MENY

Til Svalbard for å holde varmen

Forskere, myndigheter og næringsliv samarbeider om bedre sikkerhet i Arktis. En øvelse på Svalbard vil gi økt forståelse for hvordan evakuerte passasjerer kan overleve til hjelpen når fram.

  • /01. Store bilder for nye www.uis.no - min. 1400 piksler/Forskning/SARex_Svalbard_2068_18_05_17.jpg (rw_largeArt_1201).jpg
    Øvelsen på Svalbard ble holdt i spektakulære omgivelser
  • /01. Store bilder for nye www.uis.no - min. 1400 piksler/Forskning/SARex_Svalbard_2048_18_05_17.jpg (rw_largeArt_768).jpg
    Redningsflåte klar til bruk
  • /01. Store bilder for nye www.uis.no - min. 1400 piksler/Forskning/SARex_Svalbard_2058_18_05_17.jpg (rw_largeArt_1201).jpg
    Markørene er levende mennesker som skal settes på prøve
  • /01. Store bilder for nye www.uis.no - min. 1400 piksler/Forskning/SARex_Svalbard_2071_18_05_17.jpg (rw_largeArt_1201).jpg
    Redningshelikopteret er standby
  • /01. Store bilder for nye www.uis.no - min. 1400 piksler/Forskning/SARex_Svalbard_2043_18_05_17.jpg (rw_largeArt_1201).jpg
    UiS-delegasjonen sammen med skipssjefen på KV Svalbard. Fra venstre: Førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke, stipediat Knut Espen Solberg, skipssjef Endre Barane, professor Ove Tobias Gudmestad og student Konstantinos Trantzas
  • /01. Store bilder for nye www.uis.no - min. 1400 piksler/Forskning/SARex_Svalbard_2047_18_05_17.jpg (rw_largeArt_1201).jpg
    Farlig farvann å bli skipbrudden i...
  • /01. Store bilder for nye www.uis.no - min. 1400 piksler/Forskning/SARex_Svalbard_2066_18_05_17.jpg (rw_largeArt_1201).jpg
    ...men for en utsikt!

Tenk deg dette skrekkscenariet: Et turistskip med over 2000 passasjerer har kollidert med et isfjell nord for Svalbard og tar inn vann. Det har oppstått brann ombord og kommunikasjonen med omverden er sterkt redusert. Lufttemperaturen er minus 15 grader og det er sterk vind i området. 

– Den økende interessen for næringsutvikling og turisme i nordområdene gjør et slikt scenario svært aktuelt, mener professor Ove Tobias Gudmestad ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) på UiS.

Han har hatt ansvaret for planlegging av øvelsen SARex2 nylig, samt fjorårets øvelse. Gudmestad er svært fornøyd med gjennomføringen.

– Øvelsene har gitt oss mye nyttig kunnskap om utstyrets betydning for det å overleve i isen de første dagene etter en hendelse, sier Gudmestad. Han legger til at uten Kystvaktens deltagelse hadde ikke øvelsen latt seg gjennomføre.

Realistiske trening

– Sammen med kompetansen i den bredt sammensatte gruppen spesialister som har deltatt aktivt i øvelsen har kystvaktskipets mannskap og fasiliteter vært avgjørende for at vi har kunnet gjøre de observasjonene vi har ønsket under virkelige forhold, og ikke i laboratoriet eller gjennom simulering.

– Dette gjør funnene svært verdifulle, presiserer Gudmestad.   

Fjorårets øvelse, SARex1, fant sted i den islagte Woodfjorden lenger nord på Svalbard og fokuserte på bruk av redningsutstyr på og i isen.

I år gikk øvelsen i åpnere farvann med mindre is, i fjordene nordvest på Svalbard. Lav temperatur og tidvis sterk vind og grov sjø sørget likevel for at både de «evakuerte» og redningsmannskapene fra kystvaktskipet fikk rikelig med realistisk og nyttig trening - og forskerne ny og spennende kunnskap.

Den isnende vinden var i perioder ekstremt sterk, og gjorde livet surt for dem som tilbrakte i alt to økter på over et døgn i livbåt eller på gulvet i en redningsflåte sammen med representanter for sjøfartsmyndigheter, leverandører av redningsutstyr, rederier og fra næringen ellers.

Tøffe tak på sjøen

Mer hands-on erfaring enn opphold i flåte og livbåt er vanskelig å forestille seg og den nye kunnskapen vil kunne bidra til økt sikkerhet  for cruisepassasjerer, ekspedisjonsdeltakere, eventyrere, rederier og mange flere.

I skiftende vind og temperaturer godt under frysepunktet tilbrakte forsøkspersonene over et døgn ombord i redningsfartøyene, som måtte holdes unna drivis fra smeltende sjøis og kalvende breer.

Ombord på moderskipet var det døgnvakt ved det varmesøkende kameraet som brukes til å avsløre eventuelle sultne isbjørner. De vandrer helst langs strendene i jakt på mat, men er i tillegg gode svømmere - og svært nysgjerrige.

Bedre flåter og livbåter

Med et smådramatisk unntak holdt hvalrossen seg unna øvingsområdet, mens andre representanter for arten knapt lot seg affisere av det kraftige kystvaktskipet som pløyde seg gjennom havisen på utkikk etter et passende øvingsområde på 80 grader nord.

Redningsflåten og livbåten var modifisert på bakgrunn av erfaringer fra SARex-øvelsen i fjor. På bakgrunn av læringen derifra var flåten i år utstyrt med dobbel bunn for bedre stabilitet og isolasjon mot kulden, mens livbåten blant annet hadde fått bedre ryggstøtte.

Endringene ble mottatt med glede av de «skipbrudne», inkludert representantene for utstyrsprodusentene, som reiser hjem med skipssekken full av nyttig kunnskap.

Stavanger-initiativ

Målingene av hvordan forsøkspersonene opplevde det å oppholde seg over lengre tid i livbåt og redningsflåte i bitende polarkulde skal nå bearbeides og danne grunnlaget for videre forskning omkring hvordan nedkjøling og stress påvirker evnen til å overleve en evakuering i ekstremt kalde områder, sier stipendiat Knut Espen Solberg, som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen av øvelsen.

Solberg er ansatt i Stavanger-selskapet GMC, som i hovedsak har organisert og finansiert arbeidet og som sammen med Kystvakten i sin tid tok initiativ til øvelsene.

– Samarbeidet med befal og mannskap på KV Svalbard og deres innsats og engasjement under tidvis svært krevende forhold har vært avgjørende for at vi lykkes, sier Solberg. Gjennom egne seilturer på Grønland har han fått stor respekt for de raskt skiftende forholdene i Arktis. han vet hvor viktig det er å være forberedt på det verste.

Tett oppfølging

Nedkjøling, våte klær og dårlig ergonomi blir fort livstruende faktorer under ekstreme forhold, og i en reell situasjon kan det ta lang tid før redningsmannskap og utstyr når fram til de havarerte. Alle tiltak som bidrar til en bedre allmennsituasjon vil under ekstreme forhold kunne bidra til økt sjanse for overlevelse.

I dette tilfellet fikk «havaristene» regelmessig besøk fra moderskipet av helsepersonell. I tillegg til puls og kroppstemperatur sjekket de også i hvilken grad oppholdet ombord påvirket forsøkspersonene sine kognitive egenskaper og så til at ingen ble utsatt for uforsvarlige påkjenninger.

Etter at forsøkspersonene ble hentet tilbake til KV Svalbard gjennomgikk de i tillegg til en grundig helsesjekk en del øvelser for å kartlegge hvordan motoriske og kognitive ferdigheter eventuelt var blitt påvirket av oppholdet i kulden.

En redningsøvelse med helikopter inngikk også i programmet, og demonstrerte tydelig at kravene til å lande og å ta av fra et skip krever stor presisjon og et særdeles godt samarbeid med mannskapet ombord.

Selvhjelp nødvendig

– Erfaringene fra oppholdet i redningsfartøyene har gitt oss nyttig kunnskap som vil kunne bedre sikkerheten og redusere risikoen knyttet til den økende aktiviteten i nordområdene, sier stortingsrepresentant og medlem i Stortingets justiskomite Jorodd Asphjell (A). Han tilbrakte selv 32 timer i redningsflåte og er imponert over det arbeidet som er lagt ned i de to SARex-øvelsene.

Han forsikrer at oppholdet i  redningsflåte ikke har svekket hans engasjement for å sette næringen i bedre stand til å håndtere krisesituasjoner som måtte oppstå, enten de er knyttet til cruisetrafikk eller annen aktivitet i ekstreme farvann, slik regjeringen slår fast i strategidokumentet «Nordområdemeldingen» fra 2012.

Stortingsmelding

Asphjell understreker viktigheten av øvelsene og ser behovet for at leverandører tester livredningsutstyr som bl.a. drakter, båter og flåter i arktiske farvann og at det holder mål.

– Som saksordfører for Stortingsmelding 10 om Samfunnssikkerhet og beredskap, ga denne øvelsen og arbeidet meg et godt og relevant innblikk i hva som kreves i beredskapsarbeidet, sier han.

Her pekes det på at næringsutøverne gjennom sine organisasjoner selv må kunne håndtere kriser i arktiske og antarktiske farvann i større utstrekning enn det som er tilfelle i dag.

Polarkoden

Avstanden til redningsressurser og medisinsk kapasitet, ekstreme temperaturer i luft og vann samt et stort antall passasjerer i godt voksen alder og med et mangfold av medisinske utfordringer kan gjøre et passasjerskip i havsnød oppunder polisen til et ekstremt krevende scenario.

På bakgrunn av dette har bransjeorganisasjonen International Maritime Organisation (IMO) utarbeidet den såkalte Polarkoden (Polar Code) som setter minstekrav til kapasitet og kvalitet på redningsutstyret ombord og til prosedyrene som skal følges ved havari eller andre nødsituasjoner.

Det er opp i mot disse kravene redningsutstyret er blitt testet under de to SARex-øvelsene. Bakteppet for tiltakene er flere hendelser knyttet til cruisetrafikk de senere årene og som kunne endt langt verre enn de gjorde.

Skipssjef Endre Barane på KV Svalbard opplever årets øvelse som målrettet og godt planlagt, og setter stor pris på at skipets mannskap er trukket så aktivt med i gjennomføringen. 

Nesten-katastrofer

Alle 995 ombord ble berget i en krevende redningsaksjon da passasjerskipet Maksim Gorkij på veg fra Island kolliderte med isen nordvest av Svalbard  i 1989

Kystvaktskipet KV «Senja» og tre Sea King-helikopter sto i spissen for en dramatisk, men vellykket redningsaksjon. 

I 1997 totalhavarerte Cruiseskipet MV Explorer i Antarktis med over 150 passasjerer og mannskap ombord etter å ha kollidert med et isfjell. Alle ble berget, men marginene var små.

– En kombinasjon av flaks og godt vær gjorde at det etter forholdene likevel gikk bra, men havariene demonstrerer også tydelig behovet for mer forskning på området, sier professor Gudmestad. 

Sterkt samarbeid

Han mener styrken og legitimiteten til forskningsprosjektet i stor grad ligger i institusjonene som har deltatt i øvelsen

Sjøfartsdirektoratet, Petroleumstilsynet, DNV GL, Norges Rederiforbund, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Memorial University (Kanada), Innovasjon Norge, Universitetet i Tromsø og Maritimt Forum. Norsafe Viking Life, Viking Ice Concultancy og Ast-space bidro med utstyr og kompetanse.

Sikkerhet og teknologi

Fra Universitetet i Stavanger deltok også førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke ved Senter for risiko og samfunnssikkerhet (SEROS) og masterstudent Konstantinos Trantzas ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi.

Kruke har arbeidet med risiko og sikkerhet både innenfor det militære og det sivile. Trantzas arbeider med mastergraden sin i offshoreteknologi på temaet risikostyring.   

Tekst og foto: Lars Gunnar Dahle