold til progresjon.

1.17. Kvalitetssikring og studentevaluering
Det skal gjennomføres skriftlig evaluering etter alle ph.d.-kurs. Kursleder sammenfatter tilbakemeldingene fra deltakerne på kurset og sender skriftlig rapport til doktorgradsutvalget v/faglig leder. Evalueringen danner grunnlag for eventuell revidering.

Innenfor programmet skal ph.d.-kandidater normalt være representert i utvalgsarbeid som angår opplæringsprogrammet.

Det skal regelmessig gjennomføres en (nettbasert) spørreundersøkelse der veiledere og kandidater gis muligheter til å kommentere forhold knyttet til generell tilfredshet, etiske spørsmål, kvalitet og kommunikasjon.

På bakgrunn av rapporter, vurderinger mm. utarbeider faglig leder for ph.d.-programmet i lesevitenskap en årlig faglig rapport til doktorgradsutvalget.

1.18. Internasjonalisering
Ph.d.-programmet legger til rette for at doktorgradskandidaten skal/kan tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Dersom dette ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at ph.d.-kandidaten får bred innsikt i (alternative) fag- og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger (jf. ph.d.-forskriften).

1.19. Ansvarlig fakultet og institutt
Ph.d. i lesevitenskap er forankret ved Det humanistiske fakultetet, Institutt for kultur- og språkvitenskap i samarbeid med de øvrige institutt/sentra ved fakultetet.

1.20. Andre opplysninger
Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler (jf. ph.d.-forskriften)