Faggruppe for datateknikk

Studiet i datateknikk vil gi deg forståelse og innsikt i hvordan datamaskiner og kommunikasjonsteknologi virker, og ikke minst hvordan vi kan utnytte disse teknologiene til å forbedre dagens manuelle systemer. Vi ønsker å utvikle teknologier som kan være nyttig for mennsker og næringsliv.

Forskning ved institutt for data- og elektroteknikk

Faggruppen for datateknikk driver fokusert forskning på følgende fagområder:

1. Kommunikasjonsteknologi
   • Sikkerhet, sårbarhet, pålitelighet og feiltoleranse
   • Storskala dynamiske P2P nettverk
     
   • Autonome systemer (selvstyrende systemer)
   • Semantisk web teknologi og integrerte tjenester
   • Tjeneste orientert arkitektur og web tjenester
   • Modellering og simulering av distribuerte informasjonssystemer
   • Agile virtuelle bedrifter, e-handel, leverandør nettverk
   • Sensor nettverk
2. Geografiske database systemer
   • Modellering av geografiske objekter med usikker posisjon og/eller utstrekning
   • Topologiske relasjoner mellom geografiske objekter
   • Tidsdimensjonen i geografiske data
3. Bioinformatikk
   • Gen- og promoterprediksjon
   • Genomisk signalbehandling
4. Modelldrevet programutvikling

Forskningen innen disse fagområdene utføres hovedsaklig av vitenskaplig ansatte og stipendiater (dr.grads studenter) ved instituttet, men også i noen grad gjennom bachelor- og masterprosjekter. Flere av disse forskningsområdene inngår også som en del av den ordinære undervisningen som tilbys ved instituttet.

Utvalgte forskningsresultater fra IDE

Autonome pålitelige system: Jgroup/ARM er en prototyp av en mellomvareplattform utviklet av Hein Meling ved UiS (i samarbeid med NTNU og University of Bologna, Italia) som vil forenkle utvikling og drift av moderne Internett-tjenester som har strenge krav til avbruddsfrihet. Objekter i slike Internet-tjenester replikeres og dersom en eller flere objekter (noder) krasjer vil Jgroup/ARM oppdage dette og installere nye objekter til erstattning for de som krasjet, uten avbrudd i tjenesten. Systemet kan også håndtere feil som følge av nettverksoppdeling, f.eks. ved kabelbrudd. Som en del av dette arbeidet har vi også utviklet nye teknikker for å evaluere slike systemer. Anvendelse av disse teknikkene gjør det mulig å kvantifisere den oppnåelige tilgjengelighet til en tjeneste. Beregninger har vist at Jgroup/ARM gir en vesentlig forbedring i tjenestetilgjengelighet sammenlignet med manuell feiloppretting. Mer informasjon.

Bioinformatikk: Alle levende skapninger og organismer er bygget opp av celler. I hver eneste celle finnes det et DNA, som vi kan se på som en veldig lang vindeltrapp bestående av millioner av trappetrinn. Hvert trappetrinn består av to halvdeler, eller baser, og disse basene er enten Adenin (A), Tymin (T), Cytosin (C) eller Guanin (G). Et gen er et sett av etterfølgende basepar, gjerne tusenvis, som tilsammen danner koden for hvordan et protein skal se ut. Genene sitter plassert etter hverandre på DNA-et, med ujevne mellomrom. Det å finne plasseringen av genene på DNA-et er vanskelig. Dette forsker vi på. Bruk av informasjonsteknologi er helt sentral. Mengden data er enorm, og utvikling av smarte algoritmer er meget viktig for at vi skal kunne gi en god prediksjon av hvor genene er plassert. Vi har kombinert en algoritme som kalles Generalized Hidden Markov Model med mønstergjennkjenningsalgoritmen Supported Vector Machines, og har ut fra dette fått gode prediksjonsresultater. Dette er gjennomført i samarbeid med HSR - Hochschule Fur Technik Rapperswil i Sveits.

Geografiske databaser: Et geografisk informasjonssystem er et system for å lagre og gjengi geografisk informasjon i et datasystem. Eksempler på geografiske informasjonssystemer som finnes i dag er kjørecomputere, som kan vise fram kjørerute og gi angivelser om hvor man skal kjøre, og karttjenestene til ulike nettsider som gulesider.no og finn.no. Forskningen som er utført ved IDE innenfor dette temaet har fokusert på hvordan behandle usikker geografisk informasjon. Usikker geografisk informasjon (usikker posisjon) oppstår for eksempel når man lagrer reiseruten (via GPS) og i en periode beveger deg innendørs, hvor GPS mottakeren ikke har dekning. Datasystemet kan si med rimelig sikkerhet at du er ett eller annet sted i bygningen, men kan ikke si nøyaktig hvor.

Forskningsprosjekter ved IDE

IS-Home: IDE har i samarbeid med Lyse Tele og Telsey (et Italiensk IT selskap) fått 11 millioner kroner fra Norges forskningsråd til prosjektet Integrated IP-based Services for smart Home environments (IS-Home). Prosjektets varighet er fire år og vil i første rekke finansiere to stipendiatstillinger ved instituttet. Prosjektansvarlig ved IDE er professor Chunming Rong. Mer informasjon.

Vitenfabrikken: Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) har samarbeid med Vitenfabrikken i Sandnes på flere områder. Vitenfabrikken vil stå ferdig i 2008, og den kommer til å bli en stor attraksjon for hele sør-vestlandet, der fokuset er å vise folk i alle aldre teknologi og naturvitenskap på en lettfattelig og underholdende måte. IDE bidrar i 2007 med flere bacheloroppgaver, der oppgavene går ut på å planlegge og realisere innretninger som skal illustrere og forklare fenomenene LYS og LYD.