Selv om det å få et barn er en stor glede, er det ikke uvanlig at kvinner opplever sorg, angst og depresjon i forbindelse med barnefødsler. Nasjonalt og internasjonalt er forekomsten av depressive lidelser cirka 13–16 prosent for førstegangsfødende. Ved andre gangs fødsel rammes hele 30–40 prosent.
Førsteamanuensis Kristin Akerjordet har i sin doktorgrad samlet inn spørreskjema fra 250 kvinner som nylig har født. Hun intervjuet 30 av kvinnene, hvorav 15 hadde depressive følelser tilknyttet graviditet og barnefødsler.
– Helsetjenesten overser ofte kvinner som lider på grunn av depressive følelser eller angst i forbindelse med barnefødsler. Flere av kvinnene i min studie opplevde manglende forståelse og avvisning fra helsepersonell, forteller Akerjordet.
Hun er en av forskerne ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger som siden 2006 har forsket på hvordan helsetjenesten kan bli bedre til å ivareta kvinners mentale helse. Doktorgradsarbeidet hennes peker mot et viktig svar på spørsmålet: Opplæring og kurs i emosjonell intelligens for helsepersonell vil gjøre dem bedre rustet til å hjelpe kvinner med å forebygge utviklingen av depressive lidelser.
Ny type helsearbeidere
Emosjonell intelligens (EI) er evnen til selvinnsikt og mestring av egne følelser samt forståelse og mestring av andres følelser på en konstruktiv måte.
– EI er det som gjør at vi kan skape gode relasjoner til andre mennesker og dermed styrke kvaliteten på det arbeidet vi gjør som sykepleier, jordmor og lege. EI er en ny måte å tenke sykehusledelse på som en viktig bidragsyter for å fremme god omsorg og effektiv ledelse i helsevesenet, sier forskeren.
Akerjordet ser for seg at man i helsesektoren kan jobbe med en gruppe deprimerte personer, for eksempel gravide, og så veilede
og samtale om det å ta i bruk kvinnens EI for å mestre egne følelser i hverdagen.
– Helsearbeidere kan gi veileding og undervisning i denne kompetansen for å bevisstgjøre pasienter om deres eget atferdsmønster knyttet til de smertefulle følelsene. En veiledningsgruppe kan være med på å styrke kvinnens egne mestringsressurser slik at hun kan lære seg en strategi for å forebygge en eventuell kommende depresjon, forklarer Akerjordet.
– Er ikke dette en jobb for psykologer?
– Nei, jeg tror det handler vel så mye om å oppøve medmenneskelighet og evne til å møte folk med respekt, forståelse og tilstedeværelse, slik at man bedre kan styrke aktuelle mestringsressurser. Vi snakker ikke her om dypt deprimerte mennesker, vi snakker om mennesker som sliter med depressive følelser. Det er klart at har man en alvorlig depresjon, skal man henvises til ekspert. Men nå snakker jeg om å ta tak i depressive følelser og forebygge en mer kritisk og langvarig depresjon på et tidligere tidspunkt.
Emosjonell intelligens kan læres
Det var Akerjordets egne erfaringer som sykepleier og mange gode rollemodeller i yrket som førte til at hun begynte å forske på EI, inspirert av professor Elisabeth Severinsson.
– Jeg har vært fasinert av faglig dyktige sykepleiere med stor relasjonell forståelse og personlig integritet. Når slike varme og omsorgsfulle mennesker er på jobb, er det ofte rolig på avdelingen. Andre har ikke den samme evnen, og da er det fort mer urolig på arbeidsplassen, særlig om natten.
Akerjordet har spurt seg selv hva det er som gjør at noen klarer å framelske det gode i mennesket, og hva det er som gjør at noen
klarer å utvise tilstedeværelse på en slik måte at det fremmer faglig kvalitet i sykepleierfaget. Svaret hennes er at dette «noe» er EI i kombinasjon med gode faglige kunnskaper.
– Men er det ikke slik at noen har dette «noe» og andre ikke? Kan emosjonell intelligens læres?
– Ja, jeg mener at EI kan øves opp gjennom personlig refleksjon, trening og veiledning. Jeg tror at man kan lære større tilstedeværelse og relasjonelle ferdigheter, men det krever at helsepersonellet er villige til å jobbe med seg selv som mennesker og ikke la rutinen og vanemønstrene overta. Kvinner som er gravide, trenger en ekstra støtte for å styrke sine mestringsressurser. Litt ekstra omsorg, støtte og faglig klokskap gjør at kvinnen selv kan ta tak i ting og forebygge depresjon på et tidlig tidspunkt.
– Men det som kjennetegner helsevesenet, er vel ikke at de har mye tid til overs?
– Slik helsevesenet er lagt opp i dag, har man et system som har liten tid. Men et godt menneskemøte trenger ikke vare lenge. Det går på våre holdninger og på bevisstgjøringsprosesser rundt disse kvinnene. Helsepersonell som mangler kunnskap, og som mangler forståelse, varhet og følsomhet, trenger hjelp til å se hvordan de virker på pasientene, slik at de kan forbedre de relasjonelle ferdighetene sine.
Hjelp til selvhjelp
Akerjordet utviklet i forbindelse med avhandlingen to skalaer for å vurdere den enkelte respondentens EI. Spørsmålene handlet om personlig mestring og kreativitet, selvinnsikt og sosiale evner hos den enkelte. Studien av de 250 respondentene indikerte at kvinner med høy grad av emosjonell intelligens har større selvinnsikt og forstår de depressive følelsene sine bedre enn de som har lavere EI. Kristin Akerjordet fant at emosjonell intelligens gir kvinnen styrke og bedre evne til å takle motgang og depresjoner, noe som er viktig for å gjennomføre graviditet og fødsel.
– Det kom fram i min dybdestudie at tidligere deprimerte kvinner hadde lært seg å fornemme og bli seg bevisst sine egne depressive følelser slik at de kunne gripe inn i forkant og dermed forhindre utviklingen av en depresjon. Veiledningsgrupper og intervensjonsgrupper kan være med på å øke bevisstgjøringen om dette, forklarer Akerjordet.
Forskeren har i tillegg intervjuet seks eksperter innen psykiatri, jordmoryrket, lederskap, utdanning innen mental helse og teologi. De støtter studiens hypoteser om at det fins en positiv sammenheng mellom EI og mental helse og tilsvarende styrker betydningen EI har relatert til postnatal depresjon. I tillegg bekrefter de en positiv sammenheng mellom EI og lederskap.
Kritisk til eget forskningsområde
Det er ingen enighet, verken blant forskere eller andre, om hva EI egentlig er. Det er også ulike måter å måle EI på, og skalaene som brukes, er svært omdiskuterte.
– Om man er seg bevisst hvilke typer kunnskap man utvikler ved å anvende de ulike måleinstrumentene, og samtidig er kritisk til
bruken av denne kunnskapen, er jeg ikke i tvil om at EI er et godt verktøy for dialog og oppfølging, sier Akerjordet.
Det er også en annen side ved EI som Akerjordet nå behandler.
– Mennesker med høy EI kan være selvsentrerte og manipulerende. Så skal man bruke denne kompetansen, er det viktig at man også har en moralsk forståelse av fenomenet, sier Akerjordet.
Karen Anne Okstad
VIL DU VITE MER?
Kristin Akerjordet, Institutt for helsefag, UiS
Tlf.: 51 83 41 09 E-post: kristin.akerjordet@uis.no
