MENY

Luke 14

Hva er raskest å synke ned i dersom du er en drue, glyserin, sukkerløsning, matolje eller rent vann?

Du trenger:

Fire glass, målesylindere

Rent vann

Sukkerløsning

Matolje

Glyserin

Fire druer

Væske er en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.

Molekylene i en væske kan bevege seg fritt i forhold til hverandre.

Dersom du løser opp sukker i vann, vil sukkermolekylene legge seg mellom vannmolekylene. Vannmolekylene får da litt mindre plass å bevege seg på.

Dersom du fyller opp en kopp eller et glass helt full med vann, vil du se at overflaten til vannet buler ut og legger seg som en haug på glasset.

Det skyldes at vannmolekylene i overflaten tiltrekkes av hverandre. Dette kalles overflatespenning og er grunnen til at enkelte insekter kan gå på vannet.  

En væskes viskositet forteller oss hvor seig den er, altså hvor langsomt den renner. En svært viskøs væske renner tregt, mens en lite viskøs væske renner fort.

En viskøs væske består av lange molekyler som hekter seg i hverandre. Når du heller, prøver du å tvinge molekylene fra hverandre, men det motsetter de seg.

Hvis du slipper en drue ned i en veldig viskøs væske, tar det lang tid før den synker. Væsken har nemlig vanskelig for å flytte seg unna og slippe druen ned.

Derfor kan du for eksempel se at druen synker raskere i vann enn i matolje.

Temperaturen påvirker viskositeten. Dersom du varmer opp en væske, blir den mindre viskøs. Det er fordi molekylene beveger seg raskere i varme. Jo varmere noe er, desto raskere flytter molekylene seg.

Glyserin viste seg å være så viskøs at druen ikke sank ned i det hele tatt

Matoljen var mer viskøs enn sukkerløsningen. Derfor var det druen som ble senket i rent vann som vant kappløpet Inge og Magne arrangerte.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg