PARTAKE - Deltakelse i skole, arbeidsliv og behandling

Forskningsmiljøet PARTAKE har fokus på samfunnsdeltakelse som mål og middel til å oppnå helse, mestring, gode tjenester og deltakelse i arbeidsliv.

Published Sist oppdatert
Fakta
Forskningsområde

PARTAKE - deltakelse i skole, arbeidsliv og behandling

Forskere

30

Stipendiater

9

Følg oss

Facebook

Varighet

2022-2024

PARTAKE har siden det ble etablert i 2017 arbeidet systematisk med forskning, formidling, forskerutdanning og har etablert en solid forskningsportefølje innen samfunnsdeltakelse og folkehelse ved Det helsevitenskapelige fakultet.

PARTAKE har som mål å bidra til kunnskap om deltakelsesutfordringer i samfunnet gjennom forskning både ved å identifisere barrierer for samfunnsdeltakelse og ved å utvikle og gjennomføre tiltak som kan bidra til deltakelse. PARTAKE vil i den kommende tre års perioden vektlegge: Deltakelse i arbeidsliv, Deltakelse i behandling og Deltakelse i tjenesteutvikling. Forskningsområdene tar utgangspunkt i bruker- og tjenestebehov og inkluderer ulike grupper med vekt på deltagelse i et folkehelseperspektiv: «Friske», risikogrupper, funksjonshemmede, sykmeldte med ulike diagnoser og uføre, personer med avhengighetsproblemer og/eller alvorlige psykisk lidelser, og marginaliserte grupper i samfunnet. Deltakelse i tjenesteutvikling vil i den kommende treårs perioden være et tematisk tverrgående område som kan inngå i de øvrige tematiske områdene.

Ulike konsepter som sosial innovasjon, samskaping, co-produksjon, tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling vil være relevante i dette forskningsområdet. PARTAKE vil vektlegge gjennomføring av allerede eksternt finansierte prosjekter, fortsette arbeidet med å innhente eksterne forskningsmidler, opprettholde internasjonalt og nasjonalt nettverk og samarbeid om forskning. Medlemmene vil også bidra til undervisning på bachelor-, master- og PhD- nivå.

Aktuelt

prosjekt

Fleire gode dagar heime (HEIME)

Forskingsprosjektet HEIME skal styrka helsefremmande og tverrfagleg praksis i kommunale helse- og omsorgstenester til eldre som mottar tenester i heimen og til deira pårørande.

Prosjektlogo med blå bakgrunn.
Det er billedkunster Philipp Dommen som har laget "Fjellhus".

Dette forskingsprosjektet skal utvikla kunnskap om kva eldre og pårørande opplever som viktig for å få fleire gode dagar heime, særleg kva faktorar som påverkar helsetilstanden, helsefremmande tiltak og samhandling mellom aktørane. Prosjektet skal bidra til auka helsekompetanse blant pasientar, pårørande og helsepersonell. Forbetra helsekompetanse er viktig for å fremma helse og livskvalitet, styrka eigenomsorg og førebygga sjukdom.

Beskrivelse av prosjektet

  • Arbeidspakke 1 «Helsefremmende faktorer for flere gode dager hjemme» gjennomføres ved USN i samarbeid med Nome kommune og Porsgrunn kommune.
  • Arbeidspakke 2 «Bærekraftig pårørendeomsorg til eldre hjemmeboende» gjennomføres ved USN i samarbeid med Horten kommune.
  • Arbeidspakke 3 «Simulering og trening» gjennomføres ved UiS i samarbeid med Stavanger kommune.

Å fremme tiltak som gjør at eldre personer kan bli boende lenger hjemme og ha flere gode dager hjemme er en viktig helsepolitisk målsetting. Forbedret helsekompetanse hos den eldre, deres pårørende og blant helsepersonell er viktig for å styrke egenomsorg, unngå svekkelse av helsen og støtte den eldre i å bo lenger hjemme. Helsepersonell har behov for opplæring og kompetanse i å tidlig oppdage og håndtere endring i helsetilstanden til eldre personer. Tidligere forskning antyder et behov for å styrke tverrprofesjonelt samarbeid og å ta i bruk systematiske vurderingsverktøy i praksis.

Arbeidspakke tre «Simulering og trening» skal utforske bruk av tverrprofesjonell simulering for å trene helsepersonell i å utføre systematiske og tverrfaglige vurderinger av hjemmeboende eldres helsetilstand herunder skrøpelighet, syn og hørsel. Dette for å undersøke faktorer som påvirker helsetilstanden til eldre som mottar hjemmetjenester fra kommunen, for å bedre den eldre og pårørende sin helsekompetanse og for å kunne iverksette tiltak for å opprettholde helsen og egenomsorg. Videre skal arbeidspakken undersøke hvilken innvirkning kartlegging av helsetilstanden kan ha på samhandling mellom ulike tjenesteytere, og utforming av helsefremmende, bærekraftige og integrerte tjenester i kommunene slik at eldre får flere gode dager hjemme.

Prosjektdeltagere arbeidspakke 3

  • Deltakere fra UiS og USN: Bente Hamre Larsen (UiS), postdoktor NN, arbeidspakkeleder professor Marianne Storm (UiS), førsteamanuensis Dagrunn Nåden Dyrstad UiS), førsteamanuensis Peter Dickmann (UiS), professor Helle Falkenberg (USN) og professor Grethe Eilertsen (USN).
  • Prosjektleiar: Grethe Eilertsen, professor ved Universitetet i SørØst (USN)
  • Prosjektleiar ved UiS: Marianne Storm, professor
  • Finansiering: 16 millionar frå Noregs forskingsråd (NFR). Prosjektet får støtte frå dei fire kommunane Horten, Nome, Porsgrunn og Stavanger.
  • Prosjektperiode: 2021 - 2025
  • Budsjett UiS: 6,7 millionar frå NFR er tildelt UiS
  • Forskningsresultater: Primo 2023

Mer informasjon om prosjektet i NFR sin prosjektbank.

prosjekt

Digital hjelp for personer med psykisk lidelse

En app som hjelper personer med alvorlige psykiske lidelser til å håndtere hverdagen, skal nå få en norsk versjon.

Kvinne med mobiltelefon i bymiljø

Smarttelefon-appen PeerTech er utviklet av forskere ved Dartmouth College i USA. De har testet ut appen på personer med alvorlige psykiske lidelser og kroniske medisinske tilstander. Resultater fra pilotstudiene i USA viste at deltakerne oppfattet appen som engasjerende, trygg og effektiv. 

Vårt prosjekt bygger videre på denne forskningen. I tillegg bruker vi resultatene fra et Plogen-prosjekt finansiert av UiS og Validé. Sistnevnte prosjekt har undersøkt hvor brukervennlig den norske målgruppen oppfatter den amerikanske appen.

Les mer om prosjektet på egen nettside.

Prosjektleder: Marianne Storm

Prosjekt

iKP (inkluderende – kvalitetsforbedrende – praksisarbeid)

iKP er et samarbeidsprosjekt mellom Det helsevitenskapelig fakultet ved UiS og mestringsenheten i Sandnes kommune.

Sykepleiestudent i uniform
Foto: Siv Sivertsen

I flere år er det påpekt mangel på sykepleiere i både kommune og spesialisthelsetjeneste. Den største utfordringen for utdanningsinstitusjonene er ikke kapasiteten til å ta imot flere studenter, men mangel på relevante praksisplasser. Sandnes kommune ved Mestringsenheten og UiS har derfor startet er prosjekt som vil jobbe med denne utfordringen.

Hensikten med prosjektet er å gi sykepleierstudentene større kunnskap og innsikt i hva psykisk helsearbeid er, ved at veiledningen av studentene foregår i tverrfaglige team med flere studenter og veiledere.  Denne modellen styrker veiledningskapasiteten i praksisfeltet slik at praksis kan ta imot flere studenter. Prosjektgruppen ønsker å utvikle en bærekraftig veiledningsmodell som også kan benyttes i andre praksisfelt.

Prosjektdeltakere

  • Trond E. Grønnestad, Prosjektleder (UiS)
  • Tone Haugland, Prosjektkoordinator (Mestringsenheten, Sandnes kommune)
  • Hilde Knutsen, Prosjektkoordinator (UiS)
  • Torny Kamfjord, Prosjektmedarbeider (UiS)
  • Gunnbjørg U. Bertelsen, Prosjektmedarbeider (Mestringsenheten, Sandnes kommune)
  • Åse U. Bergesen, Prosjektmedarbeider (UiS)
  • Eva Vabø, Praksislærer (UiS)
prosjekt

Koordinering av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser

Personer med alvorlige psykiske lidelser har høy forekomst av somatiske sykdom, og en forventet levealder som er opp til 30 år kortere enn befolkningen ellers. For å ivareta deres psykiske og somatiske helse er det behov for koordinerte helsetjenester. Koordinering av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser kan være utfordrende.

Person som sitter i trapp og ser ned i bakken.
Forskningsprosjektet involverer personer med alvorlige psykiske lidelser. Foto: illlustrasjonsbilde

Målet med prosjektet er å undersøke helsepersonell og tjenestebrukere sin erfaring med koordinerte helsetjenester, og muligheter for forbedring av tjenestekoordineringen. Forskningsresultatene er klare primo 2022.

Ph.d-prosjektet har et kvalitativt utforskende design og består av tredelstudier.

Studie 1

Mål: Utforske tjenestebrukere sin erfaring med å motta koordinerte tjenester fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Metode: Individuelle intervjuer med personer med alvorlige psykiske lidelser.

Studie 2

Mål: Utforske helsepersonell fra kommunehelsetjenesten sin erfaring med koordinering av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser.        

Metode: Individuelle intervjuer med helsepersonell.

Studie 3

Mål: Gjennomføre seminarer for tjenestebrukere og helsepersonell i en kommune. Seminarene er en arena for refleksjon, idémyldring og diskusjon der deltakernes ideer kan brukes til å forbedre koordineringen av helsetjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser.

Metode: Feltnotater fra seminarer.

Forskningsområde: Deltakelse i behandling

Prosjektdeltakere

Prosjektleder: Professor Marianne Storm (UiS) og stipendiat Jorunn Nærland Skjærpe (UiS)

Andre forskere i prosjektet:

Samarbeidspartnere

  • Finansiering: Universitetet i Stavanger
  • Stavanger Universitetssykehus
  • En by- og landkommune på Vestlandet
prosjekt

eHelse og koordinering av tjenester for multimorbide eldre hjemmeboende

Hensikten med doktorgradsprosjektet til Hilde Marie Hunsbedt Fjellså er å undersøke betydningen av eHelse for å koordinere helsetjenester til eldre hjemmeboende personer.

Bildet viser en ansatt som holder hånden til en eldre person.
Eldre, hjemmeboende personer er involvert i forskningsprosjektet om eHelse. Foto: illustrasjonsbilde

Bakgrunn

Det er en økning av eldre personer med multimorbiditet, og disse kan ha større behov for opphold ved akutt døgnplass (KAD) og økt bruk av hjemmetjeneste ved forverring av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Multimorbide eldre er en sårbar gruppe som trenger oppfølging og hjelp fra flere instanser, og kan ha stort behov for samhandling og koordinering av tjenester. Brukerorganisasjoner rapporterer om fragmenterte og dårlig koordinerte kommunale helsetjenester med liten grad av involvering av fastleger og pasienter. For å få til koordinerte tjenester er eHelse i form av digitale kommunikasjonsløsninger sett på som et viktig bidrag for både helsepersonell og pasienter. eHelse er kan bidra til å støtte oppom selvstendighet og egenledelse for eldre hjemmeboende. Samtidig viser nasjonal og internasjonal forskning utfordringer knyttet til digitale informasjons- og kommunikasjonsutveksling grunnet manglende kompatible informasjonssystemer.

Formål

Formålet med studien er derfor å få økt kunnskap om hvordan fastleger, sykepleiere i kommunale hjemmetjenester og eldre personer med multimorbiditet opplever koordinering av tjenester, og undersøke hvordan nåværende eHelse teknologier bidrar eller hindrer til koordinerte tjenesters.

Design/metode

Ph.d. prosjektet er todelt: 1) En scoping review artikkel som kartlegger og beskriver eHelse teknologier og koordinering av tjenester for eldre hjemmeboende, og erfaringer av bruken av eHelse teknologiene. 2) En kvalitativ longitudinell studie med semistrukterte intervju av eldre multimorbide personer, deres fastlege og hjemmesykepleier (fortrinnsvis primærkontakten til den eldre personen). 20 fastleger, 20 eldre personer og 20 hjemmesykepleier er intervjuet, noe som gir en unik innsikt i variasjonen og kompleksiteten i samhandlingen og koordineringen av tjenestene.

Prosjektdeltakere

Samarbeidspartnere

Forskere og partnere

Leder og koordinatorer

Professor i sykepleiefag
51834158
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse
Førsteamanuensis i helsevitenskap
51834228
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse
Universitetslektor i helsevitenskap
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse