Anders M. Andersen, amanuensis i nordisk litteraturvitskap ved Universitetet i Stavanger. Han har skrevet om lyrikk, romanteori, komedie og lokallitteratur.
Åndeleg ”høgt” og sansande ”lågt” i Wergelands poesi og poetikk
Tidlegare forsking ser diktinga til Wergeland med utgangspunkt i det kosmologiske ungdomsdiktet Skabelsen, Mennesket og Messias som åndeleggjering av den jordiske kjærleiken i samsvar med romantisk poetikk og kjærleikstanken i romantikken. I andre verk og i dei lyriske dikta, særleg dei seinaste, finst poesi som kan venda på dette biletet og som gjer gjeldande ein poetikk som betre fell saman med poetikk og språkteori i vår tid.
Heinrich Detering, f. 1959, professor for nyere tysk litteratur og sammenlignende litteraturvitenskap ved Universitetet i Göttingen. Bl.a. medlem av Det tyske akademi for språk og litteratur og Det danske vitenskapsakademi. Gjesteprofessorater i USA (bl.a. Irvine), Danmark og Norge. Flere bokpublikasjoner om tysk, skandinavisk og amerikansk litteratur
Wergelands poem en prose i europeisk perspektiv
Wergeland var en av de første europeiske forfatterne som eksperimenterte med en sjangerblanding av lyrikk og prosa. Baudelaire proklamerte dette senere som en vesentlig uttrykksform for moderne diktning og kalte det for ’poème en prose’. I disse tekstene blir det kanskje aller tydeligst hvilken posisjon Wergelands poesi inntar i overgangen fra romantikken til det moderne: mellom Novalis og hans Hymner til natten, Andersens Billedbog uden Billeder og Baudelaires Le spleen der Paris.
Helene Grønlien, cand philol., forskningsmedarbeider ved prosjektet Henrik Ibsens skrifter, Universitet i Oslo. Har skrevet hovedfagsavhandling om Henrik Wergelands farsediktning.
Wergeland som farsedikter
Henrik Wergeland skrev i alt 15 farser. Farsene utgjør en betydelig del av Wergelands polemiske forfatterskap, men er jevnt over lite lest og kommentert til tross for at de tilbyr en innfallsport til en bredere europeisk teksttradisjon. Et påfallende trekk i så måte er Wergelands bruk av en romantisk-ironisk tekststrategi. I dette foredraget vil jeg belyse hvordan farsenes romantiske ironi både kan forstås som et innadvendt selvtematiserende og et utadrettet avslørende litterært grep.
Trond Berg Eriksen, f. 1945, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Har skrevet et tyvetalls bøker, blant annet om Aristoteles, Augustin, Dante, Machiavelli og Nietzsche. Virker som redaktør, oversetter, boksamler og foredragsholder.
Universitetstanken hos Steffens
Rundt 1800 var det høysesong for universitetsutopier i det tyske språkområdet. Statsuniversitetene i Göttingen og Halle var nytteorienterte og moderne. Berlin skulle opprettes (1810). Kant, Schelling, Schleiermacher, Fichte og Humboldt kastet seg inn i debatten. Henrich Steffens satt allerede i Halle og ville til Berlin. Han gav sitt besyv med. Hans universitetsskrift var også en jobbsøknad. Og skuffelsen var stor da han i første omgang fikk nei. Mitt spørsmål er: Hvor hører hans universitetsskrift hjemme i universitetsdebatten? Fikk det noen virkning? Hva var hans særegne bidrag?
Heming Gujord, f. 1968, dr.art. og førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Disputerte i 2005 på en avhandling om Olav Duuns Juvikfolke. Siste utgivelse er biografien Olav Duun. Sjøtrønder. Forteller (Aschehoug 2007).
Den tyske Steffens-resepsjonen på 1930-tallet
Henrik Steffens ble på 1930-tallet brukt i nazistenes propaganda for å stadfeste den kulturelle og rasemessige enheten mellom de ”nordiske” folk og nasjoner. Forelesningen viser glimt av disse instrumentaliseringsforsøkene, med et sideblikk til hvordan Henrik Wergeland ble stilisert som en ”frafallen” og Steffens’ åndelige antagonist. Avslutningsvis reises spørsmålet hvorvidt det er mulig å skille skarpt mellom kulturforskning og ideologisk instrumentalisering (propaganda). Eller baserer dette skillet seg utelukkende på at den kvalifiserte historien til enhver tid blir skrevet fra seierherrens perspektiv?
Vidar L. Haanes, f. 1961, professor i kirkehistorie og rektor ved Det teologiske Menighetsfakultet. Har publisert en rekke bøker og artikler om 1800-tallet, blant annet Den romantiske visjon. Studier i europeisk og nordisk romantisk diktning og åndshistorie (Oslo 2004).
”Romantikken, religionen og det folkelige” – Steffens, Grundtvig og Wergeland
Henrik Steffens og hans fetter Grundtvig preges i en tidlig fase av en romantisk religiøsitet med et visst panteistisk drag. Henrik Wergeland ble tidlig sterkt inspirert av Steffens. Hvorfor endte Steffens og Grundtvig i historisk konservativ (luthersk) kristendom, mens Wergeland utviklet seg i retning av det dogmekritiske? Man kan videre spørre i hvilken grad det folkelige spiller inn hos disse tre.
Karin Hoff:
Henrik Steffens som kulturförmedlare – i Kiel
Henrik Steffens’ uppehåll i Kiel är upptakten till hans omfattande studier både i mineralogi, filosofi och litteratur. Han är samtidigt student och docent under den tiden och han han har en interkulturell bakgrund mellan Norge, Danmark och Tyskland. Denna mellanställning är förutsättningen för en kulturförmedlande position som han snart intar – och samtidigt möter han i Kiel den tyska ”Frühromantik” . Föredraget ska undersöka Steffens’ kulturförmedlande position i samband med de tidiga romantiska impulser som han fick i Kiel.
Helge Høibraaten, førsteamanuensis i filosofi ved NTNU. Siden 2004 Henrik-Steffens-gjesteprofessor ved Humboldt-Universitetet, Berlin. Publikasjoner særlig om tysk filosofi, samfunnsteori og politisk teori (Jürgen Habermas, Niklas Luhmann, Hans Blumenberg, Carl Schmitt, Martin Heidegger.)
Steffens og Kierkegaard
Foredraget vil gi en viss oversikt over Kierkegaards forhold til Steffens, med utgangspunkt i Kierkegaards klare avstandtagen i forhold til Steffens. Steffens faller for Kierkegaard inn under en romantisk og estetisk form for tenkning som ikke når frem til alvorets enten/eller. Nå var Steffens selv kritisk til sin venn Schleiermachers romantiske religionsfilosofi, og i sitt senere forfatterskap inne på temaer som kan minne om Kierkegaards. Men Kierkegaard er likevel kompromissløs i sin vurdering. Samtidig var Steffens forfatter av et skrift som Caricaturen des Heiligsten – en tittel så nær Kierkegaards forfatternerve at det kanskje kan lønne seg å se en gang til på forholdet.
Benedikt Jager, f. 1966, førsteamanuensis i tysk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Diverse publikasjoner om skandinavisk og tysk litteratur. Er i gang med en undersøkelse om norsk litteratur i DDR.
Reinault eller Reinhold. Interkulturelle modeller i Steffens’ Die vier Norweger
Selv om tittelen indikerer at man som leser blir delaktig i skjebnen til fire nordmenn, er det andre ting som binder de fem novellene sammen. Det er først og fremst de historiske hendelsene under Napoleonskrigene, men også motsetningen mellom den katolske og den lutherske tro. Denne kan tolkes som et aspekt i den tysk-franske opposisjonen. Men mest karakteristisk for Steffens’ tekstuelle verden er tilstedeværelsen av konstellasjoner som etableres mellom de uforsonlige partene. Og disse viser seg å være helt avgjørende som tekstgeneratorer.
Andreas G. Lombnæs, dr. philos., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Doktoravhandling Natur – subjekt – språk. Lesninger i Olaf Bulls forfatterskap (publisert 1997). Har ellers skrevet en rekke artikler om nordisk litteratur, blant annet ”På romantikkens kirkegård. Romantikk og modernisme hos Henrik Wergeland og Olaf Bull” (1994).
Skapelse, subjekt og historie – wergelandsk kortversjon
Henrik Wergelands hovedverk, Skabelsen, Mennesket og Messias (1830), innledes med en ode ”Til Digteren H. Steffens”, som i voldsom fortetting presenterer verdensdiktets bakgrunn og hovedanliggender. Foredraget skisserer det poetiske resonnementets fremstilling av kunstnerisk skapelse, subjekt og historie innenfor en altomfattende evolusjon, en dikterisk visjon på alle punkter kompatibel – men ikke nødvendigvis sammenfallende – med Steffens’ idealistiske filosofi.
Anna Sandberg Rasmussen , Ph.d. fra Københavns Universitet med en avhandling om den danskfødte Jens Baggesens (1764-1826) tyske forfatterskab. Diverse publikationer om Jens Baggesen og sen oplysningstid / romantik. Forskningsfelt: relationerne mellem dansk og tysk litteratur omkring 1800.
Steffens som formidler mellem dansk og tysk romantik omkring 1800
Steffens er efter sit ophold i Jena, Freiberg og Dresden 1798-1802 den centrale budbringer af den tidlige tyske romantik i Danmark. Samtidig tilskrives det hans romantikformidling, at den danske romantik bliver mere harmonisøgende og moderat end den tyske. Foredraget vil undersøge denne tese ved at kaste lys over Steffens’ mytologiske rolle i Adam Oehlenschlägers romantiske digtergennembrud med Digte 1803 og analysere hans ni indledende filosofiske forelæsninger, der revolutionerer det åndelige danske klima med deres helhedssyn på naturvidenskab, historie, moral, filosofi og religion.
Jørgen Magnus Sejersted, f. 1967, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen. Har utgitt en rekke artikler om eldre og nyere norsk litteratur med hovedvekt på litteraturhistoriografi, lyrikk og barokklitteratur. Siste utgivelse: Lyrikkhåndboken (2007; sammen med Eirik Vassenden).
Skabelsen, Mennesket og Messias – romantisk idealistisk filosofi eller senpubertal erotomani?
Forelesningen vil ta utgangspunkt i Wergelands hovedverk Skabelsen, Mennesket og Messias (1830). Resepsjonen har i en viss grad konsentert seg om å tydeliggjøre den Platon-inspirerte, idealistiske filosofien i dette ungdomsverket. Forelesningen vil antyde en lesemåte som tar utgangspunkt i at verket er skrevet av en uhyre reseptiv kunstersjel i begynnelsen av 20-årene med mer akutte, fysisk betingete anliggender enn idealistisk filosofi å reflektere over. Avslutningsvis vil forholdet til den modne Wergelands bearbeidelse Mennesket (1845) bli drøftet i enkelte punktnedslag.
Odd Arvid Storsveen, f. 1952, dr.art. og førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Disputerte i 2004 på avhandlingen En bedre vår. Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet. Har arbeidet med ulike kultur- og ideologihistoriske spørsmål. Under utgivelse i 2008: ”Mig Selv”. En biografi om Henrik Wergeland.
Wergeland og Steffens – en revurdering
Både Harald Beyer og Valborg Erichsen skrev for nesten 90 år siden små avhandlinger om forholdet mellom Wergeland og Steffens. På denne bakgrunn vil jeg prøve belyse spørsmålet ut fra en litt annen synsvinkel: Wergelands historiske utopisme. Var hans forestillinger om norsk historie og norsk nasjonalitet mer av et idealbilde enn påstander om det faktiske norske samfunnet? I så fall er det muligens sterkere likheter mellom Wergelands og Steffens’ tenkning enn mange har trodd.
Jahn Holljen Thon, dr.art. og førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Har skrevet doktoravhandling om tidsskriftene Heretica, Rondo og Profil (2001). Medredaktør i Edda i fem år. Arbeider med moderne litteratur og 1600 og 1700-tallets tekst/bilde-konstruksjoner. Er leder for Wergelandselskapet og har redigert to bøker om Wergelands forfatterskap.
Wergeland mellom Schlegel og Steffens – havet og skreya
Henrik Wergelands eneste store utenlandstur gikk til England og Frankrike, ”Frihetens Fødeland”. Samtidig var han sterkt knyttet til tysk tidligromantikk. Den fantasirike F. Schlegel med tidsskriftet Athenaeum (1800) representerte synspunkter og ideer med stor appell til Wergeland (”posien som en aldri avsluttet virksomhet” og hans mediebevissthet). Når Wergeland samtidig tilegner sitt hovedverk Skabelsen, Mennesket og Messias til ”Digteren H. Steffens”, forstår vi at det er store sprang i Wergelands diktning. Denne spenningen skal drøftes med utgangspunkt i diktet ”Paa havet i storm”.
Per Øhrgaard, f. 1944, 1980-2007 professor i tysk litteratur ved Københavns Universitet, fra 2007 professor i tyske og europeiske studier ved Handelshøjskolen i København. Har skrevet om tysk litteratur i Goethetiden og nutiden, om tysk historie og samfund samt oversat adskillige bøger fra tysk. På norsk foreligger monografien Goethe. Et essay (1999).
”Was er erlebte” – Steffens’ selvbiografi som tidsbillede
På sine gamle dage skrev Henrich Steffens en selvbiografi i ikke mindre end ti bind; den kom først på tysk, men oversattes hurtigt til dansk. Foruden at redegøre for Steffens’ eget liv beskriver den også den tid, han levede i, dvs. den franske revolution og dens virkninger, napoleonskrigene, den begyndende tyske nationalrejsning og den nye – humboldtske – universitetsideologi. Steffens er en afklaret beretter, som heller ikke fortier sine skuffelser.
