MENY

Luke 11

Lei av Sølvguttene? Hva med å synge julen inn selv - med laser?

Lydbølger er trykkforandringer, det vil si fortettinger og fortynninger i det mediet lyden går i, for eksempel luft.

Trykkforandringene skjer fordi luftmolekylene beveger seg i samme retning som bølgen brer seg.

Slike bølger kalles longitudinale bølger, det vil si at de beveger seg på langs. Bølger i vann er til sammenligning transverselle, det vil si at de går opp og ned, med bølgedaler og bølgetopper.

Lydbølger flytter seg ved sammentrykkinger og utvidelser, som i en spiralfjær. Luftmolekylene nærmest lydkilden presses sammen. Disse vil igjen skyve på molekylene foran seg – for deretter å bli trukket tilbake av molekylene bak seg. Dette kan vises ved et såkalt trappetroll, en fjær som sklir ned en trapp.

Lydbølgene beveger seg altså ved sammentrykkinger og utvidelser i lengderetningen.

Lydbølgene går 344 m/s i luft ved temperatur på 20 grader C,

- i rent vann 1500 m/s,

- i massivt stål ca. 6000 m/s.

Før trodde man at høye toner gikk fortere enn dype toner, men i dag vet vi at de beveger seg likt.

Lyd må alltid ha et medium å gå i, de kan ikke gå i vakuum.

Vitenskapen om lyd kalles akustikk.

Med lyd menes vanligvis hurtige endringer i luftens statiske trykk. Disse endringene oppfører seg som bølger og er en energitransport gjennom luften.

Du trenger:

En laser

En linjal

En dorullkjerne

En ballong

En liten speilbit

Tape

Hva skjer:

Når du synger eller lager lyd i dorullkjernen, vil ballonghinnen bevege seg i takt med lyden du lager.

Laseren som treffer speilbiten på ballongen, vil bli reflektert mot en annen flate, og bevege seg i takt med lyden. - Lydbølgene blir altså synliggjort.

OBS! Pass på å ikke rette laserlyset i øynene til noen!

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg