Hovedfokuset er på gass, men for å kartlegge gassetterspørsel må man også ta hensyn til priser på substitutter og komplementer (olje og elektrisitet). Sentrale analyser her er å teste om det er priskonvergens for ulike energibærere.
Empirisk og teoretisk tilnærming
Den faglige tilnærmingen er både empirisk og teoretisk. Økonometriske analyser er utført på prisdata for olje, gass og elektrisitet. Spotdata og terminpriser fra langsiktige forsyningskontrakter er analysert.
Analysene understøttes av kontraktsteori for å kartlegge insentiver og reforhandlingsposisjoner i ufullstendige, langsiktige gassalgskontrakter med opsjonselementer (swing).
Skatteteori benyttes for å belyse skatteoverveltning (insidens); hvem bærer de sterkt økende forbruksskattene på naturgass i kjøperlandene – selger eller kjøper?
Reguleringer av gasstransport
En annen forskningsretning innen gass er utforming av optimale reguleringer av gasstransport, basert på reguleringsteori og praktisk kjennskap til gasstransmisjon.
Ulike former for fysiske nettverk – eksempelvis gassrør, strømnett og telefonnett – er ofte karakterisert ved stordriftsfordeler, og er følgelig ofte gjenstand for offentlig regulering. Et kjernespørsmål i netteverksregulering er optimalt investeringsnivå for ny kapasitet, samt finansieringen av kapasitetsøkninger.
Finansieringen er vesentlig ettersom denne kan påvirke aktørenes utnyttelse av nettet. Forskere ved UiS har trukket veksler på reguleringserfaringer for gasstransport i Storbritannia og USA i sine prosjekter.
En sentral input i all praktisk regulering er kostnadsstruktur. Kostnader for gasstransport i det integrerte norske rørnettet er analysert gjennom å kombinere økonomiske modeller med fysiske modeller for gassflyt.
Ressurspersoner
- Frank Asche, professor
- Petter Osmundsen, professor
- Ragnar Tveterås, professor
- Marius Sikveland, stipendiat
- Trude Thomassen, stipendiat
