MENY

Sammenhengen mellom språkmiljøet i småbarnsavdelingen og barns språkutvikling

Det er en sammenheng mellom kvaliteten språkmiljøet i småbarnsavdelingen barn går på frem til de er tre år, og hvor stort ordforråd de har når de fyller fem. Det viser en ny doktorgrad.

20. desember disputerer Joakim Evensen Hansen ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, UiS, med avhandlingen Educational language practices and language development in Early Childhood Education and Care. Avhandlingen er en del av GoBan-prosjektet.

Avhandlingen viser at det er en sammenheng mellom kvaliteten språkmiljøet i småbarnsavdelingen barn går på frem til de er tre år, og hvor stort ordforråd de har når de fyller fem.

Viser viktigheten av kvalitet i småbarnsavdelingene

Hvor mange ord barnet kan, har betydning for muligheten til å delta i lek og andre aktiviteter i barnehagen. Et godt ordforråd i barnehageårene og ved skolestart legger også grunnlag når vi skal lære å lese, og har betydning for hvordan vi mestrer skole og utdanning.

– Når vi ser denne tydelige sammenhengen mellom et godt tidlig språkmiljø og god vokabularutvikling, viser det at arbeidet som gjøres på småbarnsavdelingene er veldig viktig for barns språkutvikling, sier Hansen.

I studien har Hansen undersøkt språkutviklingen til over 1100 barn i 206 barnehager over hele Norge. Han har undersøkt hvordan ordforrådet til barna i studien utviklet seg fra de var 3 og 5 år, og sett dette i sammenheng med kvaliteten på språkmiljøet i småbarnsavdelingene barna gikk på. Dette har han vurdert ved hjelp av et internasjonalt kartleggingsverktøy som ser på i hvor stor grad de ansatte støtter barnas språkforståelse og bruk av språket.

Godt språkmiljø med bevisste ansatte

For å finne ut mer av hva som kjennetegner barnehager med høy kvalitet på språkmiljøet, så Hansen nærmere på 4 avdelinger som skåret spesielt høyt i kartleggingen av språkmiljøet.

– De ansatte i de gode avdelingene er bevisste sin egen rolle i å støtte barnets språkutvikling, og peker på at det er viktig at de har kunnskap om barns språk og språkutvikling. De beskriver forskjellige strategier i språkarbeidet, for eksempel forteller de at de er bevisste på vokabular og begrepsutvikling, de legger opp til utvidede samtaler og forteller historier. Samtidig legger de vekt på at det er barnas initiativ og interesser som skal stå i sentrum, både når de planlegger tema for prosjekter og i samtaler i løpet av dagen, forklarer han.

Rikt språk og samtaler

Videoobservasjoner fra avdelingene viste at språkmiljøet i disse avdelingene er på linje med det forskningen viser er positivt for barns språkutvikling. De ansatte er aktivt deltakende i samtalene med barna. De bruker et rik språk, og bruker konkrete ord på objekter, i stedet for «den» eller «det».

Viktig med kunnskap om de yngste barnehagebarna

I dag går over 80 % av 1-2-åringer i barnehage, fra under halvparten for bare 15 år siden.

– Denne studien viser at språkarbeidet som gjøres på avdelingene med de yngste barna er veldig viktig. Den viser at barn trenger kunnskapsrike, aktive og engasjerte voksne som er klar over sin egen betydning i å bidra til barnas utvikling og læring, og som går inn i hverdagsaktivitetene og jobber aktivt med språket, sier Hansen. 

Velkommen til disputas

Alle interesserte ønskes velkommen til disputas og prøveforelesning.

Tid: Torsdag 20.12.2018 kl 09.15 (prøveforelesning) og 11.00 (disputas)
Sted: Arne Rettedals hus, Auditoriom Ø-110, UiS
Tema for prøveforelesning: Gjør rede for og drøft studier av sammenhenger mellom språk og kjønn i barnehagealderen

Bedømmelseskomité:
1) Professor Vibeke Grøver, Institutt for pedagogikk, UiO
2) Professor Bente Jensen, DPU, Aarhus Universitet
3) Postdoktor Ove Bergersen, IBU, UiS

Hovedveileder: Professor Marit Alvestad IBU, UiS
Medveileder: Lars Gulbrandsen, NOVA

Kunngjøring for disputas.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Joakim Evensen Hansen

Joakim Evensen Hansen disputerer for ph.d. 20. desember