MENY

Hvor farlig er det å kjøre i en tunnel? 

Samme dag som den første salven ble avfyrt i byggingen av Rogfast, holdt professor Ove Njå et foredrag om hvordan man kan måle hvor farlige tunneler kan være.

Bil i tunnel Professor Ove Njå er opptatt av å sikre oss mot usannsynlige, men potensielt livsfarlige hendelser i tunneler. Foto: lexihastra/iStock

Det var et dagsaktuelt tema som professor Ove Njå presenterte under den årlige Samfunnssikkerhetskonferansen på Universitetet i Stavanger (UiS) 4. januar. Han holdt et fordrag om hvordan man kan bruke sannsynlighetsbegrepet som et termometer for å måle hvor farlige tunneler potensielt kan være.

Det var nærmere 350 deltakere på konferansen, som ble arrangert for 15. gang i år. Blant foredragsholderne var Russland-ekspert Hans-Wilhelm Steinfeld, Geir Haagen Karlsen, oberstløytnant ved Forsvaret stabsskole og Jan Knudtzon Sommerfelt-Pettersen, kontreadmiral og sjef for Forsvarets sanitet samt flere forskere tilknyttet samfunnssikkerhetsmiljøet ved UiS. Deriblant Ove Njå.

Hva er sannsynligheten for en hendelse?

Det er stor aktivitet i tunnelbyggingen i regionen og alle tunneler skal risikoanalyseres. Vanlig praksis er at sannsynligheter for hendelser som truer tunnelsikkerheten angis. Det gjelder også svært sjeldne hendelser som alvorlige branner. De kan ha høye energimengder og avgi svært giftige gasser. Utfordringen er at vesentlig usikkerhet er involvert.

– Det er viktig å kunne sikre oss mot usannsynlige, men potensielt livsfarlige hendelser i tunneler, påpekte Njå. 

Men hvor farlig er det å kjøre i en tunnel? Selv eksperten Njå blir svar skyldig.

– I slike vurderinger er det alltid kunnskapen vi legger til grunn og den tilliten vi tillegger denne kunnskapen, som er avgjørende. Vi kan bruke sannsynlighetsbegrepet som et termometer for å måle hvor farlige tunneler potensielt kan være, forklarte Njå. 

– Satt veldig på spissen, så kan jeg hevde at sannsynligheten er 0,8 for at det i det neste året vil brenne i et stort kjøretøy i Byfjordtunnelen. Begrunnelsen for det ville jeg knytte til utvikling i regeltøyninger i tungbilnæringen som gir grunn til bekymring, sa Njå og la til:

– Statens Vegvesen, for eksempel, vil ha en annen forståelse av risiko. De vil begrunne sin risikovurdering i de siste 8 årenes statistikk. I den perioden har vi ikke hatt alvorlige branner i Byfjordtunnelen, og basert på en generalisert vurdering kan de hevde at sannsynligheten er mindre enn 0,01. 

– Alt er avhengig av vår forståelse av risiko og kunnskapen som brukes, sa Njå.

Vet for lite om kjøretøy og brannutvikling

Njå påpekte at risiko handler om å se framover og dermed er det alltid noens vurderinger vi er avhengige av. Ved å bruke observasjoner og statistikk, vil vi kunne få en indikasjon på om det vil skje noe i en bestemt tunnel.

– Men, vi vet for eksempel for lite om kjøretøyene som bruker tunnelene, vi vet lite om brannutvikling i tunge kjøretøy, og vi vet for lite om røykgassene og giftigheten av disse. Det er ikke mulig å finne det sanne sikkerhetsnivået, forklarte han.

Njå holdt fram at samfunnet bør se på dette som kunnskapsbygging, hvor vi må heve kompetansen blant brukere av tunneler, brann- og redningstjenesten, tunneleiere og vegmyndighetene. 

Millioner til robotikk og tunellsikkerhet

I desember 2017 ble det klart at Forskningsrådet har innvilget to av sju Kapasitetsløft-søknader til UiS. Midlene utløser ytterligere midler fra Fylkeskommunen, næringslivet og UiS. Prosjektet «Kompetanseløft tunnelsikkerhet» ble tildelt 5,8 millioner kroner fra Forskningsrådet og ledes av Ove Njå.

Det andre prosjektet som fikk midler, er Forskningsnettverket for miljøvennlig energi som fikk 10 millioner til grønne bygg og bydeler

I tunnelprosjektet ønsker Njå å jobbe videre med innovasjon innenfor tunnelsikkerhetsområdet. Han vil kombinere trafikksikkerhetsforskning med IKT- og innovasjonsforskning for å utvikle bedre og sikrere tunneler.

Prosjektet er i samarbeid med Norwegian Tunnel Safety Cluster, og vil rette seg mot entreprenører og underleverandører som bygger, vedlikeholder og drifter tuneller, og er svært relevant for de lange tunellutbyggingene på Vestlandet.

Senteret skal blant annet jobbe med IKT og løsninger for robotikk og automatikk, tunellsikkerhet og systemkrav i sammensatte tunellsikkerhetsprosjekter. Rogaland fylkeskommune bidrar også med finansiering.

Tekst og foto: Mari Løvås

Professor Ove Njå i mingleområdet utenfor konferansesalen

Ove Njå i mingleområdet utenfor konferansesalen.