MENY

– Endelig hjemmemarked for flytende vind i Norge

Stortinget vedtok nylig at det skal bygges ut anlegg for flytende havvindkraft i Norge. Forskermiljøet for flytende vind ved UiS jubler.

Vindturbiner til havs i tåke. Nå er det duket for å videreutvikle flytende vindturbiner på norsk sokkel.

Den 13. desember meldte regjeringen i en pressemelding at de tar sikte på å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann.

Vedtaket skjer på bakgrunn av at Høyre, Frp, KrF og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet på Stortinget, bestemte seg for å gå et skritt lengre enn de gjorde i budsjettforhandlingen.

Legge til rette for ny næring

Vindkraft til havs er i vekst internasjonalt. Det er først og fremst den vindkraften som er bunnfast, hvor vindturbinene er forankret i havbunnen, som er lønnsom uten subsidier.

Flytende vindkraft er ikke lønnsomt i Norge i dag. Likevel ønsker regjeringen å legge til rette for slik vindkraft til havs, særlig tenker de da på demonstrasjonsprosjekter.

Målet er ikke å få mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet, heter det i pressemeldingen, men å legge til rette for at dette kan bli en lønnsom næring for Norge.

Glede ved UiS

Universitetet i Stavanger har stor kompetanse på maritime operasjoner og flytende konstruksjoner til havs. Det siste tiåret har universitetet deltatt i Norwegian Center for Offshore Wind Energy (NORCOWE), et senter for miljøvennlig energi (FME) finansiert av Forskningsrådet. Dette programmet ble avsluttet i 2017.

– Dette er svært gledelige nyheter. Med dette kan vi ta i bruk kunnskap og forskning som vi har bygget opp i NORCOWE, sier professor Bjørn Hjertager ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi ved UiS.

Hjertager sitter i styringsgruppa i Norwegian Offshore Wind og synes dette var svært positive signaler fra regjeringen.

– Med dette får vi muligheten til å dreie vår maritime teknologi mot offshore vind i samarbeid med industrien. Dette gir store muligheter for ingeniører og leverandørindustri i olja. Forskningsmiljøene og industrien har etterspurt dette i lang tid, påpeker Hjertager.

Hans kollega, Siri Kalvig, som tok en doktorgrad i hvilken effekt bølger har på vindturbiner til havs i NORCOWE-programmet, jubler også.

– Endelig kan vi få et hjemmemarked på offshore vind. Dette har mye å si for kompetansen vi har innen offshoreindustri. Vi har mye å tilby i utviklingen av flytende vindkraft, sier førsteamanuensis Kalvig, som nå leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS.

Utsira Nord

Utbygging av fornybar energiproduksjon til havs utenfor grunnlinjene forutsetter som hovedregel at det åpnes områder etter havenergilova. I den strategiske konsekvensutredningen fra NVE ble det pekt på fem aktuelle områder og anbefalt at disse åpnes først. Ett av dem er Utsira Nord – som ligger utenfor Rogalandskysten.

– Den geografiske nærheten er viktig for vår region. Her fins en rekke selskaper og initiativer som ser på offshore vind og som vil kunne engasjere seg i utviklingen av flytende vind, sier Birger Haraldseid, mulighetsutvikler innen energi i Greater Stavanger. Han har – sammen med forskerne ved UiS – vært en av pådriverne for å få en norsk satsning på fornybar vindteknologi.

– Jeg er begeistret, men jeg venter med å hoppe i taket til jeg ser hvilke virkemiddel som henger med. Vi vet ikke helt hva dette innebærer, påpeker Haraldseid som legger til at det er akkurat på flytende vind at vi har mest å tilby i denne regionen. Han tenker da blant annet på Statoils satsninger på Karmøy og i Skottland – og at vi har en verdensledende industri på dette området.

Tekst: Karen Anne Okstad

Illustrasjon av Sways flytende vindmøller fra Lyse.

Lyse fikk allerede i 2008 grønt lys fra NVE til å utarbeide en konsekvensutredning av havmøller sørøst for Utsira. Sways flyterturbiner var de mest aktuelle å ta i bruk da. Nå er det duket for å videreutvikle flytende vindturbiner på norsk sokkel.