MENY

Foredragsholdere

Her er foredragsholdere på Samfunnssikkerhetskonferansen 2016.

  • Jan Egeland, generalsekretær i Flykninghjelpen

    Jan Egeland, generalsekretær for Flyktningehjelpen og æresdoktor ved UiS

    Jan Egeland er generalsekretær i Flyktninghjelpen, Norges største humanitære organisasjon. Den tidligere visegeneralsekretæren for humanitære saker i FN kom fra stillingen som Europadirektør i Human Rights Watch og tiltrådte 12. august 2013.

    Jan Egeland var FN’s visegeneralsekretær for humanitære saker og organisasjonens nødhjelpskoordinator fra 2003 – 2006. Etter det har han vært leder for NUPI og Europadirektør i Human Rights Watch. Egeland har tidligere vært generalsekretær for Norges Røde Kors, FNs spesialutsending til fredsforhandlingene i Colombia og statssekretær i Utenriksdepartementet (1990-1997). Egeland har også holdt flere ledende posisjoner i Amnesty International og sittet i styret til International Crisis Group.

    Da han tiltrådte stillingen i august 2013 uttalte Egeland: «I krig og krisetid har jeg ofte vært vitne til at Flyktninghjelpens hjelpearbeid redder liv og beskytter de mest utsatte. Den internasjonale forkortelsen NRC blir i mange land og institusjoner forbundet med effektiv innsats for mennesker på flukt og beredskapspersonell som spiller en nøkkelrolle i store hjelpeoperasjoner. Det er med ydmykhet og forventning jeg ser frem til å ta fatt på jobben som generalsekretær. Hjelp til de fordrevne i og fra Syria vil fra første stund stå i fokus, men Flyktninghjelpen skal fortsatt være en ledende kraft for beskyttelse av sivile i alle de største konfliktområdene fra Kongo til Afghanistan og fra Sudan til Colombia.» Jan Egeland er nylig utnevnt som tilrettelegger for FNs arbeidsgruppe for beskyttelse av syriske sivile. FN har opprettet fire arbeidsgrupper som skal støtte FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Misturas arbeid. 

    Syriakrigen er inne i sitt femte år. 12 millioner mennesker har måtte flykte fra sine hjem, over halvparten av landets befolkning. De fleste er internt fordrevne, men over fire millioner har flyktet ut av Syria for å søke internasjonal beskyttelse. I nabolandene er kapasiteten sprengt og sommeren 2015 økte antall Syriske flyktninger som kom over Middelhavet dramatisk. Syria vil aldri bli det samme, og konsekvensene for regionen er allerede blitt dyptgripende. I Europa er det splittelse og uenighet om hvordan man skal håndtere den økende flyktningstrømmen og noen av Europas kjerneverdier er under press. Historien om Syria og det internasjonale samfunnet er en historie om for lite, for sent. I dette innlegget vil Egeland gå igjennom den dramatiske utviklingen som har gjort Syria til vår generasjons største humanitære utfordring. Han vil fokusere på både hvordan verden har feilet Syria, men også se på hva som faktisk kan og må gjøres for at utviklingen skal snu.

    Her finner du presentasjonen.

  • Øyvind Nordslett, tidligere ambassadør i Moskva og Kiev

    Øyvind Nordsletten, tidl. ambassadør i Moskva og Kiev

    Tidligere ambassadør i Morksva og Kiev vil Øyvind Nordsletten var tilsett i Utanriksdepartementet i perioden 1974 - 2014. Ambassadør i Russland (2000 - 2008), Ukraina  (1994 - 1996), Irland (2008 - 2011) og generalkonsul i Murmansk (2011 - 2013). Ekspedisjonssjef på Statsministerens kontor 1997 - 2000. Han stiller spørsmålet: Er vi på vei mot en ny kald krig? og belyser sikkerhetspolitikken i endring.

     

  • Major General Wolsk, NATO, JWC

    Reinhard Wolski, generalmajor, Joint Warfare Center NATO

    Major General Reinhard Wolski started his long military career in 1974 at 27 Airborne Brigade. From 2005 to 2006 Major General Wolski was the Deputy Chief of Staff Operations, NATO's HQ KFOR, Film City in Pristina, Kosovo, followed by a re-assignment as Deputy Commander, Airmobile Division, Wuerzburg until 2009. He then served as Director German Army Air Corps and Commander German Army Aviation School in Bueckeburg, from 2009 to 2013. In May 2013, he deployed to Afghanistan as NATO's HQ ISAF Deputy Chief of Staff Resources. He was promoted to Major General on July 2013 in Mazar-i-Sharif, Afghanistan. Major General Reinhard Wolski became the Joint Warfare Centre's seventh Commander on 24 September 2014.
     

    Major General Reinhard Wolski from Joint Warfare Centre, NATO, will in his lecture discuss the raising security challenges to NATO. In a security environment where challenges expands to new areas, NATO as a security organization needs to adapt to the new challenges. He will during his lecture discuss the hybrid threat from a NATO perspective, including cyber threat. He will in his lecture discuss how NATO prepare for the new challenges.

     

  • Janne Hagen, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

    Janne Hagen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og førsteamanuensis II ved UiS

    Janne Hagen har mangeårig bakgrunn som forsker med arbeidsfelt samfunnssikkerhet og informasjonssikkerhet, og er ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt FFI og Universitetet i Stavanger. I 2010 fikk hun ITAKT-prisen for sitt arbeid med telesikkerhet og beredskap. Hun ledet Informasjonssikkerhetsutvalget i Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) i 2014 og er medlem i Digitalt sårbarhetsutvalg (Lysne-utvalget) som leverer rapport i 2015. I 2008-2009 var hun visiting Fulbright Scholar at Naval Postgraduate School. California. Hun har holdt en rekke foredrag og var invited speaker and panelist in the Cybered Futures & Conflict/Governance Implications Workshop, US Naval Warfare College, Rhode Iland, september 2015. Janne Hagen er utdannet master i Industriell Økonomi fra Tekniska Høgskolan i Linkøping, hun har en Master of Management grad fra BI og en PhD fra UIO innen informasjonssikkerhet. Tidligere har hun arbeidet ved TØI, Proactima og NVE.

    Stater og andre grupperinger, som terrorister og kriminelle, bruker ulike virkemidler som avlytting, nektelsesangrep, integritetsangrep, påvirkning og villedning i cyberdomenet. Slike virkemidler kan brukes til å skape usikkerhet i befolkning eller hos beslutningstakere, eller skape et «informasjonsfortrinn» og så i neste omgang påvirke holdninger og hendelser i og utenfor det digitale rommet. Mange land utvikler nå konsept for krigføring i cyberdomenet og det utdannes et stort antall offiserer worldwide med dette som fagområde. Fagfeltet blir mer og mer tverrfaglig og i økende grad viktig ettersom verden «digitaliseres». Foredraget gir en innføring i hvilke utfordringer Norge kan stå ovenfor dersom slike maktmidler brukes overfor oss og diskuterer beredskapsmessige behov for å møte denne type trusler.

  • Universitetslektor Ruth Østgaard Skotnes

    Ruth Østgaard Skotnes, forsker ved International Research Institute of Stavanger, IRIS og universitetslektor ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet SEROS, UiS

    Ruth Østgaard Skotnes er forsker ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), og arbeider i gruppen «Arbeid og sikkerhet» ved IRIS Samfunn. Hun er også ansatt som universitetslektor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Institutt for medie-, kultur-, og samfunnsfag (IMKS), Universitetet i Stavanger (UiS). Hun er tilknyttet Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS), hvor hun arbeider som forsker på forskningsprosjektet Socio Technical Safety Assessment within Risk Regulation Regimes (SAFERA STARS). Hun er også tilknyttet forskning ved Nordic Centre for Security Technology and Societal Values (NordSTEVA). Hun har hovedfag (cand. polit) i administrasjons- og organisasjonsvitenskap (adm.org.) fra Universitetet i Bergen. I 2015 fullførte hun en doktorgrad i risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS.

    Temaet for innlegget er utfordringer for sikkerhetsstyring av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-systemer i kraftforsyning. I dagens samfunn er IKT-systemer blitt en kritisk infrastruktur, og er på samme tid også en viktig komponent i andre kritiske infrastrukturer. I løpet av de siste tiårene har moderne IKT blitt tatt i bruk for drift av de ulike delene av norsk kraftforsyning, og disse IKT-systemene er sårbare overfor en mengde trusler – både naturskapte og menneskeskapte. IKT-systemene som benyttes innenfor kraftforsyningen (driftskontrollsystemer/SCADA-systemer) har interaksjoner med fysiske prosesser og er mer komplekse enn tradisjonelle IKT-systemer. Kompleksiteten i IKT-systemene kan påvirke lederes og ansattes risikopersepsjon, og manglende bevissthet om IKT-sikkerhet kan være en utfordring.

    Her finner du presentasjonen.
     

  • Cecilie Daae, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

    Cecile Daae, direktør Direktoratet for sivilt beredskap, DSB

    Cecile Daae tiltrådte som direktør i DSB 01.09.2015. Hun kom fra stillingen som assisterende direktør i Helsedirektoratet. Tidligere arbeidet hun som divisjonsdirektør for divisjon for spesialisthelsetjenester og avdelingsdirektør i avdeling for sykehustjenester samme sted. Før dette har hun jobbet som administrerende overlege ved Studenthelsetjenesten ved Universitetet i Oslo. Daae har medisinsk embetseksamen fra universitetet i Oslo, og mastergrad i helseadministrasjon fra samme sted. Daae har også gjennomført Sjefskurset ved Forsvarets høgskole.
     

    Beredskaps-Norge er i endring. Flere større prosesser pågår: Nye politidistrikter, oppfølging av Brannstudien, samlokalisering av 110- og 112-sentralener, etablering av nødnett samt kommune- og fylkesreformer. Fragmentert organisering av redningsressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene. Daae vil også trekke frem noen generelle utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge. 

    Her finner du presentasjonen.

  • Professor Ole Andreas Engen

    Ole Andreas H. Engen, professor ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet SEROS/UiS

    Ole Andreas Engen er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Han har i en årrekke forsket på sammenhengen mellom politikk, regulering, risiko og industriell virksomhet. I 2013 ledet han nasjonal ekspertgruppe «Tilsynsstrategi og HMS regelverk i norsk petroleumssektor». For tiden leder han prosjektene ‘Robust Regulatory Regimes. Defenses against Major Accidents’ og ‘SocioTechnical Safety Assessment within Risk Regulation Regimes’. Begge prosjekter har som mål å sammenligne ulike nasjonale reguleringsregimer, og hvor sistnevnte prosjekt er et samarbeid med henholdsvis INERIS I Frankrike og Technical Research Centre of Finland.

    Kan vi snakke om en nordisk modell for risikostyring og risikoregulering? Finnes det spesifikke norske og nordiske måter å tenke sikkerhet på? I foredraget vil jeg ta utgangspunkt i norske og nordiske erfaringer knyttet til risikoregulering og risikostyring i industri og samfunnsliv, og drøfte dette opp mot erfaringer fra land det er naturlige å sammenligne seg med.  

    Her finner du presentasjonen.

  • Johanne Marie Benitez Nilsen

    Johanne Marie Benitez Nilsen, kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune

    Johanne Marie Benitez Nilsen har et overordnet ansvar for koordinering av kriminalitetsforebyggende tiltak, herunder det forebyggende arbeid med radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunen. Forebyggingsarbeidet skjer i tett samhandling med politiet og er rettet inn mot alle aldersgrupper. Hun har vært ansvarlig for arbeidet med kommunenes veileder mot voldelig ekstremisme som var ferdigstilt i mars 2015. Kristiansand var den tredje kommunen i Norge som utarbeidet egen veileder mot radikalisering.

    Johanne Marie Benitez Nilsen er utdannet sosionom med en master i offentlig administrasjon. Hun har i hele sin yrkeskarriere jobbet med utsatt ungdom.

     

  • Sigurd Paulsen Krisitiansand kommune

    Sigurd Paulsen, beredskapsleder Kristiansand kommune

    Sigurd Paulsen er utdannet fra Sjøkrigsskolen i Bergen og at videreutdanning med en master i organisasjon og ledelse fra BI i 2009. Han arbeider i dag med overordnet ansvar for beredskaps og sikkerhet i Kristiansand kommune. Kommunen deltar i et HP 2020 EU prosjekt som skal bidra til å gjøre kommuner mer resilient.

    Her finner du presentasjonen

  • Tor-Geir Myhrer, Politihøgskolen

    Tor-Geir Myhrer, professor ved Politihøgskolens forskningsavdeling

    Tor-Geir Myhrer, f. 1952, cand. jur 1976, dr. juris 2000, har tidligere arbeidet som dommerfullmektig, politiinspektør, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet og lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling. Fra 2006 er han professor i politirett ved Politihøgskolens forskningsavdeling og var fra 2005 -2010 professor II ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

    Tor-Geir Myhrer var fast medlem av Straffelovrådet i perioden 1988-1999, og i 2000 - 2003 medlem av Politiregisterutvalget nedsatt av Justisdepartementet for å komme med forslag til ny lov for avløsning av gjeldende strafferegistreringslov.  (NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger.) I 2012-2013 ledet han arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til ny «Våpeninstruks for politiet».

    Han utgitt blant annet Personvern og samfunnsforsvar - Om taushetsplikt og ytringsrett i straffesaksbehandlingen (2001), Som siste utvei - Rettslige rammer for politiets bruk av skytevåpen (2005), 4. utgave av Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess (2009) og Bastet og bundet – Rettslige rammer for bruk av håndjern (2012). Han er også medforfatter av Utlendingsrett (2004), Juss og etikk (2005), Juss for vektere (2013) og Innføring i politivitenskap (2014). I tidsskriftet Nordisk politiforskning, 2015 nr. 1 side 34-71 har han publisert artikkelen «… dø om så det gjelder»? – Rettslige rammer for den individuelle handleplikten ved farlige politioperasjoner.

    Her finner du presentasjonen.