MENY

Veien fram mot universitetsstatus

Veien fram mot universitetsstatus handler blant annet om framsynte politikere, hardt faglig arbeid og godt samarbeid med regionens samfunns- og næringsliv.

Ambisjonene om et universitet i Stavanger kom på begynnelsen av 1960-tallet til uttrykk gjennom et politisk engasjement. Et 1300 dekar stort område på Ullandhaug ble på midten av tiåret båndlagt til universitetsformål og fikk navnet Universitetsområdet.

Engasjementet i Stavanger på 1960-tallet resulterte ikke i et universitet. Stortinget vedtok imidlertid å etablere distriktshøgskoler, hvorav en i Stavanger i 1969, etter Ottosen-komiteens nasjonale utredningsarbeid om høyere utdanning.

Rogaland distriktshøgskole fikk stor betydning for utviklingen av vitenskapelig kompetanse, forskning og bredde i studietilbud i Stavanger. Etableringen av stiftelsen Rogalandsforskning (RF) i 1973 betydde også mye for utviklingen av et forskningsmiljø i regionen.

Neste gang det ble blåst liv i universitetstanken i Rogaland, var på slutten av 1980-tallet. Da var et nytt nasjonalt utvalg, Hernesutvalget, i sving med å utrede høyere utdanning. Heller ikke i denne utredningen ble det foreslått å etablere et universitet i Stavanger. Men forslag fra utvalget fikk betydning for universitetsutviklingen i Stavanger, herunder muligheten for opprykk til professor og felles stillingsstruktur ved universiteter og høgskoler, samt forslaget om å etablere forskningsakademier ved grunnforskningsinstitusjoner.

Høgskolesenteret i Rogaland og Rogalandsforskning var raskt ute og etablerte Forskerakademiet HSRF i 1989. Stortinget vedtok også et annet av Hernesutvalgets forslag: 98 statlige høgskoler skulle gjennom fusjoner reduseres til 26.

Høgskolefusjonen i 1994
I 1994 gikk derfor sju høgskoler i Stavangerregionen sammen til én: Høgskolen i Stavanger (HiS). Det var seks statlige høgskoler og en privat som med sine fagporteføljer gikk inn i HiS. Institusjonene hadde tilholdssteder ulike steder i Stavanger før alle unntatt en flyttet inn i flere nybygg på Universitetsområdet på Ullandhaug i perioden 1972–95. Nedenfor gis et kortfattet historisk riss av høgskolene som dannet HiS.

Høgskolesenteret i Rogaland (HSR) ble etablert i 1986 ved en fusjon mellom Rogaland distriktshøgskole (RDH) fra 1969 og Stavanger ingeniørhøgskole fra 1977 med røtter tilbake til Stavanger Tekniske aftenskole fra 1878, og Stavanger Elementærtekniske dagskole fra 1913 og Stavanger tekniske fagskole fra 1944.

RDH tildelte fra 1979 graden cand.techn., og i 1987 ble HSR gitt formell adgang til å tildele graden sivilingeniør, en milepæl for universitetsbyggingen. HSR var ved høgskolefusjonen i 1994 organisert i fire avdelinger: kultur- og samfunnsfag, humanistiske fag, økonomisk-administrative fag og teknisknaturvitenskapelige fag.

Norsk hotellhøgskole (NHS) ble etablert i 1984 med røtter tilbake til Norsk Hotelfagskole, som ble opprettet i Oslo i 1912, flyttet til Sola Strand Hotel i 1952 og ble overtatt av staten i 1973. NHS fikk i 1994, som første statlige høgskole i landet, rett til å tildele mastergrad: MSc i internasjonal hotell og reiselivsadministrasjon, nesten 10 år før mastergrader kom i de andre statlige institusjonene.

Stavanger sykepleierhøgskole ble etablert i 1988 ved fusjon mellom Stavanger Sanitetsforenings sykepleierskole fra 1920 og Røde Kors sykepleierskole fra 1946. Begge skolene ble overtatt av staten i 1981.

Rogaland Musikkonservatorium har sitt utspring i Stavanger Musikkonservatorium fra 1945. Konservatoriet skiftet navn i 1971 og ble statlig høgskole i 1988. Musikkutdanningene flyttet inn i nybygg i Bjergstedparken i 1979, hvor de fortsatt er lokalisert i nær tilknytning til Stavanger Symfoniorkester, konserthuset og kulturskolen.

Stavanger lærerhøgskole (SLH) ble opprettet i 1978, men har altså røtter tilbake til 1800-tallet. Statens lærerskoleklasser kom til Stavanger i 1954 og ble omdøpt til Stavanger offentlige lærerskole i 1961 og til Stavanger lærerskole i 1969. SLH tilbød fra 1987 hovedfag i spesialpedagogikk.

Sosialhøgskolen i Stavanger ble etablert som Stavanger sosialskole og statlig institusjon i 1966 og høgskole i 1980. Institusjonen tilbød i 1994 sosionom- og barnevernpedagogutdanning. Den norske kirkes menighetshøgskole var en privat høgskole etablert i 1989.

De to nasjonale spesialpedagogiske sentrene Senter for atferdsforskning og Senter for leseforskning ble knyttet til HiS fra 1995, begge med utspring i SLH. Universitetstanken var ikke framtredende de tre første årene etter 1994, også fordi Stortinget nettopp hadde sagt at Norge ikke trengte flere universiteter – nå.

Forskning og doktorgrader
Forskjellen på en statlig høgskole og et universitet var først og fremst forskningsvolum og rett til å ha høyere grads studier. Tross rammebetingelsene hadde institusjonen klart å få godkjent flere utdanninger på hovedfagsnivå. Fra 1997 ble det derfor bestemt å jobbe målrettet for å få doktorgradsrett ved HiS.

Forskerakademiet HSRF hadde blitt opprettet i 1989 med det som formål. RDH/HSR hadde lang erfaring med veiledning av doktorander, men ikke rett til å utstede vitnemålet. Håpet om å få doktorgradsrett var gryende etter at Jon Lilletun fra Agder ble statsråd. Lilletun nedsatte også i 1998 et nytt nasjonalt utvalg, Mjøsutvalget, for å utrede høyere utdanning ved inngangen til et nytt årtusen.

I 1998 sendte høgskolene i Stavanger, Agder og Bodø inn søknader om rett til selvstendig forskeropplæring. Etter en omfattende faglig vurdering fikk HiS 2. juli 1999, som første statlige høgskole, i landet rett til å tildele doktorgrad på to områder: petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Jubelen stod i taket på HiS den dagen. En stor stein i det faglige byggverket var på plass.

Høygir i universitetsbyggingen
Nå kom det for alvor fart i universitetssaken på ny. I februar 2000 ble strategidokumentet Fra høgskole til universitet 2000–2005 vedtatt av HiS-styret. Strategien var inspirert av ny svensk utdanningspolitikk, hvor tre høgskoler fikk universitetsstatus i 1999.

Mjøs-utvalget la fram sin innstilling i mai 2000 og åpnet for nye universitetsetableringer basert på strenge kvalitetskriterier. Det var en besnærende likhet mellom HiS-strategien og utvalgets anbefalinger. Stortingsmeldingen basert på Mjøs-utvalgets innstilling ble vedtatt i 2001.

For HiS handlet det nå først og fremst om å bygge opp flere doktorgradsutdanninger; kravet for universitetsstatus var fire. De andre kriteriene oppfylte HiS allerede. I juni 2002 sendte HiS to nye doktorgradssøknader, en for spesialpedagogikk og en for risikostyring og samfunnssikkerhet. Samme måned vedtok Stortinget den nye loven om universiteter og høgskoler som likestilte gamle og nye universiteter med hensyn til faglige rettigheter.

Etter omfattende faglige vurderinger fikk HiS i begynnelsen av juni 2003 rett til å etablere de to nye forskerutdanningene. Senere i måneden leverte HiS universitetssøknaden, inkludert søknad om akkreditering av kvalitetssikringssystemet, som alle institusjoner i landet da måtte ha. Ikke et minutt hadde gått til spille. Mens doktorgradssøknadene var inne til vurdering, ble det arbeidet på spreng med utvikling av et system for kvalitetssikring og med selve universitetssøknaden. Kvalitetssikringssystemet ble, som det andre i landet, godkjent i januar 2004.

JAAA til universitetsstatus
Da HiS innkalte til pressekonferanse 2. juli 2004, var det bare noen få som visste hvorfor. Sent på ettermiddagen dagen før hadde nemlig HiS mottatt på e-post den faglige komiteens vurdering av universitetssøknaden. Komiteens innstilling var at HiS tilfredsstilte alle krav for universitetsstatus. Jubelen stod igjen i taket på Ullandhaug.

Styret for NOKUT velsignet komitéinnstillingen i august. 29. oktober 2004 ble det igjen annonsert pressekonferanse på HiS i regi av Regjeringen. Tross at meldingssystemet på data den dagen lå nede, møtte rundt tusen personer opp. De hørte statsminister Kjell Magne Bondevik og statsråd Kristin Clemet forkynne at det samtidig i statsråd den dagen ble besluttet at HiS får universitetsstatus. Universitetet i Stavanger var født, og jubelen var øredøvende.

Den over 40 år gamle drømmen om et universitet i Stavanger var en realitet. Institusjonen kunne formelt smykke seg med det nye navnet fra 1. januar 2005, og 17. januar 2005 var det stor festivitas og formell åpning av universitetet ved selveste Hans Majestet Kong Harald. HiS fikk universitetsstatus ene og alene med basis i vurdering av den faglige kompetansen institusjonen hadde ved søknadstidspunktet i 2003.

UiS-historien er en beretning om en institusjon som utfordret myndighetenes rammebetingelser, var nyskapende og grep mulighetene innen utdanning, forskning og campus-utbygging. Helt siden universitetstanken ble sådd rundt 1960, bidro et samlet politisk miljø og samfunns- og næringslivet i Rogaland både som pådrivere for nasjonale beslutninger og med donasjoner av store pengesummer til universitetsutviklingen.

Kilder:
Erik Leif Eriksen: Fra høgskole til universitet: Universitetet i Stavanger blir til, Wigestrand Forlag, 2006. Stavanger byleksikon, Wigestrand Forlag, 2008.

 

5-åringene i SiS barnehage feirer Universitetet i Stavangers 5-årsdag 5-åringene i SiS barnehage var med og feiret UiS sin 5-årsdag 29. oktober 2009.