MENY

Luke 21

Denne deigen er ikke som andre deiger. Slår du på den med en skje, reagerer den som et fast stoff. Lar du den ligge i ro, er den flytende.

Du trenger:

Maizenamel

En bolle

Vann og en røreskje

Maizenamel er en stivelse som består av små faste partikler. Når dette blandes med vann, blir det en merkelig blanding.

Du får en deig som er satt sammen av små, faste partikler, stivelse (fra maizenamelet), som er finfordelt i vann. Blandinger som består av små faste partikler kaller kjemikere for «kolloide blandinger» eller «kolloider».

Jo hardere du klemmer, desto tykkere vil deigen bli. Men når du åpner hånden og lar deigen ligge i ro, vil den være flytende og kan renne ut mellom fingrene.

Når du forsøker å røre fort rundt i deigen med fingeren, vil den ikke klare å følge med i bevegelsen. Rører du derimot sakte, vil den flyte ganske lett rundt med fingeren.

De færreste væsker oppfører seg slik. Hvis du rører med en skje i en kopp med vann, vil den bevege seg lett i vannet, enten du rører fort eller langsomt.

Betegnelsen «kolloid» er gresk og betyr «lim» Det er en væske med bittesmå partikler som er blandet i vannet. En slik væske er noe midt imellom en blanding og en løsning i kjemien. Det er egentlig kondensert materiale som ikke har noen krystallstruktur. Begrepet ble innført av den skotske kjemikeren Thomas Graham i 1861.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg