MENY

Luke 6

Visste du at klorofyllet i grønne blader egentlig består av mange forskjellige fargepigmenter?

Kromatografi er en metode som brukes for å skille kjemiske stoffer fra hverandre, enten som en løsning eller gass.

Vi skal vise papirkromatografi, og bruke metoden til å skille de ulike pigmentene i klorofyllet fra hverandre.

Selve ordet kromatografi kommer av «kromos» som betyr farger, og «grafein» som betyr å tegne. 

De grønne bladene på planter absorberer solenergi, Denne prosessen kalles  fotosyntese. Prosessen bruker sollys, vann og karbondioksid for å bygge opp stoffer i plantene som kan benyttes senere, og som gir oss oksygen.

Du trenger:

Planteblader

Morter

Sand eller aceton

Saks

Trekkpapir

Et begerglass eller syltetøyglass

Hva skjer:

Klipp de grønne bladene opp i små biter. Dersom du har en morter, kan du knuse bladene i morteren sammen med litt fin sand.

Blandingen legger du i et syltetøyglass og fyller opp med litt vann, slik at det så vidt dekker bladene. La løsningen stå til neste dag, slik at mest mulig av fargestoffene har trukket ut i vannet.

Dersom du ikke har en morter, kan du legge de oppklipte bladene i et glass sammen med et løsemiddel, f.eks. aceton eller sprit. La dem ligge natten over.

Dagen etter tømmer du den grønne løsningen i et tomt glass. Klipp til noen strimler av et trekkpapir eller et kaffefilter. Sett papirstrimlene ned i løsningen slik at løsningen så vidt dekker enden av papiret. La papiret stå i løsningen noen timer.

Du vil se at fargestoffene i de grønne bladene trekker seg oppover med ulik lengde. Det er fordi disse fargestoffene, pigmentene, har forskjellig størrelse. De største molekylene avsettes lengst nede – de trekker kortest opp i papiret. Mens de minste molekylene trekkes langt opp.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg