MENY

Esben Olesen

Esben Olesen er doktorgradskandidat ved Nord universitet hvor han forsker på hvordan velferdsstaten styrer og forvalter unge voksne med psykiske problemer.

Blant ’unge voksne’ er psykiske problemer hovedårsaken til marginalisering i Norge. Marginaliseringen ses særlig ved at disse unge, i langt større grad enn resten av befolkningen, ikke fullfører en utdannelse på høyere nivå enn grunnskolen, og ikke oppnår en fast og varig tilknytning til arbeidsmarkedet. "Jeg er grundlæggende interesseret i at undersøge hvordan en ambitiøs velfærdsstat som den norske forholder sig til denne problematik, og hvordan den har valgt at styrer dette grundlæggende velfærdsproblem", uttaler Olesen.

Prosjektets forskningsspørsmål lyder: Hvilke forvaltningsstrategier og indre logikker benytter velferdsinstitusjoner når de skal ivareta unge med psykiske problemer, og hvordan påvirker denne styring de utsatte unges forståelse av deres situasjon og utfordringer i forhold til deres daglige psykiske problemer?

For å belyse dette har Olesen valgt å gjennomføre en kvalitativ studie hvor han benytter intervjuer, observasjoner, samtaler, selv-filming og tekstanalyser i dataproduksjonen.

Det teoretiske perspektivet som benyttes i analysearbeidet er overordnet inspirert av to teoretiske retninger, som begge har produsert analytiske verktøy som på hvert sitt analytiske nivå kan brukes til å avdekke styrings-relasjoner i den moderne liberale velferdsstat. Med inspirasjon fra Michel Foucaults begreper om ’governmentality’ ser Olesen på hvordan styringsteknikker og prinsipper både påvirker befolkningen som en helhet, samtidig med at de påvirker oppførselen (conduct) av individuelle personer gjennom selv-ledelse. Han kombinerer dette med et institusjonelt etnografisk perspektiv, med særlig vekt på hvordan dette perspektivet ser på formaliserte institusjonelle ’tekster’ (skjemaer, dokumenter m.m.) og hvordan disse fungerer som helt konkrete styringsrelasjoner i den moderne velferdsstat, hvor ’tekstene’ i seg selv utgjør maktrelasjoner.

For tiden prøver Esben å ferdigstille en artikkel som viser hvordan førstelinje-personalet i forskjellige velferdsinstanser har vanskelig for å yte bruker-sentrert omsorg i forhold til unge voksne med psykiske problemer. Grunnen til dette er blant annet å finne i det fragmenterte servicesystemet og ikke minst i en grunnleggende profesjonell attitude, hvor profesjonelt personale ekskluderer deres private, eller personlige, identitet i møte med de unge brukerne. Dermed oppstår det en institusjonalisert relasjon mellom den profesjonelle og de unge, som de unge brukerne opplever som en umyndiggjørende makt-relasjon.