MENY

Direktør for to år

To store oppgaver ligger på bordet til den nye universitetsdirektøren: iverksette ny organisasjonsmodell og forberede universitetet på enhetlig ledelse. Ole Ringdal liker utfordringer.

Ole Ringdal

Studiestart med nærmere 12.000 studenter er et lite eventyr, ikke minst for den som skal påse at hele butikken går som den skal.

Den nye universitetsdirektøren Ole Ringdal har vært på plass siden 1. august, men det var altså først denne uka det tok av – med vaffel-steking og samtaler med nysgjerrige studenter som lurte på hva en direktør gjør på et universitet.

– Jeg har ansvar for det meste av det som ikke har med fag å gjøre; bygninger, økonomi og infrastruktur. Jeg holder styr på butikken, fortalte universitetsdirektøren studentene.

Ringdal overtar etter John Branem Møst, som i juli avsluttet sin åremålsperiode som universitetsdirektør.

Fra fag til administrasjon

Ringdal kommer fra stillingen som administrerende direktør ved International Research Institute of Stavanger (IRIS). Før det igjen var Ringdal dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS (2011–2013).

– Det er en ny rolle for meg å gå inn i en delt ledelse, men jeg kjenner rektor godt og er trygg på at vi skal finne ut av det sammen, sier den nye direktøren.  

Det er ikke bare delt ledelse som er nytt for ham, også det å ikke ha faglig ansvar, er nytt.

– Jeg har drevet med forskning, undervisning og ledelse i flere tiår. Selv om jeg har mistet noe av det faglige underveis, så har jeg ikke mistet forståelsen for hva som er viktig. Hvis jeg ikke forstår behovene, kunne jeg ikke ha gjort denne jobben fullt ut. Nå skal jeg tilrettelegge for faglig virksomhet, påpeker Ringdal.

OU-prosess 

En sentral oppgave for universitetsdirektøren blir å implementere den nye organisasjonsmodellen som ble vedtatt av universitetets hovedstyre i juni.  

Les: Ny strategi og organisering på UiS

– Jeg skal se til at alle ledere gjennomfører det de har blitt pålagt.

Ringdal innså raskt at det ville bli krevende å gjennomføre OU-prosessen innenfor eksisterende ressurser og at det var viktig å se til at ting blir gjort i riktig rekkefølge. Nå foreligger en komplett, omfattende og detaljert tiltaksplan for gjennomføring.

– Vi går vekk fra å ha administrative tjenester på tre nivå. Nå skal administrasjonsoppgavene først og fremst ledes fra fakultetene og sentralt. Dette endrer arbeidet for folk. Her må vi legge ned en hel del arbeid, forteller Ringdal og legger til:

– Den største utfordringen består i at vi samtidig som vi omorganiserer, skal vi sikre at brukerne – studenter, ansatte, samarbeidspartnere – får det de har bruk for. Vi må levere samtidig som vi endrer administrasjonen.

Akkurat nå har direktøren full trøkk på tilsetting av nye faglige ledere til noen av våre instituttuter og ny-etablerte fakultet. 

Enhetlig ledelse

En annen sentral oppgave direktøren må gripe fatt i er det faktum at fra 1. august 2019 går universitetet over til ny ledelsesmodell med ansatt rektor.

Universitetsdirektøren skal forberede innføring av ny modell – ansvar og myndighet skal fordeles på nye måter.

– Jeg har en toåring stilling. Det er ikke mer enn tiden og veien for å få på plass omorganiseringen og forberede organisasjonen på enhetlig ledelse.

– Jeg ser på disse åremålsstillingene som en form for stafett. Jeg har fått en kort distanse og må løpe fortere enn de som var før meg, som hadde fire til seks år på sine etapper. Med andre ord: Jeg må få opp farta.

Helsecampus

Ringdal har et sterkt engasjement for å få på plass et godt samarbeid med det nye universitetssykehuset, som skal være på plass i 2023. Han ser fram til å være med på å legge til rette for infrastruktur og avtaler, inkludert et helsefakultetsbygg knyttet til sykehuset.

– Helsefag skal få det de trenger for å utvikle seg. Dette er noe jeg samarbeider tett med rektor om.

Verdiskaping

Ringdal har en doktorgrad fra 1985 og har vært forsker i akademia og i privat sektor for Norsk Hydro. Han mener en av de største forskjellene fra da han tok doktorgrad til nå, er at kravet til formidling har endret seg enormt.

– I dag er det mer åpenhet om forskning og bruken av forskningen har utviklet seg ganske kraftig. Ingen forskere på 80-tallet snakket om kommersialisering, det skulle andre holde på med. Det er rart å tenke på. Nå betrakter samfunnet kommersialisering som et svært viktig resultat av forskningen og det forventes at forskningen både skal løse viktige problemer og gi verdiskaping, forteller Ringdal.

Universitetsdirektøren mener UiS kan bli bedre på direkte verdiskaping fra forskning, men han minner oss på at universitetets aller største bidrag til verdiskaping er de kandidatene vi uteksaminerer.

– Vi slipper ut tusenvis av kloke hoder hvert år. Dette er den desidert største verdiskapingen vi gjør for samfunnet.

Dersom Ringdal blir bedt om å se ti år fram i tid tror han at UiS er en viktig aktør i omstillingen fra en dominerende petroleumsøkonomi til en mer mangfoldig industri og arbeidsmarked. Han tror også på en ny helsecampus sør på Universitetsområdet.

– Da har vi en campus som binder sammen fagmiljøene på hele Ullandhaug, og vi har vokst i antall studenter og i vitenskapelig anseelse.

Tekst og foto: Karen Anne Okstad