MENY

Søker sannheten om søkemotorene

Å nyttiggjøre seg de stadig voksende datamengdene «der ute» for å spare tid og forenkle hverdagen er forlengst blitt standard prosedyre - og en nødvendighet. Hvor sikre er vi egentlig på at søkene våre gir oss de treffene og den informasjonen vi er best tjent med? Vi har søkt råd, for å si det slik, hos en nybakt professor på området.

Bilde Professor Krisztian Balog er glad for at Universitetet i Stavanger nå tilbyr Master-kurset «Webprogrammering, websøk og data mining». Professor Krisztian Balog er glad for at Universitetet i Stavanger nå tilbyr Master-kurset «Webprogrammering, websøk og data mining».

Krisztian Balog ved Institutt for data og elektroteknikk (IDE) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger har brukt mye tid på disse spørsmålene.

Han underviser blant annet i web-programmering, websøk og såkalt «data mining» - eller «data-utvinning» - som innebærer å generere forståelig og nyttig informasjon fra store mengder ustrukturerte data.

Enten det gjelder å sikre seg en rimelig ferie eller en ny duppeditt kaster vi oss på nettet og basert på informasjonen vi tilbys gjør vi våre kjøp i løpet av minutter - eller sekunder, for den del.

Hvordan vet vi at forslagene vi får er de mest fornuftige for akkurat oss? Spør vi oss hvem som står bak søkeresultatene? Er vi mer opptatt av at søkene skal skje raskt enn vi er av kvaliteten på søket? Hvordan vet vi at valgene vi tilbys er de beste - for oss?

Hvem velger - egentlig?

- Lagring og deling av store datamengder er ikke interessant i seg selv, hverken for selgeren eller kjøperen - og snarere en del av problemet enn løsningen i forhold til hvordan den enkelte brukere opplever søkemotorene, sier Balog.

Han er mer opptatt av brukernes interaksjon med datamengdene for å utvikle bedre, kall det gjerne mer intelligente, søkemotorer.

- Svært få reflekterer over hvordan søkemotoren velger og prioriterer sine treff og bestemmer hvilke tilbud som kommer øverst og hvilke som havner lenger nede, sier Balog.

- På den ene siden er søkemotorene det nærmeste vi i dag kommer kunstig intelligens, samtidig som den beste måten å gjøre dem enda mer intelligente på er å bruke dem enda mer, sier han.

For eksempel tilpasser Google søkene sine i forhold til hva du allerede er pålogget og opererer dermed innenfor brukeren sin «informasjonsboble». Det du «liker» på facebook vil påvirke hvilket innhold du i neste omgang får presentert.

Matnyttig Master

- Brukeren blir på en måte selve spørsmålet, sier Balog, og er glad for at Master-kurset «Webprogrammering, websøk og data mining» ved Institutt for data- og elektroteknikk er på plass.

- Søking etter informasjon på nettet er blitt en sentral del av tilværelsen. Det er derfor viktig at vi som fagfolk har et forhold til spørsmålene omkring åpen kildebruk og at vi kan stille de rette spørsmålene på vegne av brukerne, sier professoren.

Gjennom bygging av små søkemotorer fra åpne kilder vil studentene i løpet av kurset øke sin kunnskap om hvordan brukerne sine treff genereres og presenteres, forklarer han. 

Brukers ansvar

- For eksempel fyller en søkemotor inn data som mangler, men som er nødvendig for å kunne gi deg et svar. Gjennom brukerens samhandling med systemet skapes en «kamerat» - på samme måte som iPhones hjelpsomme venninne Siri, som «kjenner deg» bedre for hver gang du spør om noe.

Alt handler om å tilby korrekt informasjon til rett person til avtalt tid - på samme måte som Google Express må levere den bestilte maten til avtalt tid og til korrekt adresse.

Slik bør for eksempel også organisasjonell informasjon fra flere forskjellige kilder kunne struktureres automatisk og bli tilpasset de ulike avdelingene alt etter deres egenart og behov, mener Balog, som er påpasselig med å minne om at det til slutt er organisasjonen eller den enkeltes ansvar å gjøre de rette valgene.

- Datavitenskapen kan gjennom å etablere brukervennlige grensesnitt bidra til at organisasjoner og enkeltbrukere forstår og kan nyttiggjøre seg store datamengder, men til syvende og sist er det brukerne som må ta beslutningene, sier han.

Midler fra ToppForsk

"Balog er i forskningsfronten og bidrar til en spennende videreutvikling av IKT-baserte tjenester" var attesten han fikk ved tildelingen av midler i Toppforskningsprogrammet ved UiS i 2015, der han nådde helt til topps med et bredt anlagt web-verktøy.

- Han har en solid vitenskapelig bakgrunn og vi ser fram til å følge ham videre, sa forskningsdirektør Troels Jacobsen under tildelingen.

Balog minner til slutt om de utfordringene som er knyttet til jus og personvern i forhold til avansert bruk av søkemotorer. Han forteller at EU har under arbeid et lovframlegg om innsyn i hvorfor en algoritme anbefaler deg det ene framfor det andre og om retten til å be om at søkehistorien din på internett blir «glemt».

Tekst og foto: Lars Gunnar Dahle

UiS logo