Ved UiS fokuseres det på matematisk-fysisk modellering, hvor følgende spesialiseringer vektlegges:
- Matematisk analyse
- Anvendt analyse med modellering
- Generell teoretisk fysikk
- Energi- og petroleumsfysikk
- Materialfysikk
Innenfor matematisk analyse er aktiviteten rettet mot både reell- og kompleks analyse (Fourieranalyse, harmonisk
analyse etc). Spesielt forskes det på sampling og interpolasjon av signaler med komplisert spektrum
og singulariteter for analytiske og plurisubharmoniske funksjoner.
I anvendt analyse er aktiviteten fordelt på ulike områder hvor ere grenser, blant annet, opp mot fysikk
(blant annet matematisk fysikk, kosmologi, tensoranalyse, elastisitetsteori, tofasestrøm og fuktpreferanse.).
Et av forskningsområdene er erfasestrøm i porøse medier, med vekt på utvikling av en ny modell der
fasene og deres bevegelse beskrives av et sett med Cahn-Hilliard likninger. Deler av fagmiljøet er blant de
ledende i verden når det gjelder analyse av kosmologiske modeller ved hjelp av dynamiske systemer. Slike
modeller krever kunnskap på tvers av faggrener (bl.a. geometri, gruppeteori, teoretisk fysikk og modellering)
og fagområdet er derfor spesielt godt egnet for et samspill mellom matematikk- og fysikkmiljøene ved
UiS. Inne statistikk er forskningsprosjektene primært knyttet til statistisk forløpsanalyse, tidsrekkeanalyse,
ikkeparametrisk statistikk samt anvendelser innen medisin, økonomi og pålitelighetsanalyse.
I teoretisk fysikk omfatter aktuelle forskningsprosjekt et bredt spektrum av problemstillinger, herunder
teoretisk astrofysikk: Perturbativ og ikke-perturbativ feltteori (elementærpartikler og kosmologi), mellomenergifysikk
(partikkel- og kjernefysikk), atomære kollisjoner (innerskall-ionisasjon, ladningsoverføring,
interferens mellom atomære og nukleære prosesser), astrofysikk og kosmologi (relativistisk astrofysikk,
nøytrino-astrofysikk, eksakte løsninger, modeller for gravitasjon), statistisk fysikk, herunder komplekse
systemer, transportteori, uiddynamikk og matematisk fysikk.
Innenfor energifysikk har fagmiljøet har arbeidet teoretisk, numerisk, eksperimentelt og måleteknisk med
problemstillinger innenfor: Flerfasestrøm i industrielle prosesser og massetransportsystemer (herunder
bobledannelse og -transport, partikkeltransport og utfelling i uider), forbrenningsprosesser og eksplosjoner,
varmetransport, termodynamikk for fysiske og kjemiske prosesser, kjemiske reaktorer, naturgasshydrater,
strøm i porøse medier (spesielt gass- og oljereservoarer) og magnetisk skjerming i oljebrønner.
Innenfor materialfysikk er aktiviteten fordelt både på teoretiske og eksperimentelt baserte problemstillinger,
der utnyttelsen av samarbeidet ved synkrotronen i Grenoble (ESRF) står sentralt. Aktuelle tema er innen
dynamisk og kinematisk røntgendiffraksjonsteori, eksperimentell mangestrålediffraksjon, diffraktometri og
instrumentering.
