Kjønn, arbeids- og hverdagsliv
Dette tverrgående tema berører individuelle, sosiale og kulturelle endringstrekk knyttet til samfunnets organisering. Temaet er innrettet mot å fange opp intra- og interpersonlige dynamikker, og de samfunnsmessige og kulturelle betydningene i endringstrekkene. Endringer i arbeids- og hverdagsliv får konsekvenser for produksjon, forbruk og velferd. Disse endringene har også konsekvenser for hvordan både offentlig og privat omsorg og velferd utøves. Overordnet handler dette om pågående skift i modernitetens kjønnsorden (Solheim 2007). Feministisk teori og kjønnsforskning ligger i forskningsfronten når det gjelder kunnskapsutviklingen om disse prosessene (Magnusson 2008, Magnusson, Rönnblom og Silius 2008). Den nordiske kjønnsforskningen har mulighet til å spille en vesentlig rolle på dette området (Holter, Svare og Egeland 2008). Det skyldes delvis at de nordiske velferdssamfunnene framstår som forløpere i prosessene beskrevet over. Sentrale spørsmål er knyttet til hvordan nye krav til kompetanse og livsmestring må forstås i sammenheng med endringsprosesser i arbeids- og hverdagsliv.
Forskning på arbeids- og hverdagsliv er et allerede etablert felt ved UiS, men programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning har et særlig fokus på kjønn i profesjonelle og nære relasjoner. Tematikken retter søkelyset mot kjønn og organisering av arbeids- og hverdagsliv, kjønn og identitet knyttet til profesjonell omsorg og relasjonelle forhold og kjønnsbetydninger i utdanning og i praksisfelt. Dette tverrgående temaet er relevant med tanke på profesjonsutdanningene ved UiS, slik som sykepleieutdanningen, sosionomutdanningen, barnevernspedagogutdanningen, lærerutdanningen, og førskolelærerutdanningen på bachelor- og masternivå. Temaet er også særlig relevant med tanke på en framtidig forskerutdanning innen helse – og sosialfag ved UiS. Det vil også vedkomme studieløp innen økonomiske fag og hotell og reiseliv. I tillegg er det relevant for forskerutdanninger som ledelse og spesialpedagogikk.
Sentrale felt innfor det tverrgående temaet kjønn, arbeids- og hverdagsliv:
• Likestilling
• Kjønn i ledelse og organisasjon
• Kjønn i profesjonsutdanninger og relasjonelle yrker
• Arbeidsmiljø og – sikkerhet i et kjønnsperspektiv
Hovedspørsmål i forhold til denne tematikken er hvordan kjønn henger sammen med intra- og interpersonlige erfaringer, så vel som institusjonelle og samfunnsmessige dimensjoner. Forskere og forskergrupper i programområdet for tverrfaglig kjønnsforskning har etablert fast samarbeid med IRIS og SUS.
Kjønn, representasjoner og kultur
Dette tverrgående tema handler om hvordan kjønn blir representert og iscenesatt i medier, offentlighet og kultur. Endringer knyttet til betydelige forskyvninger i skillet mellom det private og det offentlige i en i økende grad globalisert kultur, berører personlige og profesjonelle identiteter (Giddens 1992, Bauman 2003). Disse forskyvningene har endret medielandskap, premisser for den offentlige debatt, og forholdet mellom høy og lav kultur (Sennet 1974, Dahlgren 1995, Mühleisen 2003). Det offentlige rom i bred forstand – og i særdeleshet den medierte offentligheten – er vår tids hovedforum for meningsdannelse og politisk dagsorden. På de kulturelle og medierte arenaene utfolder det seg estetiske, etiske, moralske og normative dilemmaer og sosiale utfordringer vedrørende endringsprosesser i samfunnet (Rainsford and Woods 1999). Det handler om definisjonsmakt og hegemoni, men her kommer også det kritiske og nyskapende til uttrykk (Moi 2009). Feministisk teori og kjønnsforskning har bidratt til å tilføre et kjønnsperspektiv til identitets- og representasjonsproblematikken, som ikke lar seg tenke utenom i dag. Sentrale spørsmål for dette tverrgående temaet er på hvilke måter kulturelle representasjoner påvirker og medkonstituerer identiteter, institusjoner og praksiser.
Tverrfaglig forskning på kjønn, kultur og representasjoner har etablert seg som et fagfelt ved UiS, i regionen og i nasjonale kjønnsforskningsmiljø. Tematikken er særlig relevant for utdanninger ved UiS, slik som historie og historiedidaktikk, religion, kunst- og kulturvitenskap, journalistikk, fjernsyns- og multimediefag, musikk og dans, lesevitenskap og språkfag. I tillegg er det relevant for forskerutdanninger som risikostyring og samfunnssikkerhet, informasjonsteknologi og lesevitenskap.
Sentrale felt innenfor tematikken kjønn, kultur og representasjoner er:
• Kjønn i offentlighet og kulturelle representasjoner
• Identitet, seksualitet og kropp
• Kjønn og marginalitet
Et hovedspørsmål i forhold til dette tverrgående tema er hvordan offentlighet og kulturelle uttrykk tar opp i seg og forhandler kjønnsbetydninger og kjønnet erfaring. Et annet hovedspørsmål retter seg mot hvordan forskyvninger mellom det private og offentlige, der kjønn spiller en avgjørende rolle, endrer betingelser for medielandskapet og offentligheten. Forskere og forskergrupper i programområde for tverrfaglig kjønnsforskning har etablert fast samarbeid med Stavanger kommune og Stavanger kulturhus, Sølvberget.
