Nettverk for kjønnsforskning rommer forskere fra ulike fagbakgrunner og med ulike innfallsvinkler til kjønnsforskning og feministisk teori. Forskning i Nettverket er organisert i programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning.
Programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning har en kjernegruppe av forskere.
Forskerne i kjernegruppen arbeider med ulike forskningsprosjekter direkte relatert til programområdets forskningsfokus på identiteter, institusjoner og praksiser i et kjønnsperspektiv. Forskningsprosjektene inngår i de ulike tematisk tverrgående temaene.
Professor Toril Moi har for tiden tre pågående forskningsprosjekter: (1) Framveksten av Europeisk moderninsme fra ruinene av idealismen i perioden 1870-1914. Dette prosjektet er en videreføring av Mois tidligere arbeid med Ibsen og modernismen (2006); (2) Women, Writing and Feminist Theory Today. Prosjektet er nybrottsarbeid om feministisk teori og kritikk. Prosjektet fokuserer i særdeleshet på hvilke grunner vi har i dag, etter 30 år med feministisk teori og kritikk, for å studere på kvinnelige skribenter og kvinners skriving. Hva er forholdet mellom forfatteren og det litterære arbeidet? Hvorfor skal literatur være et fokusområde for feminister i det hele tatt?; og (3) Pictures of Language. Dette er et bokprosjekt som omhandler dagliglivets språkfilosofi. Alle Mois tre prosjekter inngår i det tverrgående temaet Kjønn, kultur og representasjoner.
Professor Stephen J. Waltons prosjekt Sex, makt og porno [SMP] skal bli en boktekst som skal gis ut av Det Norske Samlaget i 2010. Prosjektet finansieres av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) gjennom et fire måneders skrivestipend. Prosjektet tar utgangspunkt i den mye omtalte ”pornografiseringen” av offentligheten. Finnes det en ”pornografisering” av offentligheten, hvordan skal vi forholde oss til det dersom det finnes, og hvilke forventninger kan en ha til seksualiteten i en gjennomkommersialisert kultur? Med utgangspunkt i internasjonal historisk forsking på seksualitet undersøker Walton særlig hvorvidt det finnes ulike veier mot seksuell modernisering i USA og i Europa (Muchembled 2005). Med sitt fokus på hvordan den seksuelle moderniseringsdiskursen knyttes til nasjonal identitet så vel som sosio-historiske diskurser om intellekt og makt (Walton 2006), er prosjektet en del av programområdets tverrgående temaet Kjønn, kultur og representasjoner.
Førsteamanuensis Wencke Mühleisen er prosjektleder for det NFR finansierte samarbeidsprosjektet Being together: Remaking Public Intimacies (2008-2012) ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO og NFK, UiS. Dette prosjektet handler om representasjoner av personlige og nære relasjoner i medier, kultur og offentlighet i norsk/nordisk samtidskontekst. Prosjektet skal undersøke hvordan de vidtrekkende endringene i organisering av intimitet og seksualitet, blir forhandlet i den norske offentligheten og hvilke konsekvenser dette har for offentlighetens landskap. Bakgrunnen for dette prosjektet er de utbredte endringene i organiseringen av det sosiale som er blitt begrepsfestet som ”individualisering” (Giddens and Lash 1994, Beck and Beck-Gernsheim 2002). Dette historiske skiftet fra modernitet til senmodernitet har lagt grunnlaget for nye former for nære relasjoner og seksualitet slik som økt likestilling mellom kjønnene og mangfold i familieformer og foreldreskap. Disse endringene knytter an til programområdets tverrgående tema Kjønn, kultur og representasjoner.
Førsteamanuensis Ellen Ramvis prosjekt er kalt Yrkesidentitet og selvforståelse i relasjonsyrker. Prosjektet er finansiert gjennom et post.doc stipend. Prosjektet skal utforske betingelser for profesjonell utvikling i relasjonsyrker der fokus legges på relasjonsarbeiderens identitetsutvikling i møte med yrkeserfaring. Relasjonsyrker (Moos et al 2004) i denne sammenheng er sosialarbeidere, sykepleiere og lærere. Et av spørsmålene i prosjektet vil være om nye kvinneroller eller kvinneidentiteter gjør en forskjell når det gjelder kvinners identifisering i de tradisjonelle kvinneyrkene. Feministisk etikk (Pettersen 2007) er relevant for denne analysen av omsorg i relasjonsyrker. Prosjektet har en ”psycho-social” tilnærming både som teori og metode (Froggett 2002, Hollway and Jefferson 2003; Froggett and Chamberlayne 2004). Det vil bli foretatt en empirisk undersøkelse av relasjonsarbeideres erfaring av praksis, gjennom Biographical Narrative Interview Method (Wengraf 2001). Prosjektets undersøkelse av (yrkes)identitetsutvikling i typiske kvinneyrker er nært knyttet til programområdets overordnede fokus på identiteter, praksiser og kommunikasjon i et kjønnsperspektiv, og herunder det tverrgående temaet Kjønn, arbeids- og hverdagsliv.
Førsteamanuensis Anne Kristine Solbergs prosjekt har tittelen Ledere og organisasjoner i endring – hva betyr kjønn? Prosjektet finansieres for tiden av UiS, men ble i 2007 finansiert av driftsmidler fra NFR. Betydninger av kjønn i ulike omstillings- og endringsprosesser i arbeidslivet har i liten grad vært gjenstand for forskning, selv om flere arbeidslivsforskere har vært opptatt av slike problemstillinger når de har sett på utviklingstrekk og endringer (Hochschild 1997, Kvande og Rasmussen 1997, Ellingsæter og Solheim 2002, Gullikstad og Rasmussen 2004, Larsson 2008). Ulike moderniseringsprosjekter og innføring av New Public Management i offentlig virksomhet gir grunn til å stille kritiske spørsmål ved en utvikling som bl.a. innebærer at dagens helse- og sosialsektor først og fremst styres av en teknisk-økonomisk rasjonalitet hvor sentrale faglige verdier og vurderinger, eller det en kan kalle omsorgsrasjonalitet, synes å få mindre gjennomslag. Dette handler også om ulike tilknytninger og lojalitetsforhold, og ikke minst om makt og maktrelasjoner. Hva betyr kjønn i omstillings- og endringsprosesser i arbeidslivet? Studien er basert på intervjumateriale med ledere på ulike nivåer i kommunal helse- og sosialsektor. Hovedmålet for prosjektet er å utvikle kunnskaper om sammenhenger mellom kjønn, ledelse og organisasjon i arbeidslivet, og prosjektet knytter dermed an til det tverrgående temaet Kjønn, arbeids – og hverdagsliv i programområdet.
Førsteamanuensis Hildegunn Sagvaags prosjekt Kvinner, arbeidsplassen og alkohol tar utgangspunkt i at alkoholforbruket i Norge har økt kraftig de siste årene, spesielt blant unge og voksne kvinner. Trenden kommer til syne blant yrkesaktive kvinner og unge jenter på vei inn i voksenlivet, som nå drikker omtrent like mye som menn (Sagvaag 2007). Kvinner tåler imidlertid alkohol dårligere, og høyt alkoholkonsum innebærer derfor en større helserisiko for kvinner sammenlignet med menn. Da de fleste av dagens unge kvinner er yrkesaktive, eller kommer til å bli det, skaper denne trenden store utfordringer for arbeidslivet (Frøyland 2007, Nesvåg 2005, Nesvåg og Lie 2001). Prosjektet har to siktemål: å generere mer kunnskap om rusmiddelvaner og holdninger blant kvinnelige ansatte, og å bruke den nye kunnskapen i en dialog med involverte bedrifter, som et grunnlag for et rusforebyggende arbeid. Prosjektet er et bidrag til det tverrgående temaet Kjønn, arbeids- og hverdagsliv. Sagvaag har også flere prosjekter som knytter an til problemstillinger om rus i arbeids- og hverdagsliv.
Førsteamanuensis Lise Karin Øzgen har to primære forskningsprosjekt. Det første prosjektet, Det privates offentlighet: den kvinnelige komponistens stilling i Englands musikkliv på slutten av 1700-tallet, omhandler representasjoner og kultur. Prosjektet er finansiert av UiS. Målet er å gi et mer nyansert bilde av 1700-tallets musikkultur og den sentrale rollen den kvinnelige utøver-komponisten hadde i denne. Prosjektet er en del av et musikkhistorisk prosjekt finansiert av Cappelen forlag. Det andre prosjektet, Iscenesetting av kvinnekroppen i populærmusikk, tar utgangspunkt i den kanadiske sangeren K. D. Langs musikk. Prosjektet er finansiert av UiS. Prosjektets skal belyse i hvilken grad musikkens fremføring og iscenesettelse har betydning for identitet. Seksualitets- og kjønnskonstruksjoner er to av de mest fundamentale effektene i populærmusikk, og ofte utfordrer disse konstruksjonene våre tradisjonelle normer for kjønn (McClary 2002). Prosjektet legger vekt på ideen om kjønn som performativ, og scenefremførelsen vil fungere som en analogi for hverdagslivets performativitet (Butler 1990). Begge prosjektene knytter det tverrgående temaet Kjønn, kultur og representasjoner.
Universitetslektor Ragnhild Sjurseikes prosjekt Produksjon og reproduksjon av byrom som steder for verdisetting og minnepolitikk er et pågående doktorgradsprosjekt finansiert av UiS blant annet ved vikarstipend 2008-2010. Prosjektets problemstilling er knyttet til hvordan kulturarv som materiell kultur, fortellinger og sosial praksis inngår i prosessene omkring produksjon og reproduksjon av byrom, dens rolle og mulighetsbetingelser. Endringer og transformasjoner i byer og tettsteder utformes i spenningsfeltet mellom bevaring og nybygging og noen av disse prosessene utfordrer byrommets posisjon som representasjoner og arenaer for identiteter og sosiale praksiser. Prosjektet tematiserer disse problemstillingene, gjennom et empirisk materiale som primært omfatter byrommene Torget (tusenårsstedet) og Nytorget i Stavanger. Kjønnsforskningsfeltet har gitt økt forståelse for denne typen problemstillinger knyttet til kultur, sted og byutvikling (Massey 1994, Bingaman 2002, Smith 2006 og Darling 2007). Kjønnsforskning står sentralt i utarbeidelsen av prosjektets teoretiske og metodiske grunnlag. Prosjektet inngår i det tverrgående temaet Kjønn, kultur og representasjoner.
Øvrige forskningsprosjekt i Nettverk for kjønnsforskning finner du her
