Den felles satsingen på åpenhet som tema er selvsagt ikke alene nok til at OPUS-prosjektet har fått støtte fra Stavanger2008 med 100.000 kroner i tillegg til 100.000 kroner fra UiS.
– Vi ser på støtten som et uttrykk for den store betydningen byutvikling og bruk av åpne rom har for å påvirke kulturendringer i byene, sier professor LeRoy Tonning i faggruppen Byutvikling og urban design ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging.
Faggruppen består av førstelektor Anders Langeland, professor LeRoy Tonning, førsteamanuensis Ib Omland og dosent Nils L.S. Jacobsen, samt gjesteprofessor Mark Francis fra University of California at Davis (UC Davis).
Forskningssymposium
I 2008 vil det bli arrangert et stort forskningssymposium med nærmere 100 representanter fra samarbeidspartnerne som et kick-off for det videre forskningssamarbeidet i OPUS.
Arkitekter, forskere og kunstnere vil samles for å utvikle prosjektet videre.
Seminaret skal etter planen resultere i en bok som vil omhandle bruken av åpne rom i Stavanger og andre byer som studeres, og hva byrom kan bety for utvikling og endring i kulturlivet. Det er også meningen å bruke byrom i Stavanger, som for eksempel Nytorget og andre sentrale åpne plasser som studieobjekter innenfor rammen av prosjektet.
– Dette symposiet vil bidra til å etablere forskning gjennom et nettverk som kan få en varig karakter, sier LeRoy Tonning.
– Det er også innledet et samarbeid med Universitetet i Liverpool, som er den andre europeiske kulturhovedstaden i 2008 om komparative studier, sier Ib Omland.
I prosjektet er det også lagt inn case-studier i byene Barcelona, New York, Chicago og Seoul.
Nettverk
– OPUS-prosjektet startet høsten 2005 som et samarbeid mellom UiS og UC Davis ved professor Mark Francis, sier førstelektor Anders Langeland.
– Hensikten var å bygge et nettverk av forskere i Skandinavia og Europa på fag-området byplanlegging og åpne rom i byene for å stimulere til kulturutvikling og kulturendringer.
– Populært kan vi si at det dreier seg om livet mellom husene eller bylivet i hverdagen.
– Det er viktig å lage rammer for møtesteder i byene som kan utvikle kontakt gjennom møter og samtaler mellom innbyggerne. Det er ikke tilrettelagt for slike arenaer. Det må skje noe i tomrommene. I dag er det for trangt til å utvikle slike møtesteder, sier Langeland.
Felles kultur
Det var i 1985 at EU lanserte ideen om etablering av europeiske kulturhovedsteder.
– Et av målene med europeiske kulturhovedsteder var å se på hvordan det kan utvikles en felles kultur i byene. Byene i seg selv er kultur. I vår tid er det et etnisk mangfold av kulturer i byene på bakgrunn av den frie flyten av arbeidskraft.
– Men i Norge har det ikke vært en urban kultur i forhold til Europa før nå i de seneste årene. Det norske folk har i stor grad forlatt byene i helgene til fordel for hyttene. Det har vært smått med kafe- og restaurantliv før nå. Nå vil folk bo i byene, og mange flytter fra villaer med hager inn i leiligheter i byene, sier LeRoy Tonning.
I samarbeid med gjesteprofessor Mark Francis ved UC Davis har det de to siste årene vært arrangert sommerkurs for studenter i byutvikling og urban design ved UiS for studenter fra UC Davis, andre amerikanske universiteter og egne studenter.
Møteplasser
– Stavanger er en interessant by å studere. Byen har raskere vekst enn noen annen by i Norge, men har samtidig muligheten til å styre veksten. Det foregår en stor utbygging av områder og utfordringen er å få kunnskap og se sammenhengene i det som skjer.
Faggruppen ved UiS har vært på besøk i flere tidligere europeiske kulturbyer som Liverpool, Graz og København for å se på de kulturelle endringene som oppstod i kjølvannet av statusen og har planer om å dra på ekskursjoner til Krakow, Sibiu i Romania og Valencia.
Graz var europeisk kulturhovedstad i 2003 og har fått endret status fra å være en etter sigende kjedelig by til å bli en by som tiltrekker seg folk som kommer for å se samtidskunst og spennende arkitektur.
– Det er spesielt kunsthaus Graz eller på folkemunne «det vennlige romvesenet» eller «Hvalen» som har skapt størst oppmerksomhet, sier Ib Omland.
– Dette signalbygget sammen med andre prosjekter realisert i tilknytting til kulturhovedstadsåret er nå grunnen til at Graz i større grad har fått internasjonal oppmerksomhet. Det sier litt om betydningen av å være europeisk kulturhovedstad.
Høyere kvalitet
– Hva betyr OPUS for UiS?
– Det betyr at vi får etablert nye forskningsprosjekter og at vi får tilgang til et internasjonalt forskningsnettverk, sier Ib Omland.
– Det vil gi oss et bedre grunnlag for å utvikle forskningsbasert undervisning. Det vil videre bidra til at vi produserer flinkere studenter og bidrar til å skape bedre kvalitet i forskning og undervisning. Det vil også gi en bedre forståelse for sammenhengen mellom offentlige rom, bygninger, transport og aktiviteter i bygningene. Vi får tilgang til et fremragende nettverk som kan få oss opp på et forskningsmessig høyere nivå.
Tekst: Egil Rugland
Foto: Elisabeth Tønnessen
