MENY

Veien henimot SFF søknader i 2020

Forskningsrådet opprettet 10 nye SFF sentre (Sentre for Fremragende Forskning) 15. mars 2017, dvs seks til Oslo, to til Bergen, og to til Trondheim. Adderer vi de 34 opprettet i 2001, 2006 og 2012 (Hausken 2013), gir dette 21,5 sentre i Oslo, ni sentre hver i Bergen og Trondheim, to og et halvt senter i Tromsø og to på Ås; totalt 44 sentre. Forundringen øker hvorfor ingen SFF sentre legges til Stavanger.

Odd Inge Godal spurte i Stavanger Aftenblad 23.11.2012 hvorfor Forskningsrådet ikke gir tilsagn til SFF i Stavanger. Jeg leverte noen svar 8. november 2013 (Hausken 2013). Noen oppdaterte svar eller indikasjoner foreligger nedenfor. Som uttalt 26. mai 2015 (Hausken 2015), “Prosessene kommer til å forløpe hos hver enkelt forsker, i lukkede rom, i åpne rom, offentlig, med dokumenter og uten dokumenter, og i møter med og uten agenda.” Momentene nedenfor er av prinsipiell og almen karakter og kan egne seg for offentlig vurdering av de som overraskes over at Forskningsrådet prioriterer de tre største norske byene for SFF senter, og ignorerer den fjerde.

Risikomiljøet i Stavanger har spesielt siden 1990-tallet vokst seg stadig sterkere. Med riktig satsing kan miljøet bli verdensledende, bl.a. fordi de tre største norske byene ikke i utpreget grad fokuserer på risikoanalyse. Enkelte UiS forskere er pr i dag veletablerte i verdenseliten. Ved riktige prioriteringer kan flere ved UiS etablere seg i verdenseliten. Nåværende prioritering innebærer å overlate slik etablering til Oslo, Bergen, Trondheim. UiS kommer til å ha risikomiljø i 2020, 2040, 2060, etc. En utfordring ved UiS er evnen til å planlegge langsiktig, med historisk forståelse for forutsetningene. UiS er for tiden opptatt av OU prosessen frem mot sommeren 2017. UiS har en formening om prosessene høsten 2017 og våren 2018. For 2019 er formeningen vagere. Deretter kommer 2020. Spørsmålet er bl.a. om risikomiljøet ved UiS i fremtiden kommer til å operere i verdenseliten, nasjonalt, regionalt, eller på alle disse arenaene. Status i fremtiden avhenger av beslutninger tatt bl.a. i 2017.

Forskningsrådet (2017) stipulerer for SFF at “Neste utlysning vil sannsynligvis ha søknadsfrist i slutten av 2020.” I stedet for å følge tradisjonen med å utsette beslutningene til noen måneder før søknadsfristens utløp, dvs ca sommeren 2020, bør beslutningene foretas nå. Beslutningene er av samme type som tidligere. Mitt syn på beslutningene er velkjent. La oss gjøre opp status for de syv punktene jeg satte opp i leserinnlegg på UiS debattsider 26. mai 2015 (Hausken 2015), videreutvikle punktene for 2020 søknadene, og addere to ekstra punkter.

1. UiS sendte innen 25. nov. 2015 kl 13 to søknader innen risikoanalyse, og en innen matematikk/fysikk, som er lavere enn min anbefaling om fire søknader innen risikoanalyse. Jeg gjentar min anbefaling om fire søknader innen risikoanalyse i 2020.

2. Jeg er enig i balansegangen mellom bredde og smalhet for de to 2015 søknadene innen risikoanalyse, til forskjell fra 2005 søknaden som var for bred og 2011 søknaden som var for smal. Tilsvarende balansegang som i 2015 bør foretas for 2020 søknadene.

3. Anbefalingen om konkurranse mellom et antall fagområder for å bestemme en SFF søknads innhold/profil ble delvis fulgt. Jeg gjentar min anbefaling om at konkurransen bør forløpe mer systematisk, ved bl.a. å anvende databasene. Dertil bør man ta hensyn til at søknader til Horizon 2020 EU Framework Programme for Research and Innovation for tiden vektlegger Excellence (progress beyond the state of the art, etc.), Impact (samfunnsnytte, end users, etc.), Implementation (competence needed, well balanced consortium academics/end users, etc.).

4. Min anbefaling om å starte prioriteringene tidligere ble også delvis fulgt. For 2020 søknadene bør prioriteringene starte nå.

5. Min anbefaling om en viss struktur for UiS søknadene, med 2-6 grupper for hver søknad, ble også fulgt.

6. Min anbefaling for minst åtte grupper innen risikoanalyse om å “telle opp kvalitet og kvantitet etc for hver gruppe som impliserer hovedtema og underordnet tema for hver gruppe innen hver søknad” ble delvis fulgt, i den forstand at to grupper ble valgt, og søknadene formulert etter beste evne. For 2020 søknadene bør utvelgelsen av grupper, hovedtema og underordnet tema, foretas mer systematisk, f.eks. slik: Man identifiserer antall personer tilknyttet en eller flere av de åtte (eller flere enn åtte) gruppene, og teller opp kvantitet og kvalitet (ved å anvende indikatorer, etc) etc fra databasene. Man starter med tallene, f.eks. Google scholar h index, antall publikasjoner, antall siteringer, og fortsetter med faglig inndeling for hver person, som gir hovedtema og underordnet tema. Å ekstrapolere tre år inn i fremtiden, fra 2017 til 2020, er mulig uansett fartstid for hver person, men blir mer presist med økende fartstid. Midler kanaliseres som ønsket.

7. Anbefalingen om å innarbeide fagfellevurdering i prosessene kan UiS arbeide med i årene fremover.

8. Vurdering av samarbeid med andre institusjoner var relevant for 2015 søknadene. Jeg har siden 4. april 2016 arbeidet for å klarlegge om samarbeid med andre institusjoner er relevant for 2020 søknadene. Arbeidet som skal utføres er bl.a. som følger: Antall SFF sentre blant de 44 som er etablert som har samarbeid med flere institusjoner, antall søknader i 2015, 2011, 2005, 2001 som har samarbeid med flere institusjoner, og antall søknader i 2015, 2011, 2005, 2001 som gikk til andre runde som har samarbeid med flere institusjoner. Dette punkt er hittil ikke avklart.

9. Resultatet av 2015 søknadene antyder behovet for å vurdere Excellence (progress beyond the state of the art, etc.), Impact (samfunnsnytte, end users, etc.), Implementation (competence needed, well balanced consortium academics/end users, etc.). Excellence er en forutsetning. F.eks., h index over et visst nivå er påkrevd. Implementation er ønskelig og antakeligvis påkrevd, spesielt hvis konkurrerende søknader har god Implementation. 2015 søknadene viste at Impact synes å bli stadig viktigere. For å avklare dette, bør følgende arbeid utføres: Hvor mange av de 34 søknadene som gikk til andre runde i 2015, og hvor mange av de 10 2015 søknadene som ble innvilget, ble premiert for slikt som "... which could have enormous benefits for society in general"? Mer spesifikt, hvor mange av de 34 versus 10 ble premiert for anvendt forskning med konkret fokus på samfunnsnytte, og hvor mange av de 34 versus 10 ble premiert for grunnforskning der umiddelbar samfunnsnytte ikke er åpenbar? Noen internasjonale utviklingstrekk antyder at samfunnsnytte, som delvis korrelerer med “Impact” i H2020 terminologien, får økt betydning. Innen vitenskapsteori foreligger mange hypoteser om samfunnsnytte bør være et vitenskapelig kriterium. Offisielt premierer SFF ordningen grunnforskning, men liv og lære kan operere forskjellig. Svarene på spørsmålene ovenfor gir konkrete rettesnorer for 2020 søknadene.

I ca 2021 avklares hvor det 45. SFF-senter i Norge etableres. Kanskje blir det i Stavanger. Alternativt, jeg oppdaterer de ni punktene ovenfor for å planlegge 2025 søknadene.

Referanser
Forskningsrådet (2017), “Sentre for fremragende forskning (SFF)”. 

Hausken, K. (2013), “UiS mangler god SFF-strategi”, Stavanger Aftenblad 8. november 2013. 

Hausken, K. (2015), “SFF fristen nærmer seg (25. nov. 2015 kl 13)”, Leserinnlegg 26. mai 2015 på UiS debattsider.

Kjell Hausken




Kommentér innlegget

Kommentaren din blir synlig under innlegget som du har valgt å kommentere.