MENY

Vår didaktiske modell

NETTOP-UIS har en praktisk tilnærming til utvikling av digitale læremidler og implementering av e-læring. «Didaktisk relasjonstenkning» er en klassisk modell for didaktisk planlegging som er svært aktuell også i planlegging, utvikling og implementering av nettbasert utdanning og digitale medier og verktøy for læring. Vårt utgangspunkt er alltid læremålet og lærerens pedagogiske ide.

Didaktisk relasjonsmodell Den didaktiske relasjonsmodellen.

E-læring er ikke én metode eller én løsning. Tvert i mot, nettet og digitale medier og verktøy gir et mangfold av pedagogiske muligheter. Disse vil naturlig variere avhengig av de medier, verktøy og teknologier som benyttes. Noen løsninger er primært egnet for å digitalisere tradisjonelle undervisningsformer. Innholdet er det samme, men tilføres nye egenskaper: Opptak av en forelesning kan repeteres når og hvor man vil. En tekst kan distribueres uten kostnad og raskt, i stort omfang, eller oppstå i samhandling mellom flere, på tvers av tid og sted. Men digitalteknologien innebærer også unike egenskaper som gir pedagogiske muligheter det ikke vil være mulig å oppnå på andre måter: Spill- og simulatorbaserte løsninger gir et sikkert miljø hvor læring ikke vil være begrenset av naturlige fysiske og praktiske grenser. I slike virtuelle læringsmiljø kan alle handlinger og resultat registreres og benyttes for umiddelbart å tilrettelegge for læring i forhold til den enkeltes individuelle behov. Forutsetningen er naturligvis nettet og digitale verktøy og læremidler som miljø for læring. Dette er også en «rammebetingelse» som alltid vil være utgangspunktet for de løsningene NETTOP utvikler eller den rådgivning NETTOP kan bidra med.


«Didaktisk relasjonstenkning» er en modell for didaktisk planlegging, gjennomføring og evaluering som har hatt stor utbredelse i Norge. Den ble første gang beskrevet i 1978 i boken «Nye veier i didaktikken» av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg. Det har vært den mest brukte planleggingsmodellen for undervisningen i lærerutdanningen i Norge de siste årtier (Hiim og Hippe 2006). E-læring har gjort modellen mer aktuell enn noen gang og viser at fokus ikke er «teknologi» i seg selv, men at «teknologi» som «rammebetingelse» vil ha innflytelse på «arbeidsmåter», «innhold» og «vurderingsformer».
I modellen vil «mål» alltid være uavhengig av virkemiddel. Det vil si, virkemiddel velges i prinsippet alltid etter hvilken målsetning som skal oppnås. Når rammen er nettet og digitale medier og verktøy, er betingelsene for tiltak og løsninger gitt. Dette innebærer naturlig nok også en begrensning. Og hvis en målsetning ikke kan oppnås med e-læring, må naturligvis andre tiltak velges, eller kombineres i en løsning av «blended learning», hvor ulike format bevist benyttes til det som gir best læringsutbytte.

E-læring er eksempelvis godt egnet for å oppnå kunnskap og ferdigheter, mens refleksjon lettere kan foregå i fysiske møter mellom mennesker ? en kombinasjon som gjerne beskrives som en «flipped learning»-modell.
En sentral utfordring med alle tiltak for e-læring, er at alt innhold og alle handlinger vil være mediert. Nettet og de digitale verktøy og medier som benyttes vil med andre ord både prege innholdet og påvirke hvordan dette oppfattes og dermed også potensialet for læring. Den kjente canadiske medieteoretikeren Marshall McLuhan beskrev dette som «the medium is the message» (McLuhan 1967). I tillegg til en pedagogisk ide, vil det i valg av løsning og verktøy derfor være viktig også å vurdere egenskapene til løsningen som medium. Vi i NETTOP-UIS har bred mediefaglig kompetanse og vil gi konkrete råd med hensyn til hva ulike løsninger og verktøy innebærer, enten dette gjelder med hensyn til «arbeidsmåter», «innhold» eller «vurderingsformer».


Nettets sosiale funksjoner anerkjennes i økende grad også som virkemiddel for læring. Utgangspunktet for det mye omtalte MOOC-fenomenet (Massive, Open, Online, Learning) var en pedagogisk ide: «connectivism» og «connective knowledge», hvor nettet som miljø, var det som gjorde denne ideen mulig. Både i fjern- og nettbasert utdanning er læringsmiljøet tradisjonelt fremstilt som en trekant, i et forhold mellom «student», «lærer» og «læremidler». I vår tid beskrives denne modellen som et «didaktiske tetraeder» (Paulsen 2001), hvor «læringsfellesskapet» er innført som et fjerde element, som naturligvis også i nettbasert utdanning er viktig og mulig.

Et siste forhold dreier seg om de «forutsetningene» studentene og lærerne har med hensyn til nettet og digitale medier og verktøy brukt for læring. I noen grad dreier dette seg for begge parter om manglende kompetanse og erfaring. NETTOP-UIS tilbyr derfor både kurs og workshops. Men spesielt har vi god erfaring med individuell oppfølging og tett samarbeid med de faglærerne som etterspør og som skal benytte de løsningene og tjenestene vi utvikler eller tilrettelegger. Imidlertid tror vi at det er forskjellen i «forutsetninger» mellom studenter og lærere som er den største utfordringen – og da ikke med hensyn til kompetanse, men kultur. Dette er en institusjonell utfordring, som vi i NETTOP bl.a bidrar til å løse gjennom våre prosjekter og en utstrakt informasjonsvirksomhet.
 

Didaktisk modell

Didaktisk modell