MENY

Paralleller

UiS logo
  • Ny rammeplan for barnehagen - krav om progresjon

    Elena Bøhler, HiOA

    Sted: Rom «Initiativ»
    Når: Onsdag - 11.30-12.00

    I år kom det en ny rammeplan, hvor det finnes et uvanlig for barnehagen krav om progresjon. Det presiseres at "alle barna skal oppleve progresjon i barnehagens innhold", som tyder på at dette gjelder også fagområdet "Antall, rom og form".  Hvordan dette kravet kan tolkes og hvilke konsekvenser kan det få for barnehagens praksis bør diskuteres.  Presentasjon inviterer til diskusjon om begrepet progresjon og formalisering av matematikklæring i barnehagekonteksten, samt hvordan kan det påvirke utdanning av BLU-studenter.

  • 11 formlar for omkrinsen til ein sirkel

    Morten Søyland Kristensen, UiS

    Stad: Rom «Initiativ»
    Når: Onsdag - 11.00 – 11.30

    Dei to siste åra har det vore eit heva karakterkrav i matematikk for å kome inn på lærarutdanninga. Ei undersøking ved semesterstart viser at mange av studentane, til tross for dette karakterkravet, har ei  grunn/instrumentell eller manglande forståing. Ved spørsmål om korleis ein kjem fram til omkrinsen til ein sirkel svarar kring halvparten av studentane noko som kan kategoriserast som feil, og blant svara finn ein heile elleve forskjellige variantar. Ei slik usikkerheit knyta til ei ganske enkel samanheng reiser spørsmål om kva type matematikkundervisning studentane har fått. I framlegget vert det presentert resultat frå undersøkinga, der det er ferske lærarstudentar frå dei to siste år som både har svara på omkrinsspørsmålet og kva undervisning dei har fått kring dette. Undersøkinga blir brukt som grunnlag til å sei noko om eit instrumentelt, problemløysande og/eller platonsk syn på matematikk og matematikkundervisning, samt eit spørsmål om lærarar tek seg tid til induktive arbeidsmåtar i undervisninga si.

  • Prioritering og kultur innen matematikkfaget i ulike deler av verden: Oppgaver og resultater fra TIMSS Advanced, TIMSS og PISA analysert med et rammeverk for måling av matematisk teoriinnhold

    Arne Hole, UiO

    Sted: "Oportunity" Rom
    Når: Onsdag - 11.30-12.00

    Prioritering og kultur innen matematikkfaget i ulike deler av verden: Oppgaver og resultater fra TIMSS Advanced, TIMSS og PISA analysert med et rammeverk for måling av matematisk teoriinnhold

    Vi skal se på et rammeverk som har vært brukt til å klassifisere oppgaver fra TIMSS 8. trinn matematikk, PISA matematikk og TIMSS Advanced ved presentasjoner på de to foregående IRC-konferansene (2015 og 2017). Dette rammeverket gir et mål for i hvilken grad de enkelte oppgavene i studiene baserer seg på matematisk teori. Ved å koble klassifiseringen av oppgaver til prestasjonsdata, får vi informasjon om i hvilken grad forskjellige land og regioner fokuserer på ulike aspekter ved matematikk. Jeg beskriver rammeverket og gjennomgår resultatene, og deretter kan vi diskutere relevansen for norske læreres arbeid i skolen.

  • Utvikling av kjerneelementer i matematikkfaget

    Monica Nordbakke, HiOF

    Hvor: Rom «Oportunity»
    Når: Onsdag - 11.00-11.30

    Arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet er i gang. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Dagens fag skal beholdes, men innholdet fornyes. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære i skolen. Det ønskes mer kreativitet og at elevene skal lære på nye måter. Første fase i fagfornyelsen er å utvikle kjerneelementer i de ulike skolefagene.

    Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

    I arbeidet med å utvikle kjerneelementer er det satt sammen grupper i alle fag som i desember skal avslutte sitt arbeid. Det legges opp til en åpen prosess der alle får mulighet til å komme med innspill underveis i arbeidet.

    I denne parallellsesjonen treffer du Monica Nordbakke som er medlem av kjerneelementgruppa i matematikk. Hun kommer til å ha en kort introduksjon om det foreløpige arbeidet i kjerneelementgruppa før deltakerne får mulighet til å komme med innspill og forslag til det videre arbeidet i utviklingen av kjerneelementer i matematikkfaget. Les mer her.

     

  • Stoffdidaktisk verksted: Fermats integrasjonsmetoder

    Christoph Kirfel, UiB

    Hvor: Rom «Initiativ»
    Når: Tirsdag - 14.45 – 15.45
    (obs 1 time, en videreføring av arbeid som startet på forrige konferanse)

    På dette verkstedet ønsker jeg å presentere to tilganger til integrasjon som vi finner hos Fermat. Vi skal prøve å forstå den historiske argumentasjonen som bygger på enkle geometriske betraktninger. I denne forbindelse skal vi også se på deler av originalteksten. Det er interessant å se at de infinitesimale aspektene ved integrasjonsprosessen spiller en fullstendig underordnet rolle i Fermats fremstilling. Samtidig skal vi se hvordan hans metode kan utvides til å omfatte nye funksjonstyper som Fermat selv ikke tok fatt på. Her ligger altså et uforløst potensiale som vi i dag kan utnytte.  Verkstedet henvender seg til dem som er opptatt av undervisning på videregående skole og dem som har en genuin interesse for den matematiske analysens fremvekst.

    (45 min foredrag og 15 min diskusjon)

    På konferansen i Tønsberg etablerte det seg en liten krets med kolleger som var interessert i stoffdidaktiske spørsmål. Noen holdt kontakt i ettertid og en publikasjon er på vei. Kanskje dette verkstedet kan hjelpe til å holde liv i denne kretsen og muligens utvide diskusjonen.

  • Læreres posisjonering når de diskuterer BMI

    Toril Eskeland Rangnes, Rune Herheim og Suela Kacerja, HVL

    Hvor: Rom «Attention»
    Når: Tirsdag - 14.45 – 15.15

    «Å stimulere til kritisk matematisk tenkning og kunne drøfte matematikkens rolle i samfunnet», sees i denne presentasjonen som viktig ferdighet og kunnskap som matematikklærere skal utvikle i sin utdanning (se Nasjonale retningslinjer for Grunnskolelærerutdanning 1-7, 2016, s. 23).  Vi vil løfte frem innsikt i kompleksiteten knyttet til perspektivskifter når lærere diskuterer indekser og bruk av indekser, som for eksempel kroppsmasseindeks, i samfunnet. Dataene kommer fra et etterutdanningskurs for barneskolelærere om regning i alle fag. Bakhtins begreper flerstemmighet og sentripetal- og sentrifugal krefter brukes til å undersøke hvordan lærere posisjonerer sine ytringer og hvordan de beveger seg mellom ulike perspektiver, mål og måter å utrykke kunnskap om indekser på. Lærerne posisjonerer ytringene sine fra et lærerperspektiv, studentperspektiv og fra et kritisk samfunnsborger perspektiv. Funnene indikerer et potensiale for matematikklæring og kritisk bevissthet i spenningen mellom ulike måter å forstå på og mellom matematiske representasjoner uttrykt fra ulike perspektiv.

  • Vidumath – Elever lager videoer i matematikkundervisningen

    Oliver Thiel, DMMH

    Hvor: Rom «Initiativ»
    Når: Tirsdag - 11.30-12.00

    Prosjektet vidumath bidrar til matematikkdidaktikk med innovative undervisningsmetoder som er tatt fra ideer fra det rike miljøet rundt videoproduksjon. Video er et motiverende verktøy som har flere ulike fasetter enn en vanlig skolebok. Levende bilder kan hjelpe til å anskueliggjøre mer komplekse strukturer og kan lettere relateres til den virkelige verden.

    Grunnideen til vidumath er at elevene selv spiller en aktiv rolle i videoproduksjonsprosessen. I denne prosessen bruker de systematisk, men kreativ tenkning for å arbeide seg fram til og framstille det matematiske innholdet. De oppdager matematiske sammenhenger på en lekende måte og dokumenterer prosessen på video. Viktig er at elevene får mulighet til å reflektere over sin egen læringsprosess, men også at andre elever (til og med fra andre land) får se disse videoene og på denne måten lærer seg matematikk og blir inspirert til å lage egne videoer.

    Foredraget presenterer erfaringene med vidumath fra 5.-7. trinn i Trondheim.

     

  • Sammenhenger mellom areal, omkrets, volum og overflateareal

    Helmer Aslaksen, UiO, og Christoph Kirfel, UiB

    Hvor: Rom «Initiativ»
    Når: Tirsdag - 11.00-11.30

    Hvis du deriverer formlene for areal av sirkel og volum av kule, får du formlene for omkrets av sirkel og overflateareal av kule. Vi skal studere disse sammenhengene, og så på mere kompliserte eksempler. Dette er god måte å illustrere derivasjon på i tillegg til den vanlige tolkningen som stigningstall til tangenten. Volum er et komplisert begrep, men vi håper at vi kan kaste nytt lys over kjente formler.

     

  • Strategier i brug af Lesson Study

    Guðbjörg Pálsdóttir, HI, Island

    Hvor: Rom «Attention»
    Når: Tirsdag - 11.30-12.00

    Lesson study har været brugt i Island i 15 år som redskab i udvikling af et stærkt og reflekterende læringsfællesskap blandt lærerstuderende men også i tilbud til erfarne lærere som stötte i deres professionelle udvikling. Vi har brugt nogle forskellige måder at organisere et Lesson Study forlöb på. Det har været nödvendigt, men samtidigt udfordrende, at tilpasse ideen til de muligheder vi kunne se og udvikle ideen i vores omgivelser. Vi har forsket i vores måder og brugt resultaterne til at udvikle vores strategier. Jeg vil give nogle forskellige eksempler på hvordan vi har organiseret Lesson Study forlöb (2007-2017) og belyse vores analyse af muligheder, fordele og ulemper ved forskellige strategier og fremsætte til diskussion spörgsmål om måder at bruge Lesson Study.

    Literature: Gunnarsdottir, G. og Palsdottir, G. (2016). Lesson Study in Mathematics Teacher Education. I T. Eskeland Rangnes og H. Alrö (red.) Matematikklæring for fremtida – Festskrift til Marit Johnsen-Höjnes. Bergen: Caspar Forlag AS

  • «Vanlige» matematikklæreres kunnskap og praksis – om endringsvilje og –motstand (skepsis)
    Erfaringer fra videregående skole 2009 – 2017

    Ingvill Merete Stedøy, Matematikk-senteret

    Hvor: Rom «Attention»
    Når: Tirsdag - 11.00-11.30

    «Vanlige» matematikklæreres kunnskap og praksis – om endringsvilje og –motstand (skepsis)
    Erfaringer fra videregående skole 2009 – 2017. Hva bruker du de terningene til? Geobrett, hva er det for noe? Tellebrikker, er ikke det for barnetrinnet?

    Spørsmålene var mange da jeg begynte å vandre rundt i gangene med utstyr til matematikkundervisningen min. Mange var opptatt av tidsbruk og tid til oppgavetrening. Hvordan kan du bruke en hel økt på utforsking og muntlige fagsamtaler? Lærere har lyst til å variere matematikkundervisningen sin, og de kan være villige til å prøve ut enkeltopplegg, men det er veldig vanskelig å la utforskende og undersøkende arbeidsmåter dominere praksis.

    I dette verkstedet vil jeg dele eget arbeid med kollegaveiledning og lesson studies i forsøk på å endre praksis, og legge opp til en diskusjon om hva som skal til for å endre en tradisjonell matematikkundervisning til en undervisning bygd på elevaktivitet, utforskning, forståelse og begrepsbygging.

  • Zankovs prinsipper for utviklende opplæring

    Kjersti Melhus, UiS

    Hvor: Rom AR V-209
    Når: Mandag - 17.15-17.45

    Utviklende opplæring i matematikk (også kalt «russisk matematikk») har røtter i Vygotskys teorier om læring, utvikling og undervisning. Modellen er utviklet av den russiske psykologen og pedagogen Lev Zankov som var den første til å teste ut Vygotskys ideer om utviklende læring i eksperimentelle klasserom. I modellen legges det stor vekt på observasjon, analyse og logisk tenkning. Lærestoffet er organisert på en måte som gjør at en oppnår raskere faglig progresjon enn det som er vanlig.

    Gjennom forskningen sin kom Zankov og medarbeiderne hans kom fram til noen teoretiske og metodiske prinsipper for opplæringen. I presentasjonen vil det bli gjort rede for disse prinsippene, og de vil bli knyttet opp mot konkrete oppgaver og eksempler.

  • Agderprosjektet

    Martin Carlsen, UiA

    Hvor: Rom AR V-209
    Når: Mandag - 16.45-17.15

    I dette foredraget vil jeg informere om Agderprosjektet, et forsknings- og utviklingsprosjekt rettet mot femåringer i barnehagen. Hovedideen i Agderprosjektet er lekbasert læring for de eldste barna i barnehagen. Agderprosjektet vektlegger at deltakende barna skal få støtte i sin utvikling innenfor fire kompetanseområder: sosiale ferdigheter, selv-regulering, språk og matematikk. Jeg vil i foredraget fokusere på prosjektets aktualitet, de bakenforliggende teoretiske prinsippene og hvordan barn lærer i barnehagealder og hvordan denne prosessen kan støttes.

    Videre vil jeg diskutere forskningsdesignet og det matematiske innholdet. I prosjektet er det utviklet et helt års førskoleopplegg for femåringene, med årsplan og forslag til ulike aktiviteter. Intensjonen med matematikkaktivitetene, som orkestreres av barnehagelærere, er at deltakende femåringer skal få erfare og utforske matematiske begreper. I foredraget vil det bli gitt eksempler på noen av matematikkaktivitetene