MENY

Hvorfor er Stavanger-regionen så kreativ og nyskapende?

Ledere i Stavanger-regionen har større tillit til hverandre og folk flest enn i andre regioner. De er også mer fleksible, åpne og mindre likhetsorienterte enn ledere i andre deler av landet, viser ny forskning fra IRIS.

? Dette er holdninger som kan understøtte oppfatningen av at Stavanger-regionen er mer nyskapende og innovativ enn andre regioner i landet, mener prosjektleder for IRIS-rapporten Martin Gjelsvik.

 Til grunn for rapporten om lederes holdninger og verdigrunnlag, ligger en omfattende spørreundersøkelse blant ledere i Stavanger-regionen, i næringslivet, offentlig sektor og politikere. Det dreier seg om nærmere 1700 intervjuer hvorav 700 i Stavanger-regionen. Undersøkelsen er også gjennomført i Haugaland og i de to Agder-fylkene.

Åpen for impulser utenfra

? På områdene tillit, åpenhet og fleksibilitet er det tydelige holdningsendringer fra tidligere undersøkelser, men disse endringene er mindre blant ledere i bedrifter med færre enn 20 ansatte. I det sjiktet er det større grad av likhetsorientering, mer autoritetstro, mindre åpenhet og mindre tro på samarbeid. Alt i alt viser vår undersøkelse at denne regionen er mer åpen for impulser fra utlandet og tar lettere opp nye ideer og hendelser som skjer, sier Gjelsvik.

Rapporten som er støttet av SpareBank 1 SR-Bank og fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder, viser videre at ledere i Stavanger-regionen har stor grad av tillit til hverandre og stoler på hverandre i større grad enn i andre regioner.

 ? Dette er forhold som ligger til rette for godt samspill. Regionale politikere skiller seg også ut fra andre regioner i landet fordi de er mer pragmatiske enn på riksplan. Det er sjelden vi ser de store politiske skillelinjer i regionen. Samarbeidet er tydelig av det gode, men det er klart at samarbeidet kan bli for tett. I så fall er det en fare for at mangfoldet kan lide. Men det grunnleggende er at samspillet har gitt resultater, forklarer Gjelsvik.

Dugnadsånd
IRIS-forskerne Rune Dahl Fitjar og Hilmar Rommetvedt har vært med på rapporten sammen med Martin Gjelsvik, i tillegg til forskere fra Agderforskning.

Nå skal Dahl Fitjar føre prosjektet videre for å undersøke nærmere hvilke holdninger hos ledere som er gunstig for nyskaping i regionen og kartlegge et mønster for samarbeidet som skjer i regionen.

 ? I en historisk sammenheng er entreprenørskap, tålmodighet og dugnadsånd grunnfestede holdninger i regionen. Entreprenørene ser nye muligheter og omsetter dem i håndfaste innovasjoner. Problemløsning har vært et sterkere motiv enn kortsiktig profitt, og tilliten har vært basis for dugnadsånden, sier Gjelsvik.  

 ? Det siste utslaget av dugnadsånd er en klar holdning på ledernivå om å bevare arbeidsplassene i regionen på bekostning av å øke bedriftenes overskudd, sier Dahl Fitjar.

 Positiv energi
- Det er ingen tvil om at Stavanger-regionen er ladet med positiv energi, sier Martin Gjelsvik. Det gikk tydelig frem av den rapporten Scenario 2020 som IRIS og Berrefjord & Thomassen laget i 2006 og som ble laget i en ny versjon i høst. Vi griper muligheten når den foreligger. Det er en holdning i regionen som er preget av håp og forventninger kombinert med tillit, samarbeidsevne og dugnadsånd, fremholder Gjelsvik.

Den nye Scenario 2020-rapport har tittelen Kampen om kompetansen. Det er skissert fire utviklingsscenarier: Varig innovativ og gjenerobringen er de to positive mens sannhetens øyeblikk og degraderingen de negative.

- Det er stor usikkerhet om den videre regionale utviklingen, sier Gjelsvik. Bare i løpet av de to siste månedene er det skjedd dramatiske endringer med utgangspunkt i den globale finanskrisen, sier Gjelsvik. Men uansett forventet utvikling vil den regionale innovasjonskraften kunne få stor betydning. Kontinuerlig innovasjon og kompetanseutvikling er robuste strategier i møte med en usikker fremtid. Det er nettopp i tider da regionen er nødt til å ta strukturelle grep at de kreative kreftene og samspillet mellom aktørene i næringsliv, offentlig sektor og politikere blir av avgjørende betydning.

 Naturens luner

? I et historisk perspektiv har økonomien i Stavanger-regionen svingt mer enn landsgjennomsnittet. Det typiske er at etter nedgangstider tar regionen det fort inn igjen. Det kan forklares med avhengigheten av naturressursene ? fisk, hermetikk og nå olje. Regionen har vært avhengig av naturens luner, og med det som bakgrunn har vi vært nødt til å utvikle entreprenørskap og nyskaping i nedgangstider. En region som Hedmark er avhengig av skog som har en jevn avkastning, mens denne regionen er avhengig av oljeprisen som svinger. sier Gjelsvik og Fitjar

 Forskerne trekker frem det høye antall patentsøknader i regionen som et annet argument for at regionen er innovativ.

? På den annen side når vi ser på antall nyetableringer av bedrifter ligger regionen midt på treet i forhold til Oslo. Det kan forklares med at Oslo-regionen er mer preget av tjenestesektoren som kan være enklere å starte opp enn en produksjonsbedrift, sier forskerne.

 TEKST: Egil Rugland


Regionen som forskningslaboratorium

Senter for innovasjonsforskning ved UiS og IRIS skal bidra til mer nyskapning i regionen. De bruker regionen som laboratorium for forskningen.

 Martin Gjelsvik er leder av Senter for innovasjonsforskning som ble opprettet høsten 2007. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og IRIS og ble opprettet takket være en gave på 50 millioner kroner fra en av landets mest anerkjente gründere i nasjonal målestokk, Jon Gjedebo, fra Jørpeland utenfor Stavanger.

Fra gass til energi
Senteret skal studere betingelsene for gode innovasjonsprosesser i offentlig virksomhet og næringslivet, samt bidra til at regional og offentlig virksomhet blir mer innovative.

? Det gjelder å posisjonere oss bedre i forhold til andre steder og gjøre originale prosjekter her. Senterets hovedfokus er Transforming city regions, det vil si at vi skal bruke vår egen region som laboratorium for vår forskning. Men problemstillinger i denne regionen har også interesse for mange andre regioner i overgangen fra olje og gass til energi. Vi skal koble høy akademisk kvalitet med sterk relevans til det vi holder på med, sier Gjelsvik.