Programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning har et overordnet forskningsfokus på identiteter, institusjoner og praksiser. Forskningsfokuset undersøker hvordan kjønn og identiteter skapes i relasjonelle samspill mellom disse. Forskningsfokuset skal bidra til å vise hvordan betydningsproduksjon og maktforhold er kjønnet. Dette spiller seg ut på en rekke ulike arenaer, slik som i kultur, medier og offentlighet, i arbeidsliv og på organisasjonsnivå, og i det private. Sentrale spørsmål for forskningsfokuset er å undersøke hvordan forståelser av identiteter, institusjoner og praksiser i senmoderniteten både bidrar til å opprettholde og utfordre kjønn som betydningskategori.
Identiteter og praksiser forankres i den materielle, fysiske kroppen. Kroppen er i dag en regulær kamparena for varierende fortolkninger (Laqueur 1990, Wolf 1990, Grosz 1994). Kroppen er samtidig åsted for en intens betydningsproduksjon. Identiteter og kroppsforståelse skrives inn i hierarki og maktforhold (Foucault 1970, Bourdieu 2000), men identiteter og praksiser er også grunnleggende relatert til seksualitet (Foucault 1976). Fenomener som sosialitet, seksualitet og fantasier er dermed uløselig knyttet til identitetsbegreper. Kropp som situasjon og levd erfaring er sentrale teoretiske innganger (Moi 1999, Beauvoir 2000). Programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning legger også til grunn psykososiale perspektiv som viser hvordan subjektet konstitueres gjennom en utveksling mellom individuelle livshistorier og det samfunnsmessige (Roseneil 2008). En overordnet forståelse av identitet som relasjonell innebærer at identitetsdannelser forholder seg til repeterende praksiser av normative identitetsidealer (Butler 1990). Teoretiske perspektiv i programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning fokuserer derfor på identitetsdannelser, kroppsliggjøring, levd erfaring, intersubjektivitet og performativitet.
Identiteter og praksiser produseres og forhandles gjennom institusjonelle strukturer. Institusjoner er organiserende prinsipper for politikk og offentlighet, arbeidsliv og samfunnsstruktur, så vel som for kulturelle normer og tilhørigheter. Forskningsfokuset på institusjoner tydeliggjør hvordan kjønn og kjønnskategorier reguleres og (re)produseres i ulike systemer. I tillegg skal det tydeliggjøres hvordan kjønn er bundet sammen med andre kategorier som rase, klasse og kultur (McClintock 1994) og minoritetsproblematikk (Skjeie og Teigen 2002). Slike kategoriseringer representerer ulike identitetskategorier som må tenkes sammen for å forstå forhold mellom individ og gruppe, mellom privat og offentlig, mellom minoritets – og majoritetssamfunn og mellom det nasjonale og det transnasjonale. Dette kalles interseksjonalitet, og er et viktig teoretisk perspektiv i programområdet (Mohanty 1986, Crenshaw 1991, Jacobsen og Gressgård 2002).
