MENY

Luke 7

Vann koker ved 100 grader, men visste du at grunnstoffet nitrogen koker ved minus 196 grader?

Nitrogen er et ikke-metall som i romtemperatur er en gass. Den er fargeløs og luktfri. Nitrogen er grunnstoff nummer 7, det vil si det har fem elektroner i ytterste skall slik at det det danner trippelbindinger (les mer om kjemiske bindinger under) i N2 molekylet. Dette er en av de sterkeste bindingene vi kjenner.

Flytende nitrogen, som vi brukte i forsøket, er en væske som minner om vann med et kokepunkt på minus 196 grader Celsius.

Når 1 liter flytende nitrogen fordamper, går den over til 700 liter i gassform. Denne vil fortrenger luften, derfor må man være veldig varsom med bruk av flytende nitrogen.

Nitrogen ble tidligere kalt kvelstoff, fordi levende dyr blir kvalt av gassen.

Vi tømte litt flytende nitrogen i en beholder, nitrogenet fordampet straks. Deretter tømte vi kokende vann i nitrogenet slik at fordampingen ble enorm.

Gjenstander som legges i denne løsningen vil raskt fryse. Luften inni ballongene vi la i løsningen trakk seg hurtig sammen, slik at ballongen skrumpet inn. Straks den ble tatt ut i romtemperatur igjen, fikk den tilbake sin opprinnelige form.

Litt om kjemiske bindinger:

Elektronparbinding (kovalent binding) er en kjemisk binding der to eller flere atomer deler et eller flere elektronpar. Vanligvis deler atomene bare et elektronpar. Dersom de deler to elektronpar, kalles det dobbeltbinding. Dersom atomene deler hele tre elektronpar, som er tilfellet for nitrogen, kalles det altså trippelbinding. Dobbelt- og trippelbindinger er ikke uvanlige i organiske moleyler.

Vær forsiktig under dette forsøket for å unngå forfrysninger!

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Naturvitenskap ruler

Inge Christ og Magne Sydnes hevder hardnakket at ingenting er som naturvitenskap:

— Det handler om å forstå virkeligheten, hvordan og hvorfor ting skjer, og å finne en forklaring på fenomenene i naturen, sier Inge Christ ivrig.

— Det er spennende at en ved hjelp av egne eksperimenter kan være med å skape ny kunnskap, supplerer Magne Sydnes som til daglig forsker på antibiotika-resistens.

Tips for å bli god

Han har også et råd om hva du kan gjøre for å bli god i kjemi:

— Lær grunnprinsippene i faget skikkelig. Det er for eksempel mange likhetstrekk i reaksjonsmåten til de ulike grunnstoffene som er plassert under hverandre i det periodiske system, tipser forskeren.

For lite eksperimenter

Inge Christ og Magne Sydnes er opptatt av at undervisningen i fysikk og kjemi i norsk skole i alt for liten grad består av eksperimenter utført av elevene selv. De mener det er viktig at elevene får prøve seg på eksperimenter fordi det vil gi dem flere knagger å henge den teoretiske kunnskapen på.

— Forskjellen på den norske skolen og skoler i andre land ligger ikke nødvendigvis i måten teorien formidles på, selv om det kan være forskjellige pedagogiske undervisningsmetoder, men i fokuset på eksperimenter, sier Magne Sydnes.

Vil inspirere

Inge Christ er enig:

— Mange av lukene i «Naturfagminuttet» egner seg veldig godt til eksperimentering på skolen. Vi håper julekalenderen kan inspirere og gi lærere ideer til eksperimenter, sier han.

Julekalenderen blir i år også tilgjengelig som App, «Skolelab UiS», i Google Play og i App Store

Tekst: Elin Nyberg