MENY

Luke 2

Hvordan fikk de fyr på bålet i steinalderen? Tenk deg at du skulle tenne bål og ikke hadde noe annet å lage ild med enn det du fant i naturen.


Du trenger:
Bue av einer

Tre-kloss av hardt treslag (ask), evt. hul stein.

Pinne av hardt treslag – einer, evt. eik.

Buestreng, innsatt med harpiks.

Treplate av et mykt treslag – linn eller selje, m/spor 10 mm x 4-5 mm.

Knusk av knuskkjuke, bearbeiding med lut.

Annet brennbart materiale, never av einer, bjørk e. l.

Bearbeiding av knusk-kjuke (Fomes fomentarius):
Kjuker er parasittsopp (rørsopp) som snylter på, fortrinnsvis, løvtrær. Vi brukte knuskkjuke fra bjørketrær. Dette kan du lett finne over hele landet.

To arter kan brukes til å lage brennbart materiale, såkalt knusk: Knusk kjuke – Fomes fomentarius, eller Ild-kjuke – Phellinus igniarius - som har fått navnet sitt etter bruken.

Det er best å bruk fersk kjuke. Tørket kjuke er vanskeligere å bearbeide.

Fjern det ytre laget (barken).

Fjern porelaget.

Luting:
Lut kan lages av aske fra løvtrær (pottaske - K2CO3, kaliumkarbonat), asken kokes i vann, det dannes KOH (kaliumhydroksid), løsningen siles. Da har du kali-lut. Steinalderfolkene fant forresten ut at de fikk lettere fyr dersom de tilsatte urin.
Det tynne laget av kjuken som er igjen ser ut som appelsin-skall og legges i lut i 3-4 dager.
Etter luting vannes knusken ut, deretter bankes den til et tynnere og mykere lag og blir til slutt som lær.
Behandlingen gjentas eventuelt for å oppnå myk og læraktig knusk, som i tørket tilstand lett antennes.

Hva skjer:
Du må feste buestrengen rundt pinnen som holdes vertikalt ned i sporet, se figuren. Deretter fører du buen raskt frem og tilbake, samtidig som du presser pinnen ned i sporet. Etter kort tid vil det utvikles varme i sporet, dette kalles friksjonsprinsippet. Her fører du inn den bearbeidete kjuken, som forhåpentligvis vil antenne.

Etter denne økten vil du garantert sette pris på andre tenn-kilder enn steinalderfolket sine metoder!

Referanse: ”Planter og tradisjon”, Ove Arbo Høeg, Universitetsforlaget 1975.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.


Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg