Grunnskolelærer for trinn 5–10, master

Obligatoriske fellesemner, 1. - 3. år
Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom År 1 / Semester 1
Emnet har fokus på læring og undervisning, og om kompleksitet og dilemmaer knyttet til lærerarbeidet og det å skape likeverdige vilkår for deltakelse for alle elever, i en inkluderende skole preget av mangfold. Etter endt emne skal studentene ha utviklet kunnskaper om og ferdigheter i profesjonell utøvelse av yrket, med fokus på anvendelse av teoretiske og profesjonsetiske perspektiv i didaktiske møter med elever på 5.-10. trinn.
Les mer om Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Nina Helgevold
Praksis 1. og 2. semester (5 dager observasjonspraksis + 20 dager) År 1 / Semester 1

Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærer, praksislærere og skoleledelse.

Studiets formål er å bidra til kunnskaper og utvikle ferdigheter knyttet til å være lærer i profesjonell utøvelse av yrket, inkludert innsikt i kompleksitet og dilemmaer som knytter seg til læreryrket i norsk skole og i et mangfoldig klasserom. Lærerarbeidet beskrives som et profesjonelt usikkert arbeid fordi det ikke er entydige standarder om hva som er god undervisning. Temaer belyses gjennom teoretiske- og profesjonsetiske perspektiv og gjennom utøvelse av profesjonell undervisning som didaktiske møter rettet mot elever på 5.-10. trinn og vil være gjennomgående i alle emner.


Les mer om Praksis 1. og 2. semester (5 dager observasjonspraksis + 20 dager)
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Hanne Elise Pollack
Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold. År 1 / Semester 2
PEL2 viderefører sentrale faglige tematikker fra PEL 1, men i dette emnet vil begrepsparet inkludering - mangfold få særlig oppmerksomhet. Kunnskap om enkeltelever, klassefellesskap og læringsmiljø vil stå sentralt. Her inngår også kunnskap om praktiske, skapende og estetiske læreprosesser.
Les mer om Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold.
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Vidar Kjetilstad
Praksis 2. år, 3. semester (15 dager) År 2 / Semester 3

Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærer, praksislærere og skoleledelse.

Studiets formål er å bidra til kunnskaper og utvikle ferdigheter knyttet til å være lærer i profesjonell utøvelse av yrket, inkludert innsikt i kompleksitet og dilemmaer som knytter seg til læreryrket i norsk skole og i et mangfoldig klasserom. Lærerarbeidet beskrives som et profesjonelt usikkert arbeid fordi det ikke er entydige standarder om hva som er god undervisning. Temaer belyses gjennom teoretiske- og profesjonsetiske perspektiv og gjennom utøvelse av profesjonell undervisning som didaktiske møter rettet mot elever på 5.-10. trinn og vil være gjennomgående i alle emner.


Les mer om Praksis 2. år, 3. semester (15 dager)
Studiepoeng: 0
Praksiskoordinator:
Kari-Anne Svensen Malmo
Praksis 5.-10., 2. år vår År 2 / Semester 4

Læreren i møte med elevmangfoldet, elevenes læring og begynner-opplæring. Hvordan didaktikk utøves er fremdeles et gjennomgående tema.

Vitenskapsteori og metode og etikk er et tverrfaglig spor i dette semesteret og skal ivaretas som en innholdskomponent. Temauke om medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet i 4. semester.

Arbeidsmetoder: Et relevant og variert utvalg forankret i K06 og praksisskolens lokale planer og basert på samarbeid med lærerutdanningsfagene i 4. semester.


Les mer om Praksis 5.-10., 2. år vår
Studiepoeng: 0
Praksiskoordinator:
Kitty Marie Garborg
Praksis 5.-10., 3. år høst År 3 / Semester 5

Kontaktlærerrollen, det psykososialt miljøet og skolen som organisasjon er hovedtemaer i praksisstudiet 3. år. Hvordan didaktikk utøves vil være et gjennomgående tema i hele praksisstudiet.

Digitale ferdigheter er et tverrfaglig spor i 5. semester.

Bærekraftig utvikling og folkehelse er tema i temauke 5. semester.


Les mer om Praksis 5.-10., 3. år høst
Studiepoeng: 0
Praksiskoordinator:
Kari-Anne Svensen Malmo
Praksis 5.-10., 3. år vår År 3 / Semester 6

Praksisperioden i 3.studieår, 6. semester i grunnskolelærerutdanningens 5-10 tilsvarer 15 arbeidsdager . Den skal være variert, veiledet og vurdert og foregå i grunnskolen. Kontaktlærerrollen, det psykososiale miljøet og skolen som organisasjon er hovedtema. Hvordan didaktikk utøves vil være et gjennomgående tema i hele praksisstudiet.

Digitale ferdigheter var et tverrfaglig spor i 5. semester. Akademisk lesing og skriving er et tverrfaglig spor og temauke om bærekraftig utvikling i 6. semester.


Les mer om Praksis 5.-10., 3. år vår
Studiepoeng: 0
Praksiskoordinator:
Kari-Anne Svensen Malmo

Matematikk eller norsk - 60 studiepoeng

Matematikk
Matematikk 1 emne 1 År 1 / Semester 1
Emnet vil i størst grad knyttes opp mot de matematiske emnene tallære (naturlige tall, telling, regning, faktorisering, figurtall, rasjonale tall, irrasjonale og reelle tall), sannsynlighetsregning og statistikk (beskrivende statistikk, mengdelære, sannsynlighetsbegrep, uniform sannsynlighet, kombinatorikk, addisjonssetningen, betinget sannsynlighet og uavhengighet, og binomiske forsøksrekker), og de fagdidaktiske vinklingene knyttet til disse matematiske emnene.
Les mer om Matematikk 1 emne 1
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Morten Søyland Kristensen
Matematikk 1 emne 2 År 1 / Semester 2

De faglige temaene som blir tatt opp i dette emnet er først og fremst algebra, funksjonslære og geometri.

Emnet skal forberede for matematikkundervisning i grunnskolen fra 5. til 10. trinn, i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Studiet er erfaringsbasert og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Som framtidig matematikklærer skal studenten selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Matematisk språk og tenkning utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Matematikklærere må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, og analysere forslag fra andre med tanke på holdbarhet og potensial. Studenten skal selv ha en reflektert forståelse av matematikken elevene skal lære og kunne gjøre faget tilgjengelig for alle elever.

Bruk av ulike representasjoner er nødvendig for å gjøre matematiske begrep og ideer tilgjengelige for elever. For å utvikle sin matematiske forståelse og evne til problemløsning trenger elevene å arbeide med sammenhenger og overganger mellom ulike representasjoner. Studenten skal legge til rette for elevers arbeid med ulike representasjoner.

Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenking og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Studenten skal legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever.

Lærere skal invitere elever til å dele sin matematiske tenking, lytte til og vurdere denne med tanke på utvikling av matematisk kompetanse. Det skal legges til rette for undervisning ut fra elevenes ulike behov, der ulik kulturell, språklig og sosial bakgrunn både tas hensyn til men også ses som ressurs i undervisningen. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.


Les mer om Matematikk 1 emne 2
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Dag Torvanger
Matematikk 2, emne 1 (5.-10. trinn) År 3 / Semester 6
I dette emnet fordyper studenten seg i noen av temaene fra Matematikk 1. Fokus er mer konsentrert og forskningsrettet enn i Matematikk 1.
Les mer om Matematikk 2, emne 1 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Morten Søyland Kristensen
Matematikk 2, emne 2 (5.-10. trinn) År 3 / Semester 6
Emnet vil knyttes opp mot de matematiske emnene geometri (trigonometri, logisk oppbygging av geometrien, symmetri), tallteori (induksjonsbevis, diofantiske likninger, Euklids algoritme, primtallsfaktorisering, restklasser, delelighetstester, lineære kongruenser, noen grunnleggende setninger, kvadratsummer, Pytagoreiske tripler), og de fagdidaktiske vinklingene knyttes til disse matematiske emnene.
Les mer om Matematikk 2, emne 2 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Gaute Hovtun
Norsk
Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med særlig vekt på mellomtrinnet År 1 / Semester 1
Dette er eit innføringskurs i litteratur, særleg retta mot mellomtrinnet. Her blir ein introdusert for litteraturomgrepet og litteratur for unge lesarar. Litteratur og litteraturdidaktikk står sentralt med mellom anna litterære samtalar og lærarfagleg analyse som to hovudelement.
Les mer om Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med særlig vekt på mellomtrinnet
Studiepoeng: 15
Faglærar:
Anne Jorunn Nielsen
Norsk 1, emne 2; Språkstrukturer og skriving - med særlig vekt på mellomtrinnet År 1 / Semester 2
Dette er eit innføringskurs i språkstrukturar og skriving med vekt på mellomtrinnet. Sentrale tema er språket som system og språket i bruk. I dagens tekstsamfunn møter læraren elevar med ulik teksterfaring og tekstkompetanse, noko som vil vere grunnlag for diskusjon om skriveopplæringa i skulen på mellomtrinnet. Derfor vil arbeidet med elevtekstar og rettleiing vere sentrale tema, også når det gjeld elevar med norsk som andrespråk.
Les mer om Norsk 1, emne 2; Språkstrukturer og skriving - med særlig vekt på mellomtrinnet
Studiepoeng: 15
Faglærar:
Anne Jorunn Nielsen
Språk og litteratur i tid og rom - med særlig vekt på ungdomstrinnet År 3 / Semester 6
Norsk 2 bygger på Norsk 1 og omfattar norskundervisning for trinn 5-10 med særleg vekt på ungdomstrinnet. Emnet gir historisk oversikt og god kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt og god kunnskap om sentrale språklege og litterære emne og djupare innsikt i aktuelle fagdidaktiske spørsmål. Norsk 2 gir eit betre grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Gjennom arbeid med språk og tekstar får studentane gode høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.
Les mer om Språk og litteratur i tid og rom - med særlig vekt på ungdomstrinnet
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Sidsel Merete Skjelten
Skolens tekster, med særlig vekt på ungdomsskolen. FoU-oppgave År 3 / Semester 6
Norsk 2 bygger på Norsk 1 og omfattar norskundervisning for trinn 5-10 med særleg vekt på ungdomstrinnet. Emnet gir historisk oversikt og god kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt og god kunnskap om sentrale språklege og litterære emne og djupare innsikt i aktuelle fagdidaktiske spørsmål. Norsk 2 gir eit betre grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Gjennom arbeid med språk og tekstar får studentane gode høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.
Les mer om Skolens tekster, med særlig vekt på ungdomsskolen. FoU-oppgave
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Lars Rune Waage

Fagvalg høst 2019

Kunst- og håndverk A
Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, design og arkitektur (5.-10. trinn) År 2 / Semester 3

Kunst og håndverk 1 gir en generell innføring i områdene bilde, skulptur, arkitektur og design med vekt på bilde og skulpturområdet. Studiet skal ha en forankring der veksling mellom skapende virksomhet og teoristoff gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer og fagdidaktikk innen kunst og håndverksområdet. Innholdet i alle områdene vil bestå av tre komponenter: Praktisk estetisk arbeid, fagdidaktikk og kunst og kultur.

Del 1. Praktisk estetisk arbeid

Det praktiske estetiske arbeidet vil være temaorganisert med utgangspunkt i hovedområdene til læreplan for grunnskolen. Studentene vil få direkte erfaring med ulike to- og tredimensjonale materialer og teknikker. Visuell kommunikasjon vil være et tema som går som en rød tråd gjennom alle områdene.

I bildeområde er fokuset rettet inn mot bilde som uttrykksform og kommunikasjonsmiddel og mot studentenes egen bildefremstilling, eksperimentering og utforsking av ulike materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som form, farge, komposisjon og tekstur. Studentene vil få erfaring med ulike medium og teknikker som tegning, maling, grafikk, collage og digitale verktøy for å visualisere og uttrykke ideer, løse problemstillinger og forme bilder. IKT vil bli brukt som hjelpemiddel i skapende prosesser, digitale presentasjoner og formidlingsformer. Studentenes arbeid med todimensjonale uttrykksformer vil bli knyttet opp mot bildekunst og hvordan kunst kan være utgangspunkt for skapende prosesser.

Skulpturområde vil omfatte utforskning av skulptur som estetisk, visuelt og taktilt medium med vekt på fremstilling av ulike tredimensjonale uttrykk. Fokuset i undervisningen vil bli rettet mot prinsipper i oppbygging av form, estetiske virkemidler, skulptur og rommet, metoder til formidling av eget uttrykk, valg av hensiktsmessig materialer, redskaper og teknikker og håndverksmessige ferdigheter.

Oppsøkende virksomhet og teori om arkitektur i lokalmiljøet vil danne utgangspunkt for studentenes eget skapende arbeid i ulike materialer innenfor ulike områder som design og bilde. Eget skapende arbeid vil blant annet være knyttet opp mot tegning, grafikk og leire.

 

Del 2. Kunst og kultur

Studiet tar sikte på å gjøre studentene kjent med norsk og europeisk kunst de siste 250 år.  Studiet fokuserer på kunst og arkitektur i lokalmiljøet gjennom oppsøkende virksomhet. Teori om kunst og formkultur vil bli satt inn i en pedagogisk sammenheng; kunst som kilde til innsikt, forståelse, opplevelse, refleksjon og inspirasjon for skapende arbeid. Studiet vil også inneholde bildeanalyse, grunnleggende kunstteorier og bildegrammatikk/visuell kommunikasjon. Temaene i kunst og formkultur vil også være med å danne bakgrunn for studieturen som ligger til emnet Kunst og håndverk II.

 

Del 3. Fagdidaktikk

Fokus i studiet er rettet mot læreren som kulturbygger og eleven som aktør i skapende prosesser. Fagdidaktikken skal sette studentene i stand til å planlegge og tilrettelegge for undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner.

Tema for fagdidaktikken vil være:

  • Læreplanen for grunnskolen
  • Ulike perspektiv på kreativitet og skapende prosesser
  • Eleven som aktør i møte med kunst, design og arkitektur. Leken, det narrative, det dialogiske, kommunikasjonen, det erfaringsbaserte og det relasjonelle
  • Faget kunst og håndverk i et postmoderne flerkulturelt samfunn
  • Kommunikasjon, meningsskaping, identitet og dannelse. Visuell kommunikasjon, demokrati og medborgerskap
  • Læreren som kulturbygger
  • Læreren som tilrettelegger og veileder for barn i skapende prosesser
  • Den dobbelte didaktikk
  • Barns utvikling i to- og tredimensjonale materialer
  • Utstillingsvirksomhet i skolen
  • Estetikk, estetiske læreprosesser og den estetiske dimensjon i skolen
  • Vurdering i faget kunst og håndverk
  • Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverksfaget
  • Bærekraftig utvikling


Les mer om Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, design og arkitektur (5.-10. trinn)

Studiepoeng: 30
Emneansvarlig:
Torunn Paulsen Dagsland
Samfunnsfag A
Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) År 2 / Semester 3

Samfunnsfag 2 skal gi kunnskap og innsikt i utvalgte deler av samfunnsfaget, bestående av historie, samfunnskunnskap, geografi. Tema knyttet til globale, nasjonale og lokale relasjoner undervises og diskuteres i Samfunnsfag 2. Globale maktrelasjoner og migrasjon vil stå sentralt.

Man trenger ikke ha Samfunnsfag 1 for å kunne begynne på Samfunnsfag 2.


Les mer om Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Nils Olav Østrem
Naturfag A
Naturfag 2 (5.-10. trinn) År 2 / Semester 3
I kurset legges det særlig stor vekt på miljø og bærekraftig utvikling. Fokus settes på å utvikle kompetanse i å undervise elever slik at de videreutvikler og opprettholder oppdagerglede, undring, naturglede og ansvarsfølelse. Utdanningen skal også utvikle studentens egen kompetanse i å lede utforskende arbeid og i å videreutvikle elevenes utforskende ferdigheter. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.
Les mer om Naturfag 2 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Emneansvarlig:
Kristine Marie Olsen
Profesjonsrettet ped
Profesjonsrettet pedagogikk 5.-10. trinn År 2 / Semester 3

Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsrettet pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 5-10 trinn. Studenter som ønsker å ta en profesjonsrettet mastergrad i pedagogikk, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre like store enheter:

  1. Mangfold og deltakelse;
  2. Undervisningspraksis på ungdomstrinnet
  3. Sosiale og emosjonelle vansker

 

Del 1 Mangfold og deltakelse

I delemnet vil flere perspektiver knyttet til lærerens tilrettelegging av undervisning i et inkluderende og mangfoldig klasserom bli utdypet og videreført. Målet er økt innsikt i inkluderende og ekskluderende prosesser i skoler og klasserom. Med utgangspunkt i et deltakelsesperspektiv på læring vil studiet gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av elevers læringsprosesser.

 

Del 2 Undervisningspraksis på ungdomstrinnet

Modulen vil rette søkelyset mot undervisningspraksis på ungdomstrinnet. Emnet har som siktemål å diskutere grunnleggende faglige perspektiv som alle har betydning for ungdomskolelevenes læring og utvikling. Emnets røde tråd vil være en forskningsbasert tilnærming til inkluderende, praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet.

 

Del 3 Sosiale og emosjonelle vansker

Modulen skal gi studentene forståelse om sosiale og emosjonelle vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan skolen kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.


Les mer om Profesjonsrettet pedagogikk 5.-10. trinn
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Marieke Gerdien Bruin
Musikk
Musikk 1 - emne 1: Inn i musikken År 2 / Semester 3
Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn År 2 / Semester 3
Mat og helse
Mat og helse (5.-10. trinn) År 2 / Semester 3
Emnet gir en grunnleggende innføring i det å være lærer i mat og helse på 5.-10. trinn i grunnskolen og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helsen. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer i mat og helse. Emnet legger til rette for videre faglig påbygning.
Les mer om Mat og helse (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Margit Vea
KRLE
Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (trinn 5-10) År 2 / Semester 3

Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 i MGL 5-10 er et valgfag og innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen. Det består av to emner: KRLE 1, emne 1 og KRLE 1, emne 2. Faget bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10, 5-årig master. Sammen med denne studieplanen utgjør den det forpliktende grunnlaget for UiS, lærere og studenter.

Fagemnene, fagperspektivene og didaktisk tilnærming i skolefaget, står sentralt i utdanningen. I undervisningen vil en sikte inn mot aktuelle tema- og hovedområder for 5.-10. årstrinn i grunnskolen. Dette for å ivareta fagets særegne profil og differensiering.

Faget er et profesjonsstudium med sterk tilknytning til grunnskolens overordnede formål. Det gjenspeiler at kristen tro og tradisjon sammen med humanistisk arv og tradisjon i særlig grad preger norsk skole og samfunn, samtidig som religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet.

Studiefaget vektlegger utvikling av kunnskap og ferdigheter med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor og stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

Som studiefag er KRLE flerfaglig og bygger på elementer fra teologi, religionsvitenskap, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.

Emnet 1 dekker de første 15 studiepoengene i KRLE 1 i grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10. Emnet gir innføring i to av de fire hovedområdene i studiefaget: Kristendomskunnskap, og Etikk og filosofi. Fagdidaktikk er et eget emneområde i emne 2 i KRLE 1, men fagdidaktiske perspektiver inngår i alle emneområdene også i emne 1.


Les mer om Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (trinn 5-10)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jarle Stormark
Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (trinn 5-10) År 2 / Semester 3

Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 i MGL 5-10 er et valgfag og innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen. Det består av to emner: KRLE 1, emne 1 og KRLE 1, emne 2. Faget bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10, 5-årig master. Sammen med denne studieplanen utgjør den det forpliktende grunnlaget for UiS, lærere og studenter. Studieplan konkretiseres gjennom semesterplaner for de ulike fagemnene.

 

Faget står i forhold til grunnskolefaget og gjeldende læreplanverk for grunnskolen. Fagemnene, fagperspektivene og didaktisk tilnærming i skolefaget, står sentralt i utdanningen. I undervisningen vil en sikte inn mot aktuelle tema- og hovedområder for 5.-10. årstrinn i grunnskolen. Dette for å ivareta fagets særegne profil og differensiering.

Faget er et profesjonsstudium med sterk tilknytning til grunnskolens overordnede formål. Det gjenspeiler at kristen tro og tradisjon sammen med humanistisk arv og tradisjon i særlig grad preger norsk skole og samfunn, samtidig som religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet.

Studiefaget vektlegger utvikling av kunnskap og ferdigheter med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor og stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

Som studiefag er KRLE flerfaglig og bygger på elementer fra teologi, religionsvitenskap, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.

Emnet 2 dekker de siste 15 studiepoengene i KRLE 1 i grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10. Emnet gir innføring i to av de fire hovedområdene i studiefaget: Religions- og livssynskunnskap, og Fagdidaktikk. Selv om fagdidaktikk er et eget emneområde i emne 2 i KRLE 1, inngår fagdidaktiske perspektiver i alle emneområdene i emne 2.


Les mer om Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (trinn 5-10)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jarle Stormark
Drama A
Drama og kunstfaglig kommunikasjon År 2 / Semester 3

Fagstudiet er bygget opp rundt fem tema som vil ha overlappende innhold og bygge på hverandre. De vektlegges noenlunde likt og er obligatoriske fordi det praktiske, pedagogiske og teoretiske integreres både innen og på tvers av disse fem temaene. Valg av lærestoff og arbeidsformer tar utgangspunkt i fagets egenart og dets funksjon i skole og frivillig undervisning. Innholdet har et klart praktisk og kunstfaglig metodisk sikte, og studentenes egenutvikling i faget står sentralt.

DRAMATISKE UTTRYKKSFORMER

Temaet gir kunnskap om grunnleggende elementer i og forutsetninger for dramatisk spill. Studenten skal få videreutvikle sin innsikt i teaterkunstens -  og lekens estetiske dimensjon, og i barn og unges egne måter å skape uttrykk på. Dette omfatter arbeid med fiksjonsbygging, rollegestalting, spill og formidling. I spill aktiviteter og ekspressiv bruk av kropp og stemme utfordres studentens fantasi og skapende evne. Denne innsikten anvendes som grunnlag for å skape dramapedagogiske prosesser på barn og unges premisser.

UTFORSKENDE DRAMAARBEID

Gjennom teatrets uttrykksformer og virkemidler utforskes fagstoff, eksistensielle tema og ulike kunstneriske uttrykk. Drama som læringsform og fag er pedagogikk omsatt i handling og fokuserer på kommunikasjon og formidling. Utforskende dramaarbeid gir kunnskaper om læring gjennom opplevelse, erfaring og erkjennelse.

TEATERPRODUKSJON

Omfatter innføring i teaterets kommunikasjonsform og arbeid med de ulike sidene ved en teaterproduksjon med hovedvekt på skuespillerfunksjonen. Grunnleggende arbeid med dramaturgi og dramatiske virkemidler er sentralt, og forholdet mellom form og innhold blir utdypet.

FAGTEORI

Temaet tar utgangspunkt i erfaringene fra det praktiske arbeidet. De faglige kunnskapene utdypes og settes i en større kunstnerisk, historisk og samfunnsmessig sammenheng. Fagteorien synliggjør forbindelser mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten i fortid og samtid.

FAGDIDAKTIKK

Dette temaet peker direkte på den profesjonen studiet er rettet mot. Det vektlegger således pedagogiske og metodiske aspekter og knyttes nær opp til formidlingssituasjonen i skole, kulturskole og andre fritidstilbud. De ulike fasene i dramapedagogens arbeid belyses gjennom en fokusering på didaktisk tenkning i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av dramapedagogisk arbeid. 


Les mer om Drama og kunstfaglig kommunikasjon
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Norunn Fletcher

Fagvalg vår 2020

Kunst- og håndverk B
Kunst og håndverk 2; Emne 1: Design og arkitektur (5.-10. trinn) År 2 / Semester 4

Hovedområde design omfatter problemstillinger knyttet til design, produktutvikling og redesign. Det vil bli vektlagt arbeid med egen framstilling av bruksform og dokumentasjon av prosess fra ide til ferdig produkt.

Hovedområde arkitektur vil fokusere på rom, bygninger og fysisk miljø. Studentenes skapende arbeid knyttes til egne erfaringer, dokumentasjon, bearbeidelse og presentasjon av bygg og bygningsmiljø, deler, helheter og sammenhenger.

Studiet består av tre deler som er knyttet sammen til en helhet: Praktisk-estetisk arbeid, design-/arkitekturforståelse og fagdidaktikk.

 

Del 1. Praktisk estetisk arbeid

Arbeid med hovedområde design vil omfatte:

- bruk av hensiktsmessige materialer, redskap og teknikker

- bruksform og produktutvikling

- analyse og utvikling av funksjon - form - dekor

- fokus på bærekraft; gjenbruk av materialer, redesign

 

Arbeid med hovedområde arkitektur vil omfatte:

- avbildning av bygninger og bygningsmiljø med ulike uttrykksmidler

- å bearbeide romlige inntrykk og erfaringer i tredimensjonale modeller

- utforsking av materialers egenskaper, uttrykkskvaliteter og anvendelsesområder

- utstillingsdesign

 

Del 2. Design- og arkitekturforståelse

Design: Ulike tilnærminger til teoretisk og historisk forståelse av håndverk, husflid, industridesign og kunsthåndverk. Fokus vil rettes spesielt mot nordisk design og kunsthåndverk. Opplevelse av god design og bevisstgjøring om kulturarven vil utgjøre sentrale sider ved faget.

Arkitektur: Ulike tilnærminger til teoretisk og historisk forståelse av arkitektur. Et viktig tema vil være refleksjon over hvordan klima, natur, kultur og samfunnsforhold gjenspeiles og uttrykkes i arkitekturen og hvordan arkitektur og fysisk miljø preger mennesker og samfunn.

 

Del 3:Fagdidaktikk

Fagdidaktikken bygger på fagplanen for kunst og håndverk og valgfaget design og redesign i grunnskolen.

Emner for fagdidaktikk vil være :

- Estetikk og estetiske læreprosesser

- Kroppslig erfaring

- Design, redesign og produktutvikling i grunnskolen

- Ulike metoder for problemløsning i en designprosess.

- Utvikling av barns bevissthet om det fysiske nærmiljøet/ stedet / byen

- Utvikling av romlig forståelse

- Arkitektur som utgangspunkt for skapende arbeid og formidling

- Planlegging av undervisning i hovedområde design, arkitektur og design og redesign

- Vurdering og vurderingskriterier i faget kunst og håndverk

- Medborgerskap og flerkultur


Les mer om Kunst og håndverk 2; Emne 1: Design og arkitektur (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Pia Susanne Wall
Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn) År 2 / Semester 4

Studiet vil inneholde forelesninger om forsknings- og utviklingsarbeid i faget kunst og håndverk. Studenten skal gjennomføre en fordypningsoppgave (et forsknings- eller utviklingsarbeid) som tilsvarer 15 studiepoeng. Universitetet kan gi tilbud om fordypning i ett eller flere tema gjerne i samarbeid med kompetansemiljø utenfor høgskolen. Fordypningsoppgaven kan knyttes opp mot praksisfeltet eller den forskningen som foregår på universitetet.

Det kan bli gitt tilbud om studietur til utlandet med fokus på kunst, arkitektur og design. Temaet for turen er knyttet opp mot fagliginnhold i kunst og håndverk 1 og 2.Turen er ikke obligatorisk.


Les mer om Kunst og håndverk 2; Emne 2: Forskning og utviklingsarbeid (1.-7. trinn)
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Pia Susanne Wall
Samfunnsfag B
Samfunnsfag 1 (5.-10. trinn) År 2 / Semester 4
Samfunnsfag 1 omfatter både geografi, historie og samfunnskunnskap. I samfunnsgeografi vektlegges globale forhold; både samarbeid, konflikt og konfliktløsning er sentral. I historie står samfunnsendring i Norge fra Vikingtid og fram til i dag sentralt. Hvordan vi bruker historie og hvordan barn og unge forstår fortiden vektlegges. I samfunnskunnskap legges det særlig vekt på endringer i politiske, økonomiske og kulturelle samfunnsforhold, nasjonalt og internasjonalt. Studiet fremmer ulike perspektiver på globalisering og internasjonalisering både i tid og rom. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet.
Les mer om Samfunnsfag 1 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Nils Olav Østrem
Naturfag B
Naturfag 1 (5.-10. trinn) År 2 / Semester 4
Emnet skal gi faglig trygghet i sentrale områder av naturfaget for trinn 5-10. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper og kompetanse som sikrer elevenes progresjon i grunnleggende emner i naturfaget og som legger til rette for videre faglig utvikling. Vesentlige deler av denne kompetansen er å kunne videreutvikle elevenes begrepsdanning, utforskning og naturfagspråk og å kunne trene elever i å systematisere, analysere, argumentere og kommunisere resultater. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.
Les mer om Naturfag 1 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Emneansvarlig:
Kristine Marie Olsen
Kroppsøving 1
Kroppsøving 1 (5.-10.trinn) År 2 / Semester 4

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på trinn 5-10 i grunnskolen. Det legges vekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leik og dans, samt tidsaktuelle bevegelsesformer i barne - og ungdomskultur. Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en teoretisk og praktisk tilnærming. Studentene får prøve seg i ulike aktivitetsformer og i variert undervisning i kroppsøving, og reflektere rundt hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede for alle elever. Samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. Den fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis.

Teoretiske emner

Fagdidaktikk og motorikk

  • Kroppsøving - faget egenart og legitimering                       
  • Kroppsøvingsdidaktikk
  • Motorisk utvikling og læring
  • Daglig fysisk aktivitet i skolen

                                                                                                                                  

Praktiske emner

  • Svømming/livredning                                   
  • Orientering                                                   
  • Friluftsliv/nærmiljø (kanotur med uteskole, to overnattinger)
  • Ski (vinterfriluftsliv med skileik og en dag i alpinanlegg)  
  • Lek i ulike miljø (aktiviteter som er knyttet opp mot motorikk, Team Athletics, tidsaktuelle aktiviteter som parkour, kickboksing, yoga)
  • Dans                                                                                                                         
  • Ballskole                                           
  • Skøyteopplæring        


Les mer om Kroppsøving 1 (5.-10.trinn)

Studiepoeng: 30
Faglærer:
Silje Eikanger Kvalø
Engelsk 1
English 1: English Linguistics for Teachers for grades 5.-10. År 2 / Semester 4
This course will focus on English phonetics and phonology, English grammar and usage, and English pragmatics. The aim of this course is two-fold: firstly, it aims to give the students a good grounding in the structure of the English language within phonology, grammar, and pragmatics; secondly, it aims to provide the students with the principles and practical activities for working on elements of English pronunciation, grammar and pragmatics in the English classroom.
Les mer om English 1: English Linguistics for Teachers for grades 5.-10.
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Milica Savic
English 1; English teaching Methodology for Young Learners (5.-10.trinn) År 2 / Semester 4
In today's multicultural world our learners will need foreign language skills more than ever and English is particularly important in this regard. Language learners may be required to use English in their education, work and leisure. In order to equip them properly English teachers, working in the Norwegian school system, must have the necessary knowledge of English as a school subject and the skills to teach it in way that learners find motivating and meaningful. 
Les mer om English 1; English teaching Methodology for Young Learners (5.-10.trinn)
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Deborah Lynn Sorton Larssen
Drama 2
Drama og interkulturell kommunikasjon År 2 / Semester 4

Drama er et kunst-, uttrykks- og kommunikasjonsfag, med faglig forankring i teaterkunsten og pedagogikken. Studiets hovedmål er å gi kunnskap og kompetanse i drama som kunstfag og kunstpedagogisk arbeid. Sentralt i studiet er å fremme kommunikasjon gjennom teater i et flerkulturelt samfunn. Studiet skal gi studentene grunnlag for å tilrettelegge og lede drama-/teaterarbeid i skole, læringssenter, kulturskole og andre fritidstilbud. Instruktørens og lærerens rolle i drama-/teaterarbeid vektlegges.

Emansipatorisk pedagogikk vil være sentralt i studiet.


Les mer om Drama og interkulturell kommunikasjon
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Norunn Fletcher

Fagvalg høst 2020 eller utveksling

Kunst- og håndverk A
Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, design og arkitektur (5.-10. trinn) År 3 / Semester 5

Kunst og håndverk 1 gir en generell innføring i områdene bilde, skulptur, arkitektur og design med vekt på bilde og skulpturområdet. Studiet skal ha en forankring der veksling mellom skapende virksomhet og teoristoff gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer og fagdidaktikk innen kunst og håndverksområdet. Innholdet i alle områdene vil bestå av tre komponenter: Praktisk estetisk arbeid, fagdidaktikk og kunst og kultur.

Del 1. Praktisk estetisk arbeid

Det praktiske estetiske arbeidet vil være temaorganisert med utgangspunkt i hovedområdene til læreplan for grunnskolen. Studentene vil få direkte erfaring med ulike to- og tredimensjonale materialer og teknikker. Visuell kommunikasjon vil være et tema som går som en rød tråd gjennom alle områdene.

I bildeområde er fokuset rettet inn mot bilde som uttrykksform og kommunikasjonsmiddel og mot studentenes egen bildefremstilling, eksperimentering og utforsking av ulike materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som form, farge, komposisjon og tekstur. Studentene vil få erfaring med ulike medium og teknikker som tegning, maling, grafikk, collage og digitale verktøy for å visualisere og uttrykke ideer, løse problemstillinger og forme bilder. IKT vil bli brukt som hjelpemiddel i skapende prosesser, digitale presentasjoner og formidlingsformer. Studentenes arbeid med todimensjonale uttrykksformer vil bli knyttet opp mot bildekunst og hvordan kunst kan være utgangspunkt for skapende prosesser.

Skulpturområde vil omfatte utforskning av skulptur som estetisk, visuelt og taktilt medium med vekt på fremstilling av ulike tredimensjonale uttrykk. Fokuset i undervisningen vil bli rettet mot prinsipper i oppbygging av form, estetiske virkemidler, skulptur og rommet, metoder til formidling av eget uttrykk, valg av hensiktsmessig materialer, redskaper og teknikker og håndverksmessige ferdigheter.

Oppsøkende virksomhet og teori om arkitektur i lokalmiljøet vil danne utgangspunkt for studentenes eget skapende arbeid i ulike materialer innenfor ulike områder som design og bilde. Eget skapende arbeid vil blant annet være knyttet opp mot tegning, grafikk og leire.

 

Del 2. Kunst og kultur

Studiet tar sikte på å gjøre studentene kjent med norsk og europeisk kunst de siste 250 år.  Studiet fokuserer på kunst og arkitektur i lokalmiljøet gjennom oppsøkende virksomhet. Teori om kunst og formkultur vil bli satt inn i en pedagogisk sammenheng; kunst som kilde til innsikt, forståelse, opplevelse, refleksjon og inspirasjon for skapende arbeid. Studiet vil også inneholde bildeanalyse, grunnleggende kunstteorier og bildegrammatikk/visuell kommunikasjon. Temaene i kunst og formkultur vil også være med å danne bakgrunn for studieturen som ligger til emnet Kunst og håndverk II.

 

Del 3. Fagdidaktikk

Fokus i studiet er rettet mot læreren som kulturbygger og eleven som aktør i skapende prosesser. Fagdidaktikken skal sette studentene i stand til å planlegge og tilrettelegge for undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner.

Tema for fagdidaktikken vil være:

  • Læreplanen for grunnskolen
  • Ulike perspektiv på kreativitet og skapende prosesser
  • Eleven som aktør i møte med kunst, design og arkitektur. Leken, det narrative, det dialogiske, kommunikasjonen, det erfaringsbaserte og det relasjonelle
  • Faget kunst og håndverk i et postmoderne flerkulturelt samfunn
  • Kommunikasjon, meningsskaping, identitet og dannelse. Visuell kommunikasjon, demokrati og medborgerskap
  • Læreren som kulturbygger
  • Læreren som tilrettelegger og veileder for barn i skapende prosesser
  • Den dobbelte didaktikk
  • Barns utvikling i to- og tredimensjonale materialer
  • Utstillingsvirksomhet i skolen
  • Estetikk, estetiske læreprosesser og den estetiske dimensjon i skolen
  • Vurdering i faget kunst og håndverk
  • Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverksfaget
  • Bærekraftig utvikling


Les mer om Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, design og arkitektur (5.-10. trinn)

Studiepoeng: 30
Emneansvarlig:
Torunn Paulsen Dagsland
Samfunnsfag A
Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn) År 3 / Semester 5

Samfunnsfag 2 skal gi kunnskap og innsikt i utvalgte deler av samfunnsfaget, bestående av historie, samfunnskunnskap, geografi. Tema knyttet til globale, nasjonale og lokale relasjoner undervises og diskuteres i Samfunnsfag 2. Globale maktrelasjoner og migrasjon vil stå sentralt.

Man trenger ikke ha Samfunnsfag 1 for å kunne begynne på Samfunnsfag 2.


Les mer om Samfunnsfag 2 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Nils Olav Østrem
Naturfag A
Naturfag 2 (5.-10. trinn) År 3 / Semester 5
I kurset legges det særlig stor vekt på miljø og bærekraftig utvikling. Fokus settes på å utvikle kompetanse i å undervise elever slik at de videreutvikler og opprettholder oppdagerglede, undring, naturglede og ansvarsfølelse. Utdanningen skal også utvikle studentens egen kompetanse i å lede utforskende arbeid og i å videreutvikle elevenes utforskende ferdigheter. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng.
Les mer om Naturfag 2 (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Emneansvarlig:
Kristine Marie Olsen
Kroppsøving 2
Kroppsøving 2 (5.-10.trinn) År 3 / Semester 5

Emnet bygger på kroppsøving 1. Gjennom arbeidet med kroppsøving 2 skal studenten øke sin praktisk-didaktiske kompetanse og videreutvikle selvstendig og faglig refleksjon over undervisning og læring i kroppsøving. Kroppsøving blir belyst og drøftet i tverrfaglig sammenheng og knyttet til mangfold og forskjellighet i elevgruppen i skolen. I emnet inngår også kunnskap om kroppen i bevegelse samt treningsprinsipp for barn. Det viser seg at læreres fagkunnskap har stor betydning for elevenes framtidige deltakelse i fysisk aktivitet.

Teoretiske emner

Fagdidaktikk og kroppsøvingsfaget i et samfunnsperspektiv

  • Vurdering for læring
  • Forskningsbasert undervisning gjennom Lesson Study
  • Refleksjon og kritisk tenking om kropp og bevegelse i kultur og samfunn

Bevegelsesglede, kropp og helse

  • Treningsprinsipp for barn - styrke, spenst, hurtighet, utholdenhet og bevegelighet
  • Kroppen i bevegelse - anatomi, fysiologi og bevegelseslære
  • Fysisk aktivitet og helse i skolen                  

Praktiske emner                                                                                                                  

  • Tidsaktuelle aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø (for eksempel freesbee, crossfit, «Tufteparkaktiviteter»)         
  • Friluftsliv (høgfjell, uteskole og kystfriluftsliv)
  • Friidrett
  • Turn                                                              
  • Ballspillaktiviteter
  • Arrangement - aktivitetsdag


Les mer om Kroppsøving 2 (5.-10.trinn)

Studiepoeng: 30
Faglærer:
Eva Leibinger
Engelsk 2
English 2; English teaching methodology 2 (5.-10.trinn) År 3 / Semester 5

English teaching methodology 2 builds on English teaching methodology 1 and gives students the opportunity to deepen their knowledge of English language teaching methods and the principles behind them. Students will be given the opportunity to evaluate many different approaches that can be used with learners in grades 5-10 to provide them with a creative learning environment.

It is expected that students use every opportunity to practice and to use their English throughout the course.

The York study trip will take place in September for two weeks and all students are encouraged to attend. Other international opportunities with partner schools and other universities are available for both 4 week practice and whole semester study.


Les mer om English 2; English teaching methodology 2 (5.-10.trinn)
Studiepoeng: 15
Course teacher:
Silje Henriette Amalia Normand
English 2: English language, literature and culture (5.-10.trinn) År 3 / Semester 5

This course covers topics such as English academic writing and English literature with relevant cultural topics from English-speaking countries. The aim of the course is two-fold: firstly, it aims to introduce students to a variety of English literary texts and the literary, cultural and historical frameworks they emerge from; secondly, it aims to provide students with principles and practical activities for working creatively with literature in the English classroom.

 

The York study trip will take place in September and all students are encouraged to attend. Other international opportunities with partner schools and other universities are available for both 4 weeks practice and whole semester study.


Les mer om English 2: English language, literature and culture (5.-10.trinn)
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Silje Henriette Amalia Normand
Profesjonsrettet ped
Profesjonsrettet pedagogikk 5.-10. trinn År 3 / Semester 5

Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsrettet pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 5-10 trinn. Studenter som ønsker å ta en profesjonsrettet mastergrad i pedagogikk, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre like store enheter:

  1. Mangfold og deltakelse;
  2. Undervisningspraksis på ungdomstrinnet
  3. Sosiale og emosjonelle vansker

 

Del 1 Mangfold og deltakelse

I delemnet vil flere perspektiver knyttet til lærerens tilrettelegging av undervisning i et inkluderende og mangfoldig klasserom bli utdypet og videreført. Målet er økt innsikt i inkluderende og ekskluderende prosesser i skoler og klasserom. Med utgangspunkt i et deltakelsesperspektiv på læring vil studiet gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av elevers læringsprosesser.

 

Del 2 Undervisningspraksis på ungdomstrinnet

Modulen vil rette søkelyset mot undervisningspraksis på ungdomstrinnet. Emnet har som siktemål å diskutere grunnleggende faglige perspektiv som alle har betydning for ungdomskolelevenes læring og utvikling. Emnets røde tråd vil være en forskningsbasert tilnærming til inkluderende, praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet.

 

Del 3 Sosiale og emosjonelle vansker

Modulen skal gi studentene forståelse om sosiale og emosjonelle vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan skolen kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.


Les mer om Profesjonsrettet pedagogikk 5.-10. trinn
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Marieke Gerdien Bruin
Musikk
Musikk 1 - emne 1: Inn i musikken År 3 / Semester 5
Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn År 3 / Semester 5
Mat og helse
Mat og helse (5.-10. trinn) År 3 / Semester 5
Emnet gir en grunnleggende innføring i det å være lærer i mat og helse på 5.-10. trinn i grunnskolen og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helsen. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer i mat og helse. Emnet legger til rette for videre faglig påbygning.
Les mer om Mat og helse (5.-10. trinn)
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Margit Vea
KRLE
Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (trinn 5-10) År 3 / Semester 5

Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 i MGL 5-10 er et valgfag og innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen. Det består av to emner: KRLE 1, emne 1 og KRLE 1, emne 2. Faget bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10, 5-årig master. Sammen med denne studieplanen utgjør den det forpliktende grunnlaget for UiS, lærere og studenter.

Fagemnene, fagperspektivene og didaktisk tilnærming i skolefaget, står sentralt i utdanningen. I undervisningen vil en sikte inn mot aktuelle tema- og hovedområder for 5.-10. årstrinn i grunnskolen. Dette for å ivareta fagets særegne profil og differensiering.

Faget er et profesjonsstudium med sterk tilknytning til grunnskolens overordnede formål. Det gjenspeiler at kristen tro og tradisjon sammen med humanistisk arv og tradisjon i særlig grad preger norsk skole og samfunn, samtidig som religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet.

Studiefaget vektlegger utvikling av kunnskap og ferdigheter med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor og stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

Som studiefag er KRLE flerfaglig og bygger på elementer fra teologi, religionsvitenskap, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.

Emnet 1 dekker de første 15 studiepoengene i KRLE 1 i grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10. Emnet gir innføring i to av de fire hovedområdene i studiefaget: Kristendomskunnskap, og Etikk og filosofi. Fagdidaktikk er et eget emneområde i emne 2 i KRLE 1, men fagdidaktiske perspektiver inngår i alle emneområdene også i emne 1.


Les mer om Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (trinn 5-10)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jarle Stormark
Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (trinn 5-10) År 3 / Semester 5

Kristendom, religion, livssyn og etikk 1 i MGL 5-10 er et valgfag og innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen. Det består av to emner: KRLE 1, emne 1 og KRLE 1, emne 2. Faget bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10, 5-årig master. Sammen med denne studieplanen utgjør den det forpliktende grunnlaget for UiS, lærere og studenter. Studieplan konkretiseres gjennom semesterplaner for de ulike fagemnene.

 

Faget står i forhold til grunnskolefaget og gjeldende læreplanverk for grunnskolen. Fagemnene, fagperspektivene og didaktisk tilnærming i skolefaget, står sentralt i utdanningen. I undervisningen vil en sikte inn mot aktuelle tema- og hovedområder for 5.-10. årstrinn i grunnskolen. Dette for å ivareta fagets særegne profil og differensiering.

Faget er et profesjonsstudium med sterk tilknytning til grunnskolens overordnede formål. Det gjenspeiler at kristen tro og tradisjon sammen med humanistisk arv og tradisjon i særlig grad preger norsk skole og samfunn, samtidig som religiøst og livssynsmessig mangfold i stadig større grad setter preg på samfunnet.

Studiefaget vektlegger utvikling av kunnskap og ferdigheter med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor og stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

Som studiefag er KRLE flerfaglig og bygger på elementer fra teologi, religionsvitenskap, filosofi og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.

Emnet 2 dekker de siste 15 studiepoengene i KRLE 1 i grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10. Emnet gir innføring i to av de fire hovedområdene i studiefaget: Religions- og livssynskunnskap, og Fagdidaktikk. Selv om fagdidaktikk er et eget emneområde i emne 2 i KRLE 1, inngår fagdidaktiske perspektiver i alle emneområdene i emne 2.


Les mer om Kristendom, religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (trinn 5-10)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jarle Stormark
Drama A
Drama og kunstfaglig kommunikasjon År 3 / Semester 5

Fagstudiet er bygget opp rundt fem tema som vil ha overlappende innhold og bygge på hverandre. De vektlegges noenlunde likt og er obligatoriske fordi det praktiske, pedagogiske og teoretiske integreres både innen og på tvers av disse fem temaene. Valg av lærestoff og arbeidsformer tar utgangspunkt i fagets egenart og dets funksjon i skole og frivillig undervisning. Innholdet har et klart praktisk og kunstfaglig metodisk sikte, og studentenes egenutvikling i faget står sentralt.

DRAMATISKE UTTRYKKSFORMER

Temaet gir kunnskap om grunnleggende elementer i og forutsetninger for dramatisk spill. Studenten skal få videreutvikle sin innsikt i teaterkunstens -  og lekens estetiske dimensjon, og i barn og unges egne måter å skape uttrykk på. Dette omfatter arbeid med fiksjonsbygging, rollegestalting, spill og formidling. I spill aktiviteter og ekspressiv bruk av kropp og stemme utfordres studentens fantasi og skapende evne. Denne innsikten anvendes som grunnlag for å skape dramapedagogiske prosesser på barn og unges premisser.

UTFORSKENDE DRAMAARBEID

Gjennom teatrets uttrykksformer og virkemidler utforskes fagstoff, eksistensielle tema og ulike kunstneriske uttrykk. Drama som læringsform og fag er pedagogikk omsatt i handling og fokuserer på kommunikasjon og formidling. Utforskende dramaarbeid gir kunnskaper om læring gjennom opplevelse, erfaring og erkjennelse.

TEATERPRODUKSJON

Omfatter innføring i teaterets kommunikasjonsform og arbeid med de ulike sidene ved en teaterproduksjon med hovedvekt på skuespillerfunksjonen. Grunnleggende arbeid med dramaturgi og dramatiske virkemidler er sentralt, og forholdet mellom form og innhold blir utdypet.

FAGTEORI

Temaet tar utgangspunkt i erfaringene fra det praktiske arbeidet. De faglige kunnskapene utdypes og settes i en større kunstnerisk, historisk og samfunnsmessig sammenheng. Fagteorien synliggjør forbindelser mellom den dramatiske leken, dramafaget og teaterkunsten i fortid og samtid.

FAGDIDAKTIKK

Dette temaet peker direkte på den profesjonen studiet er rettet mot. Det vektlegger således pedagogiske og metodiske aspekter og knyttes nær opp til formidlingssituasjonen i skole, kulturskole og andre fritidstilbud. De ulike fasene i dramapedagogens arbeid belyses gjennom en fokusering på didaktisk tenkning i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av dramapedagogisk arbeid. 


Les mer om Drama og kunstfaglig kommunikasjon
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Norunn Fletcher
Masterfag
Obligatoriske fellesemner master
Praksis 5.-10., 4. år høst År 4 / Semester 7
Praksisperioden i 4.studieår, 7. semester i grunnskolelærerutdanningens 5-10 tilsvarer 15 arbeidsdager.
Les mer om Praksis 5.-10., 4. år høst
Studiepoeng: 0
Emneansvarlig:
Kitty Marie Garborg
Pedagogikk og elevkunnskap 3 År 4 / Semester 7
Emnet retter oppmerksomheten mot sentrale pedagogiske og etiske grunnlagsproblem bl. a knyttet til skolens verdigrunnlag slik det kommer til uttrykk i gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter. Etter endt emne skal studentene ha utviklet brei innsikt i ulike utfordringer læreren kan stå overfor i en inkluderende skole preget av mangfold. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, er tematikker knyttet til religion, livssyn og etikk integrert i emnet.
Les mer om Pedagogikk og elevkunnskap 3
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Lars Helle
Praksis 5.-10., 4. år vår År 4 / Semester 8
Praksisperioden i 4.studieår, 8. semester i grunnskolelærerutdanningens 5-10 tilsvarer 15 arbeidsdager.
Les mer om Praksis 5.-10., 4. år vår
Studiepoeng: 0
Praksiskoordinator:
Kitty Marie Garborg
Pedagogikk og elevkunnskap 4 År 4 / Semester 8
I løpet av emnet skal studenten utvikle et analytisk og kritisk perspektiv på skolen som organisasjon, personalets mulighet til å skape konstruktive og inkluderende læringsfellesskap og egen praksis i lys av organisasjonsteoretiske, pedagogiske og vitenskapsteoretiske perspektiv. For å utvikle studentens forskerkompetanse vil vitenskapsteori og forskningsetikk utgjøre en vesentlig del av emnet.
Les mer om Pedagogikk og elevkunnskap 4
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Lars Helle
Masteroppgave År 5 / Semester 9
Masteroppgaven er et individuelt, selvstendig vitenskapelig arbeid. Innholdet kan være drøftende, fortolkende eller ha en mer empirisk innretning. Det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ, fortolkende, og eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Parallelt med arbeidet med masteroppgaven tilbys det kurs i SPSS, Nvivo og diskursanalyse. Studenten skal velge ett av disse kursene.
Les mer om Masteroppgave
Studiepoeng: 45
Emneansvarlig:
Stein Erik Solbø Ohna
Velg fag
Norsk
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder År 4 / Semester 7
Emnet «Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder» tar for seg politiske føringer for faget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter dette til fagets utvikling. Faget og fagdidaktikken blir samtidig sett i lys av vide samfunnskontekster. Emnet tematiserer hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold som har former norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og arbeidsmåter, fram til og med dagens literacy-orientering og kritiske danningsteori. Emnet utvikler videre studentens kompetanse for arbeid med norskfaglige kjerneelement, og relaterer disse til de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. Emnet forbinder det norskfaglige med humanioras vitenskapelige metoder, med vekt på literacy. Emnet kvalifiserer studenten for norskfaglig forskning ut fra egne profesjonserfaringer, men bygger samtidig en bredere «forsknings-literacy» for forståelse, kritisk vurdering og bruk av profesjonsrelevant forskning.
Les mer om Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Åsmund Lillevik Gjære
Saktekster (5.-10.) År 4 / Semester 8
Sentralt i emnet står saktekstens uttrykksformer og funksjoner i ulike tekstkulturer, inkludert i skolen som institusjon og i lærerutdanningen. Med utgangspunkt i et dialogisk perspektiv og teorier om literacy, skal studentene arbeide med et bredt utvalg tekster og teksttyper, med særlig blikk for tekster på de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. Studiet drøfter skriveteori, tekstteori og diskursteori knyttet til saktekster - både funksjonelle og mer litterære. Også perspektiv som kan problematisere en slik klassifisering blir diskutert, og utforsket gjennom studentens egen literacy-praksis og praksis-erfaring. Spørsmål knyttet til teksters intensjon og kvalitet blir brukt som inngang til forståelse av saktekstens struktur og retorikk, også studentenes egne tekster. Bruken av vurderingskriterier vil også bli belyst og drøftet, både som fenomen og i arbeid med norskfagets tekster.
Les mer om Saktekster (5.-10.)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Magne Ivar Drangeid
Kritisk kulturell literacy År 5 / Semester 9
Emnet utforsker litteraturdidaktiske muligheter og utfordringer, og retter seg særlig mot litteratur som tematiserer eller reflekterer kulturmøter og diversitet i en heterogen, moderne virkelighet. Viktige tema vil være litteraturens betydning for identitet, dannelse og interkulturell forståelse. Litteratur som mulig døråpner mot det fremmede vil stå sentralt enten det gjelder innsikt i andre omkring oss, innsikt i andre kulturer eller i fortida. Hvordan blir Den Andre fremstilt, kommer Den Andre til orde, og er det da fellesmenneskelige aspekt som vektlegges, eller det særegne, eksotiske eller truende? Med utgangspunkt i både leserorienterte og diskursorienterte perspektiv, vil litteraturens kritiske og frigjørende potensial bli drøftet og relatert til relevante trinn i grunnskolen og til studentenes egen literacy-praksis. Her vil kategorier som kjønn, etnisitet, klasse og makt stå sentralt.
Les mer om Kritisk kulturell literacy
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Lars Rune Waage
Engelsk
Kritisk kulturell literacy i engelskundervisningen. År 4 / Semester 7

Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Silje Henriette Amalia Normand
Mellomspråkspragmatikk i et utviklingsperspektiv År 4 / Semester 8

The course builds on the knowledge and skills students have acquired in English Linguistics for Teachers and English Teaching Methodology 1 and 2.

Pragmatics can be informally defined as "the study of how-to-say-what-to-whom-when" (Bardovi-Harlig 2013:68) and interlanguage pragmatics studies how learners of a foreign or second language (L2) master the skill of using language to communicate appropriately in different social contexts. The course aims to introduce the major concepts and research findings related to pragmatic development in English in foreign and second language contexts. The topics to be covered include theories of L2 pragmatic development, development of various pragmatics features, such as speech act comprehension and production, formulaic language, computer-mediated communication, and the role of instruction in pragmatics development. Special attention will be devoted to research methodology in the field of second language acquisition in general and interlanguage pragmatics in particular, with a specific focus on research with young learners. The students will be expected to conduct a small-scale group research study in order to demonstrate their understanding of relevant topics and research approaches within interlanguage pragmatics as well as their ability to report their research findings in the form of a Lesson study project. The course will aim to provide opportunities for students to do their teaching practice and conduct their research at a partner university abroad.


Les mer om Mellomspråkspragmatikk i et utviklingsperspektiv
Studiepoeng: 15
Course teacher:
Deborah Lynn Sorton Larssen
First and Second Language Literacy Development År 5 / Semester 9
The course provides an overview of the fields of first and second language literacy development, considering similarities and differences in the two. It covers theories, paradigm shifts, processes, practices and characteristics related to each. It addresses linguistic, psycholinguistic, sociolinguistic and educational perspectives linked to the development of literacy in a first and second language.
Les mer om First and Second Language Literacy Development
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Ion Patrick Francis Drew
Matematikk
Matematiske metoder (5.-10.trinn) År 4 / Semester 7

Dette emnet introduserer sentrale elementer relatert til det å kunne trekke slutninger i matematikk.

  • Matematisk språk og symbolbruk, begrepsdanning.
  • Mengdelære. Logikk
  • Formulering av matematiske utsagn, nødvendige og tilstrekkelige betingelser.
  • Betydningen av eksempler i vurdering av gyldigheten til matematiske utsagn.
  • Ulike metoder og former for matematiske bevis, herunder slike som visuelle, direkte, indirekte, ad absurdum, ved inspeksjon og induksjonsbevis.
  • Analyse og kritikk av presisjon i tekst.

Det er en målsetting at emnet i vesentlig grad skal undervises basert på problem og problemoppgaver. Studentene skal engasjeres i bevisføring som gir mening for dem, og som i hovedsak er relatert til matematiske tema som er familiære.


Les mer om Matematiske metoder (5.-10.trinn)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Cato Tveit
Undervisningskunnskap i matematikk År 4 / Semester 8
Emnet har fokus på matematisk tenkning, og hvordan metaaspekt relatert til slik tenkning danner et utgangspunkt for teorier om læring av matematikk. Det praktiske utgangspunktet er en tilnærming gjennom problemløsning. Det vil arbeides med ulike kategorier av problem, inkludert problem fra historien som har hatt betydning for dagens tilnærming til matematikk. I emnet vil det være et fokus på teorier om undervisningskunnskap i matematikk, bakgrunnen for teorier om dette og nyere norsk forskning på dette feltet. I denne sammenheng vil man også se på kvantitative og kvalitative forskningsmetoder i forhold til matematikkundervisning. Problemløsning er et sentralt område og her vil studentene utvikle en viktig del av sin undervisningskunnskap i matematikk ved selv å arbeide med å løse matematiske problemer og reflektere over prosessen. I tilknytning til praksis vil studentene få inngående kjennskap til hvordan en kan utvikle undervisningskunnskap i matematikk gjennom systematisk samarbeidslæring i Lesson Study. 
Les mer om Undervisningskunnskap i matematikk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Raymond Bjuland
Matematikkdidaktisk klasseromsforskning År 5 / Semester 9
Emnet fokuserer på læring og undervisning av matematikk i skolen. Gjennom kurset får studentene et praktisk innblikk i forskning knyttet til læring og undervisning i matematikk som deltakere i et forskningsprosjekt.
Les mer om Matematikkdidaktisk klasseromsforskning
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Raymond Bjuland
Kroppsøving
Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving År 4 / Semester 7

Innholdet sentreres rundt tre tema:

  • Legitimering av kroppsøvingsfaget og drøfting av læreplaner i kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfagets tradisjoner og innhold som begrensninger og muligheter for undervisning og læring vil være sentralt.
  • Læreres undervisningskunnskap (PCK). Intervjuer av kroppsøvingslærere og elever
  • Hvordan arbeide forskningsbasert med undervisning gjennom Lesson Study


Les mer om Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving

Studiepoeng: 15
Faglærer:
Silje Eikanger Kvalø
Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget År 4 / Semester 8

Fagdidaktikk i kroppsøving

Observasjon av egen og andres kroppsøvingstimer

Bruk av spørreskjema for måling av læringsutbytte og læringsklima

Måle intensitetsnivå i undervisningsopplegg

Eksperimentere kreativt med ulike aktiviteter og læringsstrategier


Les mer om Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Shaher Ahmmad Ibrahim Shalfawi
Fysisk aktivitet og helse År 5 / Semester 9

Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse.

Utvikling av fysisk form og anbefalinger om fysisk aktivitet.

Strategier og metoder for å fremme deltakelse i fysisk aktivitet.

Prosjektutvikling av helsefremmende tiltak - metodikk, gjennomføring og prosjektledelse.

Bruke relevante forskningsmetoder og redskaper på en selvstendig måte


Les mer om Fysisk aktivitet og helse
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Shaher Ahmmad Ibrahim Shalfawi
Samfunnsfag
Historiebruk: Fortiden i nåtiden År 4 / Semester 7
I dette emnet er vi opptatt av hvordan mennesker gjennom historien har brukt historie og forsøkt å forme det kollektive minnet. Vi ser på hvordan bruken av fortiden har blitt påvirket av makt- og samfunnsforhold i samtiden, og hvordan den har vært med på å forme fremtiden.
Les mer om Historiebruk: Fortiden i nåtiden
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ketil Knutsen
Menneskerettigheter for lærere År 4 / Semester 8

Globaliseringsprosessen, migrasjon, og vestlig sekularisering bidrar til å gjøre spørsmål om menneskerettigheter svært aktuelt. Emnet i menneskerettigheter er spesielt innrettet med tanke på fremtidige lærere i barne- og ungdomsskolen. Menneskerettigheter som har betydning for identitet og integrasjon blir vektlagt.

Menneskerettighetene blir belyst fra forskjellige ståsteder og akademiske disipliner. Debatter om menneskerettighetsbrudd som omhandler elever, foreldre, lærere, skoler og pensum blir spesielt belyst. Det samme gjelder saker som omhandler identitetsspørsmål. Hvordan integrering i skolen og samfunnet ellers kan kobles til menneskerettigheter blir diskutert. Emnet vektlegger i sin tverrfaglige tilnærming rettighetsdiskusjoner hvor ulike menneskerettigheter kan komme i konflikt med hverandre. 


Les mer om Menneskerettigheter for lærere
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ketil Fred Hansen
Historisk teori, metode og forskningslitteratur År 5 / Semester 9
Emnet skal forberede studentene på arbeidet med masteroppgaven. Det gir en innføring i akademisk oppgaveskriving, kvalitative forskningsmetoder, og nyere historiske teorier. Målet med dette emnet er å gi studentene gode vitenskapelige verktøy som vil hjelpe dem med å planlegge og strukturere masteroppgaven.
Les mer om Historisk teori, metode og forskningslitteratur
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Alexandre Dessingué
Profesjonsrettet pedagogikk
Velg et emne
Å studere skolens pedagogiske praksiser År 5 / Semester 9

Emnet tar for seg pedagogikk som grunnlag for kunnskap om vilkår for læring og utvikling i en inkluderende skole preget av mangfold. Utvikling av skolen som arena for mellommenneskelige relasjoner innad i organisasjonen, i samspill med samfunn og hjem samt på tvers av kulturer er et sentralt fokus i emnet. Læring i skolen foregår i disse skjæringspunktene, og den kontekstuelle forståelsen som emnet søker å utvikle spiller en sentral rolle for læreren som leder av læringsprosesser. Spesialpedagogikk gir innsikt i arbeidet med tilpassing av læring og utvikling for mennesker med særskilte behov ut over de rammene som vanlig pedagogikk setter. Den tilpassede opplæringen som læreren skal gi favner således tilpasning innen pedagogiske kontekster. Emnet inneholder også en komponent i fagspesifikk metode. Denne komponenten gir innblikk i kvalitative og kvantitative forskningsmetoder i møte med det pedagogiske fagfeltet.

Emnet er et valgemne for de som ønsker å skrive sin masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk.


Les mer om Å studere skolens pedagogiske praksiser
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Hans Erik Bugge
Sosial og emosjonell sårbarhet År 5 / Semester 9

Emnet skal gi forståelse av hvilke forhold som kan bidra til emosjonell og sosial sårbarhet, kjennetegn hos sårbare barn og unge, samt hvordan skolen kan tilrettelegge et best mulig læringsmiljø for disse.

Emnet er et valgemne for de som ønsker å skrive sin masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk.


Les mer om Sosial og emosjonell sårbarhet
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby
Lese- og skrivevansker År 5 / Semester 9

Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur, som i neste omgang er avgjørende for både læring, opplevelser, sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Vansker med lesing kan ha konsekvenser for motivasjon, innsats og læring i skolen, og lese- og skrivevansker er en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen. I dette emnet står forebygging av lese- og skrivevansker, kartlegging og tiltak sentralt. Tilleggsvansker som ofte opptrer sammen med lese- og skrivevansker vil også bli behandlet.

Emnet er et valgemne for de som ønsker å skrive sin masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk.


Les mer om Lese- og skrivevansker
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kjersti Lundetræ
Velg fordypningsfag
Engelsk
Kritisk kulturell literacy i engelskundervisningen. År 4 / Semester 7

Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Silje Henriette Amalia Normand
Mellomspråkspragmatikk i et utviklingsperspektiv År 4 / Semester 8

The course builds on the knowledge and skills students have acquired in English Linguistics for Teachers and English Teaching Methodology 1 and 2.

Pragmatics can be informally defined as "the study of how-to-say-what-to-whom-when" (Bardovi-Harlig 2013:68) and interlanguage pragmatics studies how learners of a foreign or second language (L2) master the skill of using language to communicate appropriately in different social contexts. The course aims to introduce the major concepts and research findings related to pragmatic development in English in foreign and second language contexts. The topics to be covered include theories of L2 pragmatic development, development of various pragmatics features, such as speech act comprehension and production, formulaic language, computer-mediated communication, and the role of instruction in pragmatics development. Special attention will be devoted to research methodology in the field of second language acquisition in general and interlanguage pragmatics in particular, with a specific focus on research with young learners. The students will be expected to conduct a small-scale group research study in order to demonstrate their understanding of relevant topics and research approaches within interlanguage pragmatics as well as their ability to report their research findings in the form of a Lesson study project. The course will aim to provide opportunities for students to do their teaching practice and conduct their research at a partner university abroad.


Les mer om Mellomspråkspragmatikk i et utviklingsperspektiv
Studiepoeng: 15
Course teacher:
Deborah Lynn Sorton Larssen
Kroppsøving
Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving År 4 / Semester 7

Innholdet sentreres rundt tre tema:

  • Legitimering av kroppsøvingsfaget og drøfting av læreplaner i kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfagets tradisjoner og innhold som begrensninger og muligheter for undervisning og læring vil være sentralt.
  • Læreres undervisningskunnskap (PCK). Intervjuer av kroppsøvingslærere og elever
  • Hvordan arbeide forskningsbasert med undervisning gjennom Lesson Study


Les mer om Lærerens undervisningskunnskap i kroppsøving

Studiepoeng: 15
Faglærer:
Silje Eikanger Kvalø
Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget År 4 / Semester 8

Fagdidaktikk i kroppsøving

Observasjon av egen og andres kroppsøvingstimer

Bruk av spørreskjema for måling av læringsutbytte og læringsklima

Måle intensitetsnivå i undervisningsopplegg

Eksperimentere kreativt med ulike aktiviteter og læringsstrategier


Les mer om Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i kroppsøvingsfaget
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Shaher Ahmmad Ibrahim Shalfawi
Matematikk
Matematiske metoder (5.-10.trinn) År 4 / Semester 7

Dette emnet introduserer sentrale elementer relatert til det å kunne trekke slutninger i matematikk.

  • Matematisk språk og symbolbruk, begrepsdanning.
  • Mengdelære. Logikk
  • Formulering av matematiske utsagn, nødvendige og tilstrekkelige betingelser.
  • Betydningen av eksempler i vurdering av gyldigheten til matematiske utsagn.
  • Ulike metoder og former for matematiske bevis, herunder slike som visuelle, direkte, indirekte, ad absurdum, ved inspeksjon og induksjonsbevis.
  • Analyse og kritikk av presisjon i tekst.

Det er en målsetting at emnet i vesentlig grad skal undervises basert på problem og problemoppgaver. Studentene skal engasjeres i bevisføring som gir mening for dem, og som i hovedsak er relatert til matematiske tema som er familiære.


Les mer om Matematiske metoder (5.-10.trinn)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Cato Tveit
Undervisningskunnskap i matematikk År 4 / Semester 8
Emnet har fokus på matematisk tenkning, og hvordan metaaspekt relatert til slik tenkning danner et utgangspunkt for teorier om læring av matematikk. Det praktiske utgangspunktet er en tilnærming gjennom problemløsning. Det vil arbeides med ulike kategorier av problem, inkludert problem fra historien som har hatt betydning for dagens tilnærming til matematikk. I emnet vil det være et fokus på teorier om undervisningskunnskap i matematikk, bakgrunnen for teorier om dette og nyere norsk forskning på dette feltet. I denne sammenheng vil man også se på kvantitative og kvalitative forskningsmetoder i forhold til matematikkundervisning. Problemløsning er et sentralt område og her vil studentene utvikle en viktig del av sin undervisningskunnskap i matematikk ved selv å arbeide med å løse matematiske problemer og reflektere over prosessen. I tilknytning til praksis vil studentene få inngående kjennskap til hvordan en kan utvikle undervisningskunnskap i matematikk gjennom systematisk samarbeidslæring i Lesson Study. 
Les mer om Undervisningskunnskap i matematikk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Raymond Bjuland
Norsk
Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder År 4 / Semester 7
Emnet «Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder» tar for seg politiske føringer for faget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter dette til fagets utvikling. Faget og fagdidaktikken blir samtidig sett i lys av vide samfunnskontekster. Emnet tematiserer hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold som har former norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og arbeidsmåter, fram til og med dagens literacy-orientering og kritiske danningsteori. Emnet utvikler videre studentens kompetanse for arbeid med norskfaglige kjerneelement, og relaterer disse til de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. Emnet forbinder det norskfaglige med humanioras vitenskapelige metoder, med vekt på literacy. Emnet kvalifiserer studenten for norskfaglig forskning ut fra egne profesjonserfaringer, men bygger samtidig en bredere «forsknings-literacy» for forståelse, kritisk vurdering og bruk av profesjonsrelevant forskning.
Les mer om Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Åsmund Lillevik Gjære
Saktekster (5.-10.) År 4 / Semester 8
Sentralt i emnet står saktekstens uttrykksformer og funksjoner i ulike tekstkulturer, inkludert i skolen som institusjon og i lærerutdanningen. Med utgangspunkt i et dialogisk perspektiv og teorier om literacy, skal studentene arbeide med et bredt utvalg tekster og teksttyper, med særlig blikk for tekster på de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. Studiet drøfter skriveteori, tekstteori og diskursteori knyttet til saktekster - både funksjonelle og mer litterære. Også perspektiv som kan problematisere en slik klassifisering blir diskutert, og utforsket gjennom studentens egen literacy-praksis og praksis-erfaring. Spørsmål knyttet til teksters intensjon og kvalitet blir brukt som inngang til forståelse av saktekstens struktur og retorikk, også studentenes egne tekster. Bruken av vurderingskriterier vil også bli belyst og drøftet, både som fenomen og i arbeid med norskfagets tekster.
Les mer om Saktekster (5.-10.)
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Magne Ivar Drangeid
Samfunnsfag
Historiebruk: Fortiden i nåtiden År 4 / Semester 7
I dette emnet er vi opptatt av hvordan mennesker gjennom historien har brukt historie og forsøkt å forme det kollektive minnet. Vi ser på hvordan bruken av fortiden har blitt påvirket av makt- og samfunnsforhold i samtiden, og hvordan den har vært med på å forme fremtiden.
Les mer om Historiebruk: Fortiden i nåtiden
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ketil Knutsen
Menneskerettigheter for lærere År 4 / Semester 8

Globaliseringsprosessen, migrasjon, og vestlig sekularisering bidrar til å gjøre spørsmål om menneskerettigheter svært aktuelt. Emnet i menneskerettigheter er spesielt innrettet med tanke på fremtidige lærere i barne- og ungdomsskolen. Menneskerettigheter som har betydning for identitet og integrasjon blir vektlagt.

Menneskerettighetene blir belyst fra forskjellige ståsteder og akademiske disipliner. Debatter om menneskerettighetsbrudd som omhandler elever, foreldre, lærere, skoler og pensum blir spesielt belyst. Det samme gjelder saker som omhandler identitetsspørsmål. Hvordan integrering i skolen og samfunnet ellers kan kobles til menneskerettigheter blir diskutert. Emnet vektlegger i sin tverrfaglige tilnærming rettighetsdiskusjoner hvor ulike menneskerettigheter kan komme i konflikt med hverandre. 


Les mer om Menneskerettigheter for lærere
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ketil Fred Hansen

Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.