MENY

Ny forskerskole for bedre velferd

Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland har gått sammen om å skape en forskerskole for helse, velferd og utdanning. Hensikten er å sikre god velferd også i framtiden.

Guro Øydgard, Cecilie Haraldseid, Ingrid Ølfarnes Røysland og Dag Nome – For meg er det viktig at det jeg gjør kan brukes til noe, sier doktorgradskandidat ved UiS, Cecilie Haraldseid (nummer to f.v.) F.v. kandidatene: Guro Øydgard ved UiN, Ingrid Ølfarnes Røysland ved UiS og Dag Nome ved UiA. Foto: Ida Gudjonsson

– På forskerskolen forventer jeg at vi skal utvikle idéer og forskningsprosjekter på tvers av disipliner, sier Dag Nome.

Han var en av doktorgradskandidatene som deltok da Forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning innenfor helse, velferd og utdanning startet opp 2. september. Nome forsker på mobbing i barnehagen og er tilknyttet Universitetet i Agder.

Som en del av forskerskolen skal doktorgradskandidatene delta på samlinger, kurs og symposier. Skolen skal bidra til å skape et forskningsfellesskap.

Nyttig forskning
Forskerskolen skal være praksisnær.

– For meg er det viktig at det jeg gjør kan brukes til noe, sier Cecilie Haraldseid, doktorgradskandidat ved UiS.

Hun forsker på utvikling og bruk av teknologiske læreverktøy i sykepleierutdanningen. Som tidligere høgskoler har universitetene i Stavanger, Agder og Nordland en særlig kompetanse og et nasjonalt ansvar for utdanninger til yrker som utfører kjerneoppgaver i velferdsstaten. Det dreier seg om sykepleier-, sosionom-, barnevernspedagog-, barnehagelærer- og lærerutdanninger.

– Fagene har en del sosiale og praktiske utfordringer til felles. Derfor oppretter vi en egen forskerskole, sier Febe Friberg, helsefagprofessor ved UiS.

Bygge opp forskningsfelt
– Forskerskolen skal være med på å bygge opp feltet profesjonsforskning, sier Anne Marie Støkken, professor i sosiologi ved UiA og medlem i styringsgruppa til forskerskolen.

Blant temaene for forskningsprosjektene til deltakerne er jobbtrening for personer med langvarig sykdom, pårørende som ressurs, fysisk aktivitet i skolen og hvordan eldre kan bo hjemme lengst mulig.

Flertallet av doktorgradskandidatene jobber, eller kommer til å jobbe, helt eller delvis utenfor universitetene. Forskningen vil foregå ute i samfunnet, tett på mennesket, brukerne, elevene, foreldrene, pasientene og de pårørende. Den skal ikke bare beskrive, men også gripe inn i praksisfeltet for å endre det.