11. september-angrepet i New York i 2001, etterfulgt av mistanker om terroranslag mot europeiske flyplasser, førte til at sikkerhetsnivået i luftfarten på kort tid ble oppjustert flere hakk. Det ble for alvor innført systematiske undersøkelser for å hindre at farlige gjenstander og mennesker med ondsinnede hensikter slapp inn i avgangshallene.
– Endringer i samfunnet har medført at luftfarten må forholde seg til nye realiteter. De tragiske hendelsene i USA er kanskje det klareste symbolet på det komplekse politiske bildet som danner bakteppet for dagens globale sikkerhetsarbeid, sier stipendiat Kenneth Pettersen ved Universitetet i Stavanger, som er med i prosjektgruppen.
– Vi er i økende grad opptatt av risiko i dagens samfunn. Dette innebærer en økt bevissthet om hvilke farer som truer tilværelsen vår. På den ene siden innebærer dette et behov for økt kunnskap om samfunnets sårbarhet. Samtidig ser det ut til å medføre endrede krav til styring og kontroll av sikkerhet, fortsetter han.
Like sikkerhetstiltak
Fagmiljøet for risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS ble sammen med International Peace Research Institute, Oslo (PRIO) i 2007 tildelt midler fra Norges forskningsråds SAMRISK-program for å forske på sikkerhetsnivået i norsk sivil luftfart. Dette gjøres gjennom prosjektet The social determination of risk critical infrastructure and mass transportation protection in the Norwegian civil aviation sector.
Hvorfor er vurderinger av risiko ved store europeiske flyplasser styrende for sikkerhetstiltak på flyplasser i Utkant-Norge? Hva er konsekvensene av at Røst lufthavn og London Heathrow Airport har like viktige roller som inngangsportal til det europeiske luftfartssystemet? Dette er to av spørsmålene forsknings-samarbeidet vil bidra til mer kunnskap om.
Verktøy for risikohåndtering
Målet er å kartlegge og kategorisere sentrale tendenser og ulike dimensjoner ved begrepet risiko i norsk luftfart, både politiske, sosiale og kulturelle.
– Videre vil vi gjennomføre studier av risikohåndtering i luftfarten og i samarbeid med Avinor utvikle praktiske verktøy for risikohåndtering, opplyser førsteamanuensis Ole Andreas Engen ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag.
Leder for prosjektet er professor J. Peter Burgess ved PRIO, mens Engen er UiS’ prosjektleder. Prosjektet har også et internasjonalt forskernettverk og en referansegruppe med deltakere fra Avinor og Luftfartstilsynet. I tillegg vil UiS-stipendiat Elise Anonby Olsvik og PRIO-stipendiat Nina Boy delta i prosjektet.
Internasjonale regler
I 2005 ble Norge medlem av European Aviation Safety Agency (EASA), EUs luftfartsmyndighet for sivil flysikkerhet. Det betyr at alt sikkerhetsarbeid på norske flyplasser må være i samsvar med det europeiske rammeverket. Grunntanken er at det skal være systematisk kontroll ved alle inngangsporter og grenser. Når passasjerene først er innenfor sikkerhetsslusen, kan de bevege seg fritt.
– Sett i sammenheng med andre endringer i samfunnet representerer økt grad av internasjonalisering en kunnskaps- og kompetanseutfordring for industrien, påpeker Pettersen. Prosjektgruppen er derfor tverrfaglig sammensatt og består av ingeniører, økonomer, historikere, filosofer, sosiologer og statsvitere.
– Prosjektet styrkes av et sterkt og variert nettverk av spesialister og et etablert samarbeid mellom forskning og industri. UiS og PRIO har også hvert sitt doktorgradsprosjekt, noe som bidrar til rekruttering og utvikling av en ny generasjon kompetanse innenfor samfunnssikkerhet, sier Engen.
Kostbar sikkerhet
– Å følge dagens krav til sikkerhet krever tilsynelatende store ressurser. Et spørsmål kan derfor være hvor mye vi er villige til å betale for egen sikkerhet, sier Pettersen. Også Pål Ranestad, sikkerhetssjef ved Stavanger lufthavn, Sola, er opptatt av dette spørsmålet. Han er med i referansegruppen i forskningsprosjektet, der også Luftfartstilsynet er representert. Ranestad håper resultatene av studien kan si noe om utbyttet av dagens tiltak.
– Vi bruker store ressurser på å gjennomføre tiltakene. Både omfanget av og kostnadene ved sikkerhet har økt formidabelt. Derfor er det spennende at et forskningsmiljø vil se på vår praktisering, og vi vil bidra med det vi har av kunnskap. Det internasjonale regelverket må etterleves, men vi håper likevel å kunne få et bilde av hvilke metoder som gir størst gevinst hos oss, sier han og spår at teknologiske løsninger vil få en stadig større rolle i sikkerhetskontrollen.
Mannskap sikkerhetssjekkes
– Vår største utfordring er at nye regler innføres veldig raskt. Det handler om å henge med bygningsmessig, og vår terminal er ikke bygget med dagens situasjon for øyet. Det gjør det til en utfordring å gjennomføre alle tiltakene samtidig som man opprettholder passasjerstrømmen, sier Ranestad.
– Hvor sikkert er det at tiltakene som implementeres, faktisk gir en sikrere flytur? spør Pettersen. Dagens regime omfatter ikke bare kontroll av de reisende, men også de ansatte. Alle, inkludert piloter og kabinpersonell, må gjennom den samme sjekken.
Pettersen mener prosjektet vil bidra med nødvendig kunnskap for å forstå konsekvensene av denne utviklingen.
– Det kan hende at vi er i ferd med å undergrave fundamentale verdier som luftfartssikkerhet er tuftet på, blant annet tillit, poengterer han.
Selv om det i prosjektet forskes på norske forhold, gjelder problemstillingene og utfordringene luftfarten generelt.
– Målsetningen er at forskningen på sikt skal bidra til å legge premisser for risikostyring og regelverksutvikling innenfor europeisk luftfart, understreker Pettersen.
Tekst: Thomas Bore Olsen
Foto: Håkon Vold
